Nr. 2019/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Fem unge mennesker arbeider sammen om prosjekt i stort telt
Ånd og hånd

Hånd og ånd – og livspraksis

Kjell Helge Johansen / Fra prosjektet Ilmarinen. Foto: Henrik Thaulow.

«Det er hånden som er motoren i menneskets evolusjon, ikke hjernen», konkluderer Kjell Helge Johansen med i en masteroppgave han ble inspirert til å ta som godt voksen.

En god kollega i en steinerskole, Henrik Thaulow, inviterte meg til å overvære en presentasjon av hans masteroppgave på Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo. Det som skulle være et besøk for å vise en god venn en ære fikk overraskende konsekvenser.

Da det ble klappet etter fremføringen, gjorde jeg meg noen raske tanker om at dette var bra. En liten kjepphøy tanke snek seg inn og sa: «Dette kunne vel jeg selv også klare.»

Hos meg har det alltid vært kort vei fra hjerte til hånd, uten å ta runden via fornuften. Jeg reiste meg opp. Glemte å takke min gode venn; han var allikevel midtpunkt i en flokk som ville rose fremføringen hans, og gikk ned en etasje. Banket deretter på døren til skolens administrasjon og signerte en søknad til masterstudiet.

Vel ute på gårdsplassen når fornuften meg igjen og ber meg sette meg ned og ta en tenkepause på en benk. Den forklarer meg rolig at jeg ikke har søkt permisjon fra jobben min og at dette kommer til å koste både tid, penger og innsats. «Pluss!» sier fornuften med ettertrykk: «Du fyller snart 60 år. Hva med pensjonspoengene dine?»

Jeg ser fornuften i øynene og skjønner argumentasjonen, men føler plutselig en lykke! Dette er den muligheten jeg ikke har visst at jeg har ventet på. Dette vil jeg!

Fornuften sukker, og med livslang erfaring med meg, resignerer den og sier: «Vel, vel, det går vel bra denne gangen også. Men ikke si at du ikke ble advart.»

Studiene starter. Av alle ting finner jeg meg i godt, men ikke planlagt, selskap med min datter Runa, som skal til med sin lærerutdanning. På opptaksseremonien står vi arm i arm og blir immatrikulert samme dag. Vi graderes også sammen tre år etter. Kun 35 års forskjell på oss. Jeg undrer meg på hva hun tenkte …

Erfaringsforskning

Studiene var en stor glede. I møtet med alle mine medstudenter fra hele verden på masterkullet åpnes nye horisonter med kulturelt og faglig innhold. Det var en ubevisst drøm som gikk i oppfyllelse. Her kunne jeg prøve å finne kvintessensen av mine erfaringer. Opp mot et lys fra forskning innen pedagogikk og nevrologisk forskning kunne jeg formulere mine erfaringer og sette dem i en helt ny ramme. Ikke minst fikk jeg ‘syn for segn’ og forsto hva som var ekstrakten og resultatene av mine tidligere prosjekter.

Ting man tidligere hadde fornemmelsen og magefølelsen av ble til fakta.

Jeg forsket auto-etnografisk. Ikke helt stueren forskning blant hardbarkede positivister og materialister, men med solid tradisjon innen aksjonsforsk­ningsfeltet. Auto betyr selv og etnografisk er å finne de sosiale og kulturelle relasjonene dine handlinger står i.

I motsetning til biografisk forskning, som i større grad handler om det personlige.

Jeg hadde to erfaringskilder: Den ene var som steinerskolelærer i ca. 30 år og grunnlegger av steinerskolen på Rotvoll og den tilhørende Vidarskolen, som baserer seg på handverkspedagogikk. Den andre var et håndverksprosjekt som jeg gjorde, som heter Ilmarinenprosjektet, – Fra hånd til ånd.

Jeg var der inspirert av mine erfaringer i smiing på Steinerskolen på Rotvoll og min prosaoversettelse av det finske nasjonaleposet Kalevala (Kalevala fortalt for barn. Antropos. Oslo). Prosjektet var å etablere smiing som fag ved steinerskolene i Norden, og fjorten steinerskoler i Skandinavia fikk en periode med smie og pedagogiske foredrag, iblandet mytologi og musikk.

Masteroppgaven var et forsøk på å beskrive og finne den sammenhengen med nevrologisk og kognitiv utvikling og håndens ferdigheter, som jeg hadde erfart.

Hånden er motoren

Hovedfunnet kan beskrives enkelt, om enn litt slagordsaktig:

Det er hånden som er motoren i menneskets evolusjon, ikke hjernen. Hjernen er reaktiv og responderer og vokser ut fra håndens (og kroppens) erfaringer og krav om prosesserings-kapasitet. 

Skal man understøtte elevenes kognitive evner på en god måte, arbeider man kunstnerisk og praktisk med hånden og ikke bare intellektuelt.

Resultatene av disse konklusjonene var at drømmen om en skole basert på disse prinsippene ble født, og året etter ble Momo Waldorfskole startet i Trondheim. Undervisningen er håndverkspedagogisk og basert på tre søyler:

  1. Vi skal være forskningsbasert. Arbeidet skal hvile på moderne forskning og at vi skal være på høyde med vår tid.
  2. Vi skal være tradisjonsbasert. Vi skal være en steinerskole i ordets beste forstand og ta med 100 års erfaring og de idéer som Rudolf Steiner har lagt ned i Steinerskolebevegelsen. Herunder antroposofi.
  3. Vi skal være erfaringsbasert. Hver lærer kommer med sine egne erfaringer og kunnskaper, og vi skal ta vare på de initiativ og den kreativitet som bor i hver enkelt av dem.

For fokuset er hele tiden eleven. Du kan ikke hale tulipaner opp av jorden om våren. De har sine egne krefter og premisser med seg og må få ‘skyv’ på disse av skolen.

Momo Waldorfskole er i dag godt etablert med 16 elever og 11 ansatte med store og små stillinger. Vi tar i mot elever med behov for en praktisk hverdag for å kunne utvikle det beste i seg.

Som en av de mange initiativtakerne til Cultura Bank sin start for over 30 år siden ser jeg det som en selvfølge for Momo å ha alle økonomiske transaksjoner håndtert av samme bank. Vi arbeider i hver vår ende av samfunnsoppgaven og har felles visjoner for fremtiden.