Nr. 2019/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Tegnede illustrasjoner av redskaper vi bruker med hendene
Ånd og hånd

Ånd i hånd

Arne Øgaard

Forskjellen på ordene hånd og ånd er bare en bokstav. Ofte omtales de som motsetninger, men de kan være en enhet.

Jeg sitter ofte på toget og ser på mennesker, men de ser ikke meg. De møter ikke mitt blikk, men ser ned på mobiltelefonene eller små datamaskiner. Fingrene beveger seg oftest hyppig langs skjermene, tommelen hos de unge og pekefingeren hos de litt eldre. Mange er på vei til en jobb hvor de skal betjene et tastatur eller hjem hvor de skal trykke på en fjernkontroll. Bare de færreste kommer til å ha en utstrakt bruk av hele hånden.

Hånden er et særtrekk ved oss mennesker. Fingertuppene er blant våre mest følsomme organer, og vi kan beherske avanserte instrumenter både i musikk og teknologi. Men hele hånden har vært involvert i det meste som er skapt og særpreger menneskelig kultur. Hånden har skaffet oss kunnskap om verden og har gitt oss mange muligheter til å uttrykke oss. Et viktig spørsmål er hva som skjer med oss som mennesker hvis vi i stadig mindre grad benytter denne viktige siden av oss selv.

Nettbrettskolen

I dag uroer dette spørsmålet mange foreldre som sender sine barn til første klasse i skolen. Barna får ikke lenger utdelt blyant og skrivebok, men et nettbrett. Begeistrede skoleledere forteller om barn som lærer å lese raskt og som skriver lengre tekster. Selv guttene trives når de kan redigere på sine brett. Skeptikerne henviser til undersøkelser som viser at elevene husker mindre av det de skriver. Etter hvert lærer barna håndskrift, men det spørs i hvilken grad de kommer til å anvende den når de allerede er tilvendt skjermer og tastatur. De langsiktige konsekvensene av dette skoleeksperimentet vil vi først få innsikt i om 10 til 20 år.

Mange har stilt spørsmål om hvem som har igangsatt dette forsøket. Er det skoleledere som vil skryte av å være først i den teknologiske utviklingen, eller er det teknologiselskapene som presser på? De siste har lenge prøvd å skremme med at barn som ikke begynner tidlig med teknologi vil bli en underklasse av teknologiske sinker. Det begynner å bli lenge siden det var vanskelig å betjene en datamaskin. De fleste lærer raskt det de trenger, og teknologien blir stadig enklere å benytte. Nå har både småbarn og en papegøye klart å bestille varer via en smarthøytaler. Selskaper som Apple har tjent store penger på skolenes innkjøp av iPader.

 

Tegnede illustrasjoner av redskaper vi bruker med hendene

Papir har verdi

Det er i dag også spørsmål om den nye overklassen vil være de som kan legge fra seg mobiltelefonen og ta seg tid til å lese en utfordrende bok. Vi kan hente mye informasjon fra internett, men for å tilegne oss virkelig kunnskap må vi kunne fordype oss i lengre tekster. Noen av disse kan en også finne på nettet, men en norsk leseforsker, Anne Mangen, har kartlagt at leseforståelsen er langt bedre når vi leser på papir. Et annet tegn på manglende fordypningsevne både på skoler og universiteter, er de mange oppgavene som innleveres med stoff som er mer eller mindre direkte klippet fra internett.

Det stilles også spørsmål om økningen i psykiske problemer blant ungdom skyldes manglende virkelighetskontakt og at de i for liten grad har fått utvikle selvtillit gjennom å bruke hendene i praktisk og kunstnerisk arbeid. Selv har jeg registrert at elever som kommer fra gårder og som er vant til å ta i et tak i mange ulike arbeidsoppgaver, ofte fremhever seg både ved å se hva som må gjøres og hvordan de skal gjøre det.

Å lære å lese tidlig er ingen garanti for at en kommer til å lese mye når en blir eldre, snarere har en amerikansk undersøkelse påvist at unge som vokser opp med mye datateknologi kan utvikle en aversjon mot bøker.

I Steinerskolen er man opptatt av at bokstavene ikke bare skal være abstrakte symboler. Der innfører de skrivingen gjennom en kunstnerisk prosess. Ut fra fortellinger og malerier hentes bokstavene fram. Dermed ivaretar de barnas kreativitet og en opplevelse av helhet også i skriveopplæringen. Det legges vekt på å øve utholdenhet og fordypelse i arbeidsprosessen. Selv om det ikke er like lett å utvikle en vakker håndskrift, er det mange som opplever at de tenker på en annen måte når de skriver for hånd. Jeg registrerer stadig nye forfattere som skriver førstutkastet med penn.

Håndens renessanse

I en digitalisert og automatisert hverdag er det interessant å se hvordan mange velger å bruke hånden i fritiden. Å lage mat fra bunnen har mange kvaliteter, og en av dem er at vi får bruke hendene. Det samme gjelder det å dyrke sin egen mat, strikke sin egen genser eller utføre andre former for håndarbeid. Noen utdanner seg innen manuelle terapiformer. Selv tilhører jeg dem som opplever det avstressende å gjøre nødvendig husarbeid. Det å bruke hendene gir en opplevelse av mening som er vanskelig å forklare, men det bringer oss nærmere i kontakt både med verden og oss selv. Rudolf Steiner sier i et av sine foredrag at fysisk arbeid er «å plaske i ånd». Det er et utsagn en kan meditere over. Samtidig kan vi spørre oss hvem som skal ta hånd om fremtidsutviklingen hvis ingen lærer å bruke hendene.