Arne Øgaard (Foto: Stig Weston)

For mennesker i Gaza, Ukraina, Grønland, Canada og Panama skaper dette uro. For innvandrere uten oppholdstillatelse og også akademikere i USA har konsekvensene alt blitt dramatiske. Millioner av mennesker som til nå har fått hjelp av USAID er i ferd med å dø av sult og sykdom, og nordmenn har begynt å tvile på at NATO vil beskytte mot Putins galskap.

Det er mye som ser ut til å gå i feil retning, men vi lever fortsatt i det privilegerte hjørne av verden. Kanskje vil noe av eksportindustrien få tollproblemer, men i forhold til andres lidelser, vil disse være ubetydelige.

Å leve i en usikker tid kan skape angst og uro også her. Ikke alle sover like godt. Men som en eldre dame sa. «Det er ikke alle bekymringer det blir noe av».

Å leve i en usikker tid kan også være vekkende. Det kan inspirere til økt bevissthet om hvordan vi kan ta bedre vare på de grunnleggende verdiene i samfunnet og hvordan vi kan arbeide mer aktivt for fred og rettferdighet.

Vi kan fordype oss i spørsmål om hva det er å være et medmenneske og hvordan vi kan finne indre ro og styrke i vårt eget liv.

I mange land er ekstreme høyrekrefter på fremmarsj. Det er ikke nødvendigvis fordi mennesker er blitt mer onde, men ofte fordi det er grupper som ikke er blitt tilstrekkelig ivaretatt av det politiske systemet. Venstresidens ord om solidaritet og likeverd har ikke fått tilstrekkelige praktiske konsekvenser. Miljøpartiene har heller ikke nådd frem. Noe som kanskje kan skyldes mangel på en helhetlig samfunnsforståelse?

Mange opplever det politiske spekteret som preget av markeringsbehov og mangelfull virkelighetsforståelse. De fleste partier og offentlige autoriteter mangler også dypere forståelse av hva det innebærer å være et menneske blant mennesker.

I stedet for å synke ned i apati og opplevelse av meningsløshet har vi mulighet til å engasjere oss i spørsmålet om hva som skal til for å skape en bedre verden. Vi kan løsrive oss fra skjermene og møtes til konstruktive samtaler. Men det kan ikke bli bare prat. Vi må også se oss om etter områder hvor vi kan gjøre en praktisk innsats. Om hver enkelt oppgave er liten, kan det bli stort hvis mange tar fatt.

Vi kan kjempe mot alt som vil lamme oss med frykt og angst og heller søke det som kan gi indre styrke. Mye kan virke håpløst, men etter min erfaring kan mye bevege seg i riktig retning hvis vi gjør så godt vi kan.