Folk flest er gode – en ny fortelling om menneskenaturen er til nå oversatt til over 40 språk. Det er en engasjerende, kunnskapsrik, oppløftende, underholdende og til tider oppsiktsvekkende bok. Den åpner med en beskrivelse av menneskehetens evolusjon og hvordan vi har utviklet oss fra å være primitive huleboere til der vi er i dag. Han bidrar med en rekke overraskende synspunkter. Han tar for seg faktiske forhold og hendelser vi alle kjenner til, men utdyper disse med nye fakta. Visste du for eksempel at under nærkontakter i mange av de store krigene har de fleste soldater ikke skutt for å drepe? De har skutt over hodet på fienden eller ikke skutt i det hele tatt. De har rett og slett ikke klart å ta livet av motstanderen.

Eller hva med de engelske og tyske soldatene som under 1. verdenskrig i 1914 feiret julaften sammen i bunkersen som venner? Der utvekslet de adresser og holdt kontakt med hverandre også etter krigens slutt. Massemedia gir i liten grad innsyn i alt det positive i verden og det gode i oss. Massemedias skjeve blikk fører ofte til en mistenkeliggjøring, som gjør at vi har lett for å tenke det verste om andre mennesker. Bregman skriver at skolebøkene gjør det samme ved å fokusere for mye på katastrofene. Om vi hadde lært mer om de medmenneskelige og positive hendelsene som oppsto under krigens gang, tror jeg vi ville tenkt bedre om hverandre.

Det onde er sterkere, men det er mer av det gode.

Temaet krig er bare en liten del av hva denne boken rommer. Bregman skriver også om verdens myter og oppdagelser. Han er opptatt av hvordan vi fungerer psykologisk og hvordan land styres. Bregman har oppsøkt vitner, og han har funnet fram til glemte rapporter og eksperimenter som skjedde under starten på sosialpsykologien. Merkverdige eksperimenter om hvordan vi oppfører oss i bestemte situasjoner og under press. Han skriver om forskjellige institusjoner og hvordan disse kan virke på en positiv og fordelaktig måte. Vi får et godt innsyn i hvordan makt fungerer, hvordan den har oppstått og måten makt virker på oss.

Demokratiet er viktig for vår medbestemmelse. Tillit og kontakt med andre er vesentlig for fred, men det tar tid å bygge. I boken blir også Norge nevnt. Vårt fengselssystem er annerledes, og det er blitt lagt merke til. Representanter fra utlandet har dratt lange veier for å studere våre fengsler. De blir overrasket over rehabiliteringen og den lave gjentakelsesraten.

Jevnlige små oppsummeringer av kapitlene gjør at leseren holder god oversikt og ikke mister tråden. Bregman kommer ofte med egne betraktninger, som er underbygget med uttalelser fra fagpersoner. Han undrer seg og stiller åpne spørsmål om hvordan innviklede situasjoner best kan løses.

Dette er en bok som anbefales for den nysgjerrige som vil forstå mer om den verden vi lever i og hvordan vi som menneskeart har klatret oss framover.