Nr. 2013/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Arne Øgaard

Våre afrikanske søsken

Arne Øgaard

Over 300 druknet ved Lampedusa. I ørkenen fant de barnefamilier som døde av tørst da fraktebilen deres hadde brutt sammen. I London har fattige afrikanere falt ned fra himmelen. De hadde skjult seg i hjulbrønnene på fly fra Angola uten å vite hvilken ekstrem kulde og oksygenmangel som var i vente. I det flyene slo ut hjulene før landing falt de døde ut.

Dette er bare noen av de nesten daglige hendelsene om afrikanere på flukt fra krig og fattigdom. Mange blir stoppet før de risikerer livet, de blir sendt tilbake med tap av surt oppsparte og dyrt lånte midler. Det rapporteres at økonomien i flere afrikanske land er i bedring, at mye positivt skjer og at fedme er blitt et problem i enkelte områder, men det er åpenbart mange som ennå ikke har fått del i noen nyutvikling.

Vi har alle et medansvar for det som skjer i Afrika, både som medmennesker og som beboere i en verdensdel som gjennom århundreder har beriket seg på det afrikanske kontinentet. Selv Danmark-Norge tjente penger på slavehandel, og når de store europeiske landene hentet store inntekter fra koloniene, strømmet det også penger over til oss. Koloniene ble avviklet under lite ærerike og kaotiske omstendigheter hvor alt lå til rette for interne kriger om makt og ressurser. I noen områder er det fortsatt kamper.

Der det endelig ble fred, rykket etter hvert de multinasjonale selskapene inn og beriket seg på afrikanske ressurser, mens de fastboende ofte ble sittende igjen med forurensing og liten avkastning. Forbrukere med lite kunnskaper ble også lurt til å kjøpe helseskadelige produkter. Eksemplene på utbyttingen av Afrika er mange, og norske bedrifter henter fremdeles større fortjeneste ut av landet enn vi gir tilbake i u-hjelp. Eksportsubsidier fra USA og EU og billige kinesiske produkter har hemmet utviklingen av lokale økonomier i Afrika, og det samme har IMF og Verdensbankens krav om tollfrihet og nedlegging av statlig virksomhet.

U-hjelp fra den rike verden har ofte vært mislykket. Den har vært for preget av vestlig tenkesett og har manglet innsikt i lokale forhold. Det finnes utvilsomt også mange eksempler på vellykkede prosjekter, men det er åpenbart ikke så lett å endre utviklingen som vi en gang trodde.

I en slik situasjon vil alle små tiltak ha betydning. De ‘redder ikke verden’, men det at noen flere av våre medmennesker får et noe bedre liv er langt bedre enn at ingen får det. Spesielt viktige er tiltak som virker stimulerende på den lokale økonomien. Et godt eksempel er borgerlønnsprosjektet i Namibia, som vi omtalte i forrige Pengevirke.

Å ta inn over seg de mange lidelsene og utfordringene på det afrikanske kontinent er neppe mulig, men å finne hjelpetiltak hvor vi alle kan bidra både gjennom rettferdig handel og direkte gaver er ganske lett.

„Vi har alle et medansvar for det som skjer i Afrika både som medmennesker og som beboere i en verdensdel som gjennom århundreder har beriket seg på det afrikanske kontinentet.“