Nr. 2016/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

En bærekraftig skole

Astrid Bjerke, Framtiden i våre hender / Aksjonsforskere og aksjonslærer på Borgund Folkehøgskole. Fra venstre Oda Bjerke Spurkland, Elinor Martinsen, Torkil Seljestokken og lærer Per Strøm

Aksjonsforskning, aksjonslæring og bærekraft – Folkehøgskolen for framtiden er et treårig samarbeidsprosjekt mellom Framtiden i våre hender og Folkehøgskolene.

«Ja», kommer det unisont fra elevene fra Borgund folkehøgskole i Ålesund på spørsmål om de lærer noe av aksjonsforsking.

«Det er overraskende gøy! Det praktiske er det morsomste», tilføyer de.

Folkehøgskolene i Norge skal bli ledende i å utdanne unge mennesker til bærekraftsagenter. I stedet for å være passive tilskuere oppfordres elever og ansatte til å være aktive deltagere og påvirke utviklingen, de blir myndiggjort. Aksjonsforsk­ning og aksjonslæring er strategien som brukes for endring.

Aksjonslæring og aksjonsforsking

Skolene og elevene skal sette i gang aksjoner innenfor miljø og på det sosiale feltet. De bestemmer selv hva de ønsker å ta tak i. Så spør de: Hva lærte vi? Var det lurt? Skulle vi gjort noe annerledes? Vi får læring gjennom aksjon og refleksjon. Dette er aksjonslæring.

Noen folkehøgskoleelever går lenger og blir aksjonsforsk­ere. I tillegg til å identifisere et problem og sette inn tiltak, måler de før og etter situasjon og skriver rapport. Dette er forskning hvor forskeren ikke bare observerer, men går aktivt inn og påvirker resultatet.

Aksjonsforskere i full gang

På Borgund er fem, seks elever aksjonsforskere.

«Vi valgte å se på matkasting fordi det er lett å gjøre konkrete endringer og fordi kjøkkenet sa at mye matrester kastes», forteller Torkil, elev på folkehøgskolen.

Han var på samling med lærere og elever fra førti andre skoler høsten 2015. Temaet var aksjonsforsking og bærekraft. Han ble skikkelig tent og fikk med seg flere elever.

«Vi startet med å veie hvor mye mat som ble kastet etter hvert måltid, det ble fire kilo hver dag. Noen kastet appelsinskall og servietter også, så vi har beregnet tre og en halv kilo», sier elev Elinor. «Dette er mat som kunne ha vært spist, ikke bein og skall og sånn», presiserer hun.

De har hatt innlegg for alle om funnene. Det har vært foredrag om matkasting, og i tillegg har de hatt en spørreundersøkelse blant elevene.

Både Torkil og Elinor er opptatt av å ikke moralisere, men å motivere og informere. Dette er godt mottatt av de andre elevene, som også har kommet med forslag om ting de kan gjøre. Et tiltak er å fjerne søppelbøttene en dag for å se hva som hender da. Kanskje kan de ha en konkurranse mellom bordene i spisesalen om å ikke kaste mat.

«De har begynt å selge mat som nærmer seg utløp billig på Kiwi. Jeg har sett elever som har handlet. Det ser ut som det virker», påpeker Torkil

Energibruk

«Koffertene trenger ikke lys», smiler Oda. Hun er en av elevene som forsker på strømforbruk på skolen. Lys er veldig synlig, derfor valgte de å ta tak i det. I en uke sjekket de hvor mange av elevrommene som hadde lys på under middagen. I gjennomsnitt var det lys i en tredjedel av rommene. Samtidig oppdaget de at flere rom på skolen hadde fullt lys når de ikke var i bruk. For eksempel sto lyset på i bagasjerommet.

«Vi fant også ut at skolen har flere sparetiltak», forteller Oda.

For eksempel er det et system som gjør at varmen på internatet slås av når kjøkkenet bruker dampovnen. På den måten begrenses strømtoppene og dermed utbygging av strømnettet. Varmen som trekkes ut av kjølerommet brukes til å forvarme varmtvannet. Det planlegges å installere sensorer som slår av varmen når vinduene er åpne.

«Dette hadde vi ikke fått vite hvis vi ikke hadde forsket på strøm», sier hun og forteller at de gjennom aksjonsforskning også har lært at det er oppvarming som virkelig bruker mye energi.

Ringvirkninger

Gruppene informerte ikke om hva de holdt på med før de registrerte forholdene første gang. Etter å ha gjennomført aksjoner, vil de foreta nye målinger. Da får de se om tiltakene har hatt noen virkning.

«Det er gøy å formidle det vi har jobbet så hardt for å få til», sier de.

«Vi lager et godt grunnlag som skolen kan jobbe videre med», føyer Elinor til. Hun ønsker at personalet også skal bli mer engasjert. «Det er de som kan bringe dette videre på skolen», sier hun.

«Vi påvirker mange elever hvis vi gjør dette riktig», sier Torkil.

Per veileder aksjonsforskerelevene. Han er opptatt av at dette er en del av den danningen folkehøgskolen skal drive med.

«Når elevene jobber med dette, fungerer det som en katalysator for å få denne tenkingen inn i hele skolen», sier han.

Ledelsen på skolen er klar, dette er et viktig prosjekt som skolen skal være med på å dra i gang. Gjennom bærekraft­satsingen ønsker skolen å knytte seg tettere sammen med nærmiljøet og på den måten bidra til noe enda større.

«Denne satsingen er med på å understreke hvorfor folkehøgskolen i Norge er viktig», påpeker Per.

«Vi hadde mange foredrag og lærte mye om miljø på ungdomskolen og på videregående, men jeg har på følelsen at det gikk inn det ene øret og ut det andre. Når jeg bruker det jeg har lært i praksis, lærer jeg mer», avslutter Oda, som forteller at gruppa skal ha møte med energiverket.
Framtiden i våre hender er kunde i Cultura Bank