Nr. 2019/3
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Portrett av Daria Sologub, lyst hår og iført blå jakke, utenfor boilgblokk.
Daria Sologub

Søppel til bekymring

Daria Sologub / Foto: Adobe Stock

Publisert: 26/09/2019

Daria Sologub er geoøkolog, opprinnelig fra Russland, nå bosatt i Norge. I sommer var hun på besøk i sin hjemby i Sibir og gjorde seg noen refleksjoner over miljøutfordringene.

Jeg har arbeidet lenge som økolog i Russland, og etter hvert har jeg forstått at for å kunne skape endring i en situasjon med økologiske problemer, må myndighetene og innbyggerne samarbeide. Myndighetene må utforme gode systemer, og innbyggerne må bidra til å opprettholde dem. Men slik er det dessverre ikke i Russland i dag.

Skog og søppel brenner

Det er sommer nå, og i min hjemby i Sibir er det nesten umulig å puste fordi søppelfyllinger og skog brenner. En av årsakene til at skogene brenner er at det ligger mengder med lett antennelig søppel der.

I Russland er avfallshåndtering et veldig krevende spørsmål. Det finnes søppeldeponier som strekker seg i mer enn hundre kilometer rundt russiske byer. Noen er lovlige, andre er ulovlige. Men enten de er lovlige eller ulovlige sprer de vond lukt og forurenser naturen. Men hvorfor er det slik? Hvorfor kan ikke russerne gjenvinne avfall slik som de gjør i de fleste land i Europa? Svaret er ganske enkelt – det handler om penger! Problemet er at så mange mennesker ikke ønsker å løse de økologiske problemene, de vil bare tjene penger på dem.

De fleste som har søppeldeponier er blitt rike ved å tjene penger på å plassere avfall på sine egne områder. For å få lov til å oppbevare avfall kreves det tillatelser og lisenser fra myndighetene, som er vanskelige å få hvis man ikke er i slekt med eller gode venner med en embetsmann. Mange søppeldeponier har ikke ledig plass, derfor setter eierne dem i brann for å få mer plass, selv om det er forbudt å brenne avfall i Russland. De skylder på uteliggere som bor og spiser på søppelfyllingene. Et annet problem er at enkelte transportselskaper som tar imot søppel ikke frakter det til et godkjent søppeldeponi, men dumper det i nærmeste skog, der det blir liggende i mange år.

Fra 2020 skal det innføres nye regler som forbyr å plassere søppel i søppeldeponier. Men det er ikke klart hvor man da skal gjøre av søppelet. Per i dag eksisterer det ikke systemer som kan prosessere så mye søppel.

Det finnes noen entusiaster som etablerer bedrifter der de kan gjenvinne polyetylen, papir og motorolje. De tar imot avfall fra både bedrifter, fabrikker og vanlige beboere. Dessverre er det for lite av dette, derfor tilbringer mesteparten av avfallet sitt andre liv på ulovlige søppelplasser.

Da jeg begynte å jobbe som miljøverningeniør på en fabrikk, var min hovedoppgave å skjule akilleshælene til fabrikken, slik at ingen skulle kunne bøtelegge dem for brudd på miljøvernlovene. Så i stedet for å beskytte naturen måtte jeg beskytte fabrikken mot bøter. Derfor etablerte jeg min egen bedrift, som arbeidet med å implementere miljøledelsessystem i fabrikker og bedrifter og utarbeidet dokumentasjon der jeg regnet ut utslipp og faregrenser for den enkelte bedrift. Naturen kan reparere seg selv hvis vi holder utslippene innenfor tålegrensene.

Skogen hogges

Skog i brannNå skjer det en aktiv nedhogging av skog i Sibir. Det var forøvrig nettopp på grunn av skogen jeg helt fra barndommen ønsket å bli økolog. Jeg husker fra jeg var barn at vi var på hytta, og plutselig kom en av naboene og sa at noen holdt på å hogge ned skogen vår. Mora mi og noen andre kvinner gikk ut for å beskytte skogen mot tjuvhogsten. En av mennene kastet øksen sin mot mora mi, og den fløy forbi henne og satte seg fast i et tre. Kvinnene ble skremt og løp bort. Men mennene fortsatte å hogge skogen. Da bestemte jeg meg for at jeg ville lære hvordan jeg kunne beskytte skogen mer effektivt, så slike forbrytere kunne få sin straff.

Dessverre fortsetter folk å hogge vår skog. En del av landområdene er solgt til kinesere, og de hogger trær i store mengder.

Litt om meg

I 2008 ble jeg ferdig utdannet geoøkolog fra Kemerovskaya Statlige Universitet. Det var et nytt yrke i Russland, som samlet kunnskaper fra mange ulike fag. Utdannelsen omfatter geologi, biologi, glaceologi og hvordan organismene forholder seg til hverandre og omgivelsene, hvordan planter, dyr og mikroorganismer bidrar til velfungerende økosystemer og hvordan naturens mangfold og økosystemenes funksjoner opprettholdes. Jeg liker realfag og trives med å kombinere praktisk arbeid i felt og på laboratorium med analytisk arbeid som dataanalyser og modellering.

Senere jobbet jeg på en fabrikk noen år som ingeniør-økolog.

Etter jobben på fabrikken etablerte jeg min egen bedrift, der vi drev både kommersielle og non-profit prosjekter. Det var mange typer oppgaver, kildesortering, søppelhåndtering for store boligbygg, kartlegging av søppeldumping og informasjon om det til myndighetene, økologiundervisning i skolen.

For to år siden flyttet jeg til Norge på grunn av at jeg giftet meg, så da måtte jeg avvikle bedriften min. Men jeg ville være glad for å kunne bruke kunnskapene og erfaringen min her i landet. Jeg ser at det norske samfunnet er godt innrettet mot å kunne løse miljøproblemer, for nordmenn er mer bevisste på økologiske spørsmål, de elsker sitt land og bryr seg om å ta vare på miljøet.