Nr. 2019/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Pengevirke 20 år

20 år med Pengevirke

Jannike Østervold

I år er Pengevirke 20 år og dette er utgave nr 81. Vi ser tilbake på hvordan bladet ble til.

Pengevirke – Tidsskrift for ny bankkultur hadde sin fødsel i Danmark, og var først et spennende samarbeid med Cultura Banks danske motstykke, Andelskassen Merkur. Gradvis har Pengevirke dog blitt et lokalt, norsk produkt.

Dansk-norsk samarbeid

1999–2013
Bladet Pengevirke så dagens lys for første gang i desember 1999, med temaet Banker i bevægelse. Bladet kom i stand som et samarbeid mellom Andelskassen Merkur i Danmark og Cultura Bank .

Merkur hadde tidligere hatt sitt eget blad, Sociale Penge, og Cultura Bank hadde hatt sine 4-siders informasjonsskriv Culturabrev. Nå ville de sammen lage et nytt blad, som skulle distribueres til både danske og norske kunder. Som med de fleste nyfødte var det en utfordring å finne navn til barnet. Ekstra vanskelig fordi det skulle være noe som kunne fungere like godt på både dansk og norsk. For selv om språkene på mange måter er veldig like, er stavemåten ofte litt forskjellig. Resultatet ble som kjent Pengevirke – et ord som ikke fantes fra før, verken på dansk eller norsk, men som vi etter hvert har vennet oss til. De første årene kom bladet ut med artikler både på dansk og norsk om hverandre, og redaksjonen besto av Ole Uggerby (Merkur) og Arne Øgaard og Jannike Østervold (Cultura).

Fra år 2000 har bladet kommet ut med 4 utgaver i året, pluss at det i 2004 ble laget et særtrykk om Nicanor Perlas, «aktivist i det globale civilsamfund». Fra starten av var det bare omslaget som var i fargetrykk, men fra 2003 ble hele bladet trykket i farger.

I 2006 tok Nina Høst-Madsen over som redaktør for den danske utgaven, og fra nr. 3/2007 ble bladet etter dansk initiativ oversatt, slik at vi fikk en ren dansk og en ren norsk utgave, men fortsatt med felles innhold. Fra nr. 1/2008 fikk vi ny dansk redaktør, Henrik Platz, som holdt på frem til nr. 2/2012, i nr. 3/2012 vikarierte Ann Hybertz Frandsen, og fra nr. 4/2012 tok Karl Johnsen over.

Fra nr. 3/2013 produseres dansk og norsk Pengevirke som to helt uavhengige blader. Det er ikke lenger noe organisert samarbeid mellom de to redaksjonene, men vi deler stoff med hverandre på forespørsel.

Redaksjon og produksjon i dag

Redaksjonen for det norske Pengevirke har helt fra starten i 1999 bestått av Arne Øgaard og Jannike Østervold. De bidrar også selv jevnlig med artikler til bladet.

På grunn av tidligere samproduksjon med dansk Pengevirke ble bladet lenge trykket i Danmark, men det trykkes nå av Døvigen AS i Norge, på svanemerket trykkeri. Papiret er godkjent for Svanemerket, EU-Ecolabel, og det er både FSC-sertifisert og PEFC-sertifisert, samt ISO14001. Det trykkes i LED/UV-teknologi, som er bedre for miljøet og er energibesparende.

Vi vet at mange er glade i papirformatet når de skal lese lengre artikler, og vi produserer bladet så miljøvennlig vi får til, men vi vet også at en del foretrekker å lese det elektronisk. Alle utgaver av Pengevirke ligger i pdf-versjon på pengevirke.no, og artikler fra de siste årene ligger også tilgjengelig i web-versjon.

Pr. desember 2019 er opplaget på ca. 4 200 eksemplarer, der størstedelen av opplaget distribueres til bankens kunder og enkelte eksterne abonnenter. Det er også mulig å abonnere på elektronisk utgave av bladet.

Delvis finansiert ved frivillige bidrag

Pengevirke finansieres delvis med frivillige bidrag, og vi har gjort den interessante erfaringen at når vi sender ut en giro med åpent beløp og sier at selvkost er ca. 160 kr pr. år, og at det er frivillig abonnementavgift, så opplever vi at mange benytter friheten til å gi en ekstra gave. Enten bidragene er store eller små er de til stor oppmuntring og glede for oss som arbeider med bladet, en bekreftelse på at det sitter noen et sted der ute, som setter pris på arbeidet vi gjør.

På vegne av Pengevirkes redaksjon benytter jeg anledningen til å takke alle som opp gjennom årene har bidratt med penger og innhold til bladet. Uten dere hadde Pengevirke neppe eksistert i dag.