Kardinalspørsmålet i det økonomiske liv var tittelen på et foredrag Rudolf Steiner holdt den 30. november 1921 i Universitetets gamle festsal i Kristiania (Oslo). Han var invitert av Statsøkonomisk forening, (i dag Samfunnsøkonomisk), og etter foredraget var det bankett. Rudolf Steiner innledet med at han var kjent for å snakke om tilværelsens åndelige dimensjon, og at tilhørerne derfor kunne ha tenkt at han kom til å legge fram en utopisk fremtidsvisjon. Han forsikret at hans målsetting var det motsatte, nemlig å forholde seg til realitetene i det økonomiske livet. Skjønt dette bare kunne gjøres skissemessig i et enkelt foredrag. Han henviste til sine fem år som lærer ved Berliner Arbeiter-Bildungsschule hvor han var blitt godt kjent med arbeiderens livs- og arbeidsforhold og det fremmedgjørende i det moderne produksjonssystemet.

Men det var ikke enkelt å snakke til arbeiderne om økonomi fordi deres tenkning i for stor grad var fastlåst i marxistiske forestillinger. Et hovedpoeng hos Rudolf Steiner var at vi alle har lett for å bli fanget i abstrakte forestillinger. Han henviste til at både Bismarck på den ytterste høyresiden og Robespierre på ytterste venstre hadde understreket viktigheten av at samfunnet måtte skaffe ethvert friskt menneske et arbeid som de kan ernære seg av, sørge for at de syke og svake ble forsørget, og at også de gamle fikk et godt liv. Dette er ikke ulikt vår tids valgløfter.

Men ifølge Rudolf Steiner kan alle mennesker formulere slike målsettinger. Det vesentlige er hvordan vi er i stand til å gjennomføre dem i praksis. Han henviste også til sin bok «Kjernepunktene i det sosiale spørsmål» (siste norske utgave har tittel Tregrening). Men presiserte at dette ikke var noen ny ideologi, men et forsøk på å tenke ut fra realitetene, og at hans eksempler alltid kunne løses på andre måter.

Det han kalte kardinalspørsmålet i det økonomiske livet dreide seg om å finne den riktige balansen mellom åndsliv, rettsliv og næringsliv. Det han kalte åndsliv innebærer alt som omfatter menneskenes åndelige og fysiske evner. Skal vi trives og utvikles som mennesker, må vi ha full frihet til å utvikle våre evner og til å uttrykke våre tanker. I et samfunn må det imidlertid være visse regler for hva vi kan gjøre i praksis.

Disse reglene må fastsettes av rettslivet, og der må vi alle ha like mye å si. Vi er ulike, men likeverdige. Næringslivets oppgave er å sørge for produksjon og fordeling av varer og tjenester, og dette må skje i et samarbeid mellom produsenter, handelsledd og forbrukere slik at det kan skje ut fra fornuft og brorskapsånd i det Rudolf Steiner kaller assosiasjoner. I dette foredraget gikk ikke Rudolf Steiner grundig inn på parolene fra den franske revolusjon, men la mer vekt på å beskrive hvordan åndsliv, rettsliv og næringsliv på ulike måter samvirker i samfunnet.

Han pekte på at det å finne en riktig pris er en viktig oppgave for assosiasjonene, men at dette ikke er så enkelt i et samfunn med stor arbeidsdeling. Et av hans hovedpoeng var at jord, grunneiendom og kapital ikke må gjøres til handelsvare, men at disse må stilles til disposisjon for mennesker som kan utnytte disse ressursene på en best mulig måte ved hjelp av sine evner og talenter. Det vil si å utnytte disse ressursene til det beste for fellesskapet.

I dag kan vi godt si at vi vil stille disse ressursene til disposisjon for mennesker som i frihet viser ansvar for samfunnsutviklingen. Dette er også en grunnidé for Cultura Sparebank. Gjennom banken får vi mulighet til å stille det vi måtte ha av overskuddskapital til disposisjon for samfunnsnyttig og bærekraftig virksomhet.

Rudolf Steiners foredrag finnes i boken Åndserkjennelse og kulturfornyelse, som er en samling foredrag Rudolf Steiner holdt i Norge i 1921 (Antropos forlag 1994).