Valgdebatten har på ny satt lys på egoismen innen markedsøkonomien, og fra grønn side spørres det etter en behovsstyrt- og kooperativ økonomi.

I de næringsøkonomiske prosessene må vi forholde oss til både reale og økonomiske verdier. Om du er sulten utgjør brød en real verdi for deg. Det reale objektet brød kan tilfredsstille ditt behov for mat. Har du flere brød enn du behøver, er du baker og vil selge. Da vurder du hva du skal forlange i bytte, den økonomiske verdien av brødet.

Et objekts realverdi oppstår ut fra forventningen om objektets behovsdekkende funksjon. Økonomisk verdi derimot oppstår ikke ut fra hva objektet skal brukes til, men at det kan omsettes. Motivet for våre handlinger kommer alltid an på vår verdiopplevelse av det handlingen skal skape eller opprettholde. Er det så de reale eller økonomiske verdiene som motiverer aktørene i den næringsøkonomiske prosessen? Begge deler, men vi kan se at aktørens rolle blir avgjørende for hvilken verdi som blir den dominerende. For forbrukeren er den reale verdien det primære. Såfremt produktet dekker et behov og kan betales, er prisen av underordnet betydning. Omsetter derimot må selge produktet videre. Hans interesse må rette seg mot differansen mellom pris på innkjøp og videresalg. Profitten, de økonomiske verdiene, blir det motiverende. Produsenten vil måtte forholde seg til begge verdiene.

En sunn balanse mellom de tre aktørene kan oppnås gjennom en assosiativ organisering av næringslivet, en kooperasjon som omfatter alle tre ledd, et verdisamvirke, som til forskjell fra markedsøkonomien setter de reale og de økonomiske verdiene i riktig relasjon til hverandre. Slik kan en behovs- og kooperativ økonomi skapes: Verdisamvirke er en assosiasjon, et forum for kommunikasjon og avtaler rundt aktuelle produkt. Formålet er forlik mellom interesser ut fra produksjons- og omsetningsleddene og interesser ut fra et forbrukerstandpunkt.

Som forbruker stiller jeg tre spørsmål mht. produktets realverdi.

1. Kvaliteten: Har produktet funksjonen jeg ønsker? Gir produktet meg mulighet til å gjennomføre det jeg anser som verdifullt i livet?
2. Natur og miljø: Hvilke konsekvenser har fremstillings- og fraktemåten?
3. Mellommenneskelige forhold: Er handelens verdiutveksling rettferdig?

Aktørene i både produksjons- og omsetnings- og i forbrukerleddet er klare over at en eller annen form for samhandling uansett vil måtte finne sted. Enighet rundt hvordan produksjon, transport og prissetting skal foregå trenger derfor ikke bli særlig problematisk når partene først har kommet på talefot med hverandre.

Kommunikasjon om et produkt vil kunne føre til større gjensidig bevissthet rundt de praktiske og økonomiske forhold ved produksjon og handel og om rådende verdioppfatninger. Derfor vil partene kunne inngå avtaler om produksjons -, produkt- og distribusjonskvaliteter og rettferdige førstehåndspriser ut fra standpunktene de representerer.

Produkter fremstilt i samsvar med slike avtaler kan merkes med Verdisamvirkets eget kvalitetsmerke på lik linje med dagens Svanemerke. Slik vil interesserte forbrukere kunne gjenkjenne produktene. Ved hjelp av Verdisamvirke blir forbrukerinteresser premissgivende for produksjon, omsetning og forbruk av de aktuelle varene.

Verdisamvirke muliggjør at produksjon, omsetning og forbruk kan gjennomføres med minst mulig belastning av natur og miljø og under rettferdige forhold. Ut fra forbrukernes ønsker vil produsentene kunne skape verdier mennesker har behov for. Produksjonsmåten og produktene vil derved bli av best mulig kvalitet. Slik kan vi kan for eksempel få en slutt på at produkter bevisst lages med kort levetid, slik vi har sett innen for eksempel hvitevare-handelen. Og omsetningsleddet vil kunne distribuere og omsette varene gjennom rettferdig handel.