Ble det et klimavalg eller ei? De fire «grønneste» partiene MDG, Rødt, SV og Venstre gikk fram fra 16 % til 20,8 % og er nå for første gang i et stortingsvalg større enn Høyre, som fikk 20,4 %. De andre partiene har også blitt markert grønnere i sine budskap.

En grønn-grå politisk akse på tvers av den rød-blåe

Alt dette passer med hypotesen om at det politiske landskapet ikke lenger kan reduseres til en rød-blå akse. En grønn-grå akse som går på tvers av den rød-blåe, blir stadig viktigere i det politiske landskapet. Alle vi i den grønne enden av det spektret tar utgangspunkt i at samfunnet er på kollisjonskurs med de økologiske og menneskelige grensene naturen setter for oss. Om vi ikke tar ansvar for det, er det vår egen frihet vi truer. Da blir ikke det viktigste spørsmålet mer eller mindre skatt, men hvor vi vil føre samfunnet når vi har «eti og drekki nok», som Thorbjørn Berntsen uttrykte det. Hva er et bedre liv da?

Den grønn-gråe konfliktlinjen går mellom de som setter systemet i sentrum og de som setter menneskene i sentrum, mellom de som finner meningsfull frihet i å kunne endre kurs for å ta ansvar for framtidige generasjoner, og de som fornekter det samme ansvaret, for å beholde sin illusoriske forbruksfrihet.

Den grønne enden av aksen tør å ta spørsmålet «hva er vi her for?» inn i politikken. Den tør å spørre hva frihet og ansvar bør bety i vår tid. I det ligger muligheter for en fornyelse av demokratiet samtidig som det utgjør en risiko for at det blir vanskeligere å finne felles grunn. Om ikke alle ønsker «mer kake» eller kaka ikke kan vokse, hvordan skal man da overkomme motsetninger?

Arenaen som mangler

Problemet er at det mangler arenaer for å samle de som mener at den grønn-gråe politiske aksen er den viktigste, og som vil utvikle politikk basert på det: Et sted der man kan snakke med innestemme mellom f.eks. Rødt- og KrF-sympatisører. Arenaer som samler grønne politikere på tvers av partigrenser, er nødvendig for å unngå at de i framtida ender med å kaste grove beskyldninger mot hverandre, slik vi så i valgkampen sist. Og nettopp fordi de grønneste politikerne kommer fra ulike politiske idétradisjoner, ligger det et stort potensial i den grønne politiske leiren for å kunne smelte dem sammen på måter som passer for vår tid.
Ikke bare er det et stort potensial i å skape en slik grønn politisk arena.

Det er også en nødvendighet: Om den grønne politiske leiren skal bli en virkelig politisk kraft – og ikke fortsette å splittes mellom høyre og venstre – da kan ikke grønn politikk bare handle om det som klassifiseres som klima- og miljøpolitikk, men må også handle om bl.a. helse-, skole- og finanspolitikk. Den må være fundert i sin egen forståelse av bl.a. frihet og ansvar. Arbeiderbevegelsen brydde seg om mer enn tariffavtaler. På samme måte må den grønne bevegelsen bry seg om mer enn CO2-avgifter.

Dette er prosjektet for den grønne og partipolitisk uavhengige Tankesmia Pan: Bidra til å forme helhetlig grønt politisk tankegods. Til grunn for dette vil vi legge naturens tålegrenser, økologisk tankegang, sosial rettferdighet, ikkevold, grasrotdemokrati og respekt for mangfold. Tankesmia er åpen for alle som ønsker å være med på dette premisset, uavhengig av partitilknytning.

Gjøre det som miljøbevegelsen ikke kan gjøre

Med dette tar vi et steg videre fra nettidsskriftet Pan, som vi startet i august 2018, som nettmagasinet Harvests arena for politisk debatt. Siden den gang har vi publisert omkring 600 artikler, som er blitt lest over én million ganger. Omkring 300 skribenter har bidratt. Pan har gått i dybden på temaer som bl.a. vindkraft og annen utbygging i natur, biodrivstoffpolitikk, sirkulær økonomi og oljefondet. Vi har startet politiske debatter om helsevesen, skole og landbruk fra et helhetlig grønt perspektiv.

Vi bygger på dette når vi nå altså tar steget fullt ut for å bli den grønne Tankesmia Pan. Med det vil vi komplettere de dyktige norske miljøorganisasjonene på to måter:

For det første skal Tankesmia Pan bry seg om sakene de ikke løfter, men som er strategisk viktige for et virkelig grønt skifte. Det kan være saker som til dels faller mellom stoler (f.eks. at det er mye dyrere og vanskeligere å bruke rettsvesenet for å forsvare natur og miljø enn i våre naboland), eller som ikke ennå har en grønn «etikett» (f.eks. demokratisk eierskap i næringslivet).

For det andre skal Tankesmia Pan bli den trygge arenaen der den grønne leiren kan være «djevelens advokat» overfor hverandre og gjøre politikkforslagene best mulig før de lanseres. Ett eksempel er momsfritak for reparasjoner – som er blitt det tydeligste politiske forslaget for å hjelpe reparatørene: Pans artikkelserie høsten 2020 om sirkulær økonomi løftet fram at det finnes atskillig mer målrettede grep for å få til det.

For å få til en slik grønn tankesmie trengs både ideer, tid og penger. Har du noe du vil bidra med? Uansett om du er privatperson eller representerer en organisasjon, ta kontakt på e-post eller studér nettsidene!