Først og fremst blir man overveldet av mengden av skulpturer, den største samlingen i verden av skulpturer som er skapt av én kunstner. Mange blir provosert av de kraftfulle og nærmest idealiserte menneskene, men alle liker Sinnataggen og imponeres av den mektige monolitten. Ikke alle når fram til det imponerende livshjulet helt i enden av parken, og bare de færreste tar seg tid til en vandring gjennom labyrinten. Å oppdage eller oppleve en sammenheng i dette mylderet er ikke lett, men steinerskolelærer Lilleberta Sandved har gjennom et langt liv tatt seg tid til å utforske parken ut fra et esoterisk perspektiv, og hun ser et klart mønster.

Enhver stor kunstner kan ut fra inspirasjon og intuisjon komme til å skape noe som er større enn det han eller hun selv kan formulere i ord.

Enhver stor kunstner kan ut fra inspirasjon og intuisjon komme til å skape noe som er større enn det han eller hun selv kan formulere i ord. Slik kan det være også i dette tilfellet. Selv om Gustav Vigeland hadde en spirituell livsholdning, uttrykte han aldri noe om anleggets dypere ideer. Men han omtalte seg selv som en reinkarnert egypter og hadde en sterk opplevelse av at han hadde noe vesentlig å bidra med her på jorda. Han var et dypt religiøst menneske, men tok avstand fra samtidens kristendom fordi han aldri hadde møtt en kristen som var religiøs. Hans liv var ikke enkelt hverken på det ytre eller indre planet, og i bokas siste halvdel får vi et godt innblikk i de mange utfordringene han ble stilt ovenfor. Denne delen avsluttes med ordene «Så liten, men likevel så stor».

Det viktigste i boka er imidlertid hvordan Lilleberta Sandved viser oss detaljer i – og sammenhenger mellom – de ulike skulpturene. Livets mange polariteter fremvises her med dyp psykologisk og eksistensiell innsikt. Det å vandre i parken kan gi en økt bevissthet om livets mange utfordringer. Boka inspirerer til å utforske parken videre. Selv om kanskje ikke alle lesere vil samstemme i det esoteriske perspektivet er denne boka en god hjelp til det vi alle trenger, nemlig inspirasjon til å se og til å fordype oss i det vi ser.

Boka har engelsk tekst som går parallelt med den norske og mange flotte fotografier tatt av Gottfried Fjeldså.