Nå blir det spennende å se hvilke av Dammanns ideer som vil fortsette å leve videre.

Jeg leste Fremtiden i våre hender julen 1972 og innså brått at vår velstand var bygget på undertrykking og utbytting av andre mennesker. Vi koste oss med gaver og fet mat, mens det rundt om i verden døde over 80 000 barn hver dag.

I Europa hadde vi bygget vår velstand på slavehandel, kolonialisering og en urettferdig verdenshandel, som fortsatt eksisterte. Det var ikke de fattiges skyld at de var fattige, men vår.

Boken vekket også bevisstheten om at vi alle kunne være med å skape endringer, og dette skapte begeistring hos mennesker i alle aldre. Den 25. april 1974 syklet jeg til Nadderudhallen i Bærum og møtte 3000 mennesker, som kom for å høre Erik Dammann. Den dagen ble Folkebevegelsen Framtiden i våre hender (FIVH) grunnlagt. Når vi i sommer tok farvel med den 94 år gamle Dammann, var Oslo Domkirke også full, og mange hadde mye å takke Erik for i den etterfølgende minnestunden i Samfunnssalen.

Marxistisk motstand

På 1950- og 60-tallet levde vi i Gerhardsen-epoken. Landet ble bygget opp etter krigen, og det var et stort tilbud av ulike arbeidsplasser. En sterk politisk styring med blant annet pris- og lønnsstopp gjorde at vi som enkeltmennesker ikke opplevde at vi hadde noen særlig betydning. På slutten av 1960-tallet var Vietnamdemonstrasjoner og ungdomsopprør en motreaksjon. Vi søkte nye ideer, og da var det forløsende å lese at vi faktisk kunne ta fremtiden i våre hender.

Jeg og Eirik Skattum startet studentlaget til FIVH på Blindern, og vi oppfordret til selvstendig handling. Men vi fikk kraftig motstand fra marxist-leninistene i ml-bevegelsen. De fryktet at hvis vanlige folk begynte å skape endringer, ville det forsinke den arbeiderrevolusjonen som Marx hadde forutsett at måtte komme. På metervis med gråpapir tusjet vi opp våre meninger og ventet spent på hva motparten vil henge opp neste dag. Vi var en liten motstemme i et miljø som var dominert av marxistisk tenkning, men vi deltok med godt humør og sunn fornuft.

Det ble ingen revolusjon, men snarere jappetid og høyrebølge, og etter en medlemstopp på 30 000 gikk det også nedover med FIVH. Slagordet i de første årene var Ny livsstil. For å kunne fordele verdens materielle goder var det åpenbart at vi rike måtte bruke mindre og finne andre verdier en materiell status.

Men hos nordmenn er det en fare for selvopptatt askese, og at man blir for opptatt av uvesentlige detaljer fremfor de store verdensproblemene. Motstanderne av Dammanns ideer var også raskt ute med å kritisere hvis han unte seg den minste materielle glede. Grunnideene til Dammann levde likevel videre i mange mennesker, og de var et viktig grunnlag for at vi fikk oppslutning om etableringen av Cultura Sparebank.

Politikerskepsis

Fra Ny livsstil gikk ledelsen i FIVH etter hvert over til å arbeide mer politisk, men i boken Fremtiden i våre hender var Erik Dammann skeptisk til politikere. Han henviste først til Albert Schweitzers utsagn om at spesialister som er overlegne på ett område, lett glemmer hvor underlegne de er på de fleste andre områder. Dammann skriver videre (s.140): ”Hva så med politikerne? De er også spesialister. De fremste av dem har brukt sitt liv på å lære seg hvordan man behandler politiske kolleger og velgere for å komme i en posisjon hvor man kan få makt til å utrette noe.

Mange politikere har selvfølgelig tenkt mer på sak enn på taktikk, men da sitter de neppe i lederposisjon. For å overleve i politikk og nå frem dit hvor avgjørelser fattes, må de fleste politikere først bli fagmenn i politisk taktikk. Dermed er den allsidige menneskelige vurderingen allerede svekket når de når sin lederposisjon.”

På slutten av 1960-tallet var Vietnamdemonstrasjoner og ungdomsopprør en motreaksjon. Vi søkte nye ideer, og da var det forløsende å lese at vi faktisk kunne ta fremtiden i våre hender.

Et politisk gjennomslag fikk likevel FIVH da de sammen med andre organisasjoner fikk bevilget midler til studien Alternativ framtid. Mange forskere ble engasjert, og selv sitter jeg igjen med de to bøkene Alternativ framtid? Av Olav Benestad og Et samfunn for menneskelig utvikling av Leif Holbæk-Hanssen. Begge bøkene formidler helt vesentlige tanker om hvordan et nytt og godt samfunn kan være, men ingen av bøkene fikk noen innvirkning på den videre utviklingen i politikken.

I utgangspunktet var ikke FIVH en miljøorganisasjon. Det klassiske naturvernet tok andre seg av, og global oppvarming var kun tema på universitets økologiforelesninger. Utviklingsfondet ble et konkret skritt mot global urettferdighet, og fondet gjør fortsatt et viktig arbeid med å støtte småskalaprosjekter i land som trenger det. Spire er fondets ungdomsorganisasjon. Fra 1995 til 2003 gjorde Norwatch et viktig arbeid ved å dokumentere uverdige arbeidsforhold i land hvor vi henter mye av vår import.

Pengene eller livet!

FIVH har hele tiden hatt et engasjement mot urettferdig handel. Nå sist med en aksjon mot Temu. Men folkebevegelsen fremstår nå mer som en miljø- og klimaorganisasjon. Under Anja Bakken Riises ledelse økte medlemstallet til 50 000. Med sitt gode humør og sitt allestedsnærværende engasjement var hun en viktig leder helt fram til i år.

Foto: Lillian Andersen

Erik Dammanns fokus på grunnleggende endringer av det økonomiske systemet er ikke blitt ivaretatt i særlig grad. Selv skrev han boken Pengene eller livet!, og på 1990-tallet grunnla han Forum for systemdebatt. Internasjonale pionerer i økologisk økonomi tiltrakk mange mennesker og mye presse, men så mistet offentligheten interessen, og det hele svant bort. I boken Bak tid og rom benyttet Dammann kvantefysikken som en innfallsvinkel til en utvidet virkelighetsforståelse. Dette kan være en nødvendig betingelse for et nytt verdisyn.

Tiden er inne for en ny leder i folkebevegelsen, og bladet Folkevett har fått tilbake sitt gamle navn og viser positive tegn på fornyelse. Det blir spennende å se hvor mye av mangfoldet som levde i Erik Dammanns ånd som i økende grad kan utvikles videre i den nye organisasjonen.