Nr. 2019/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Portrettbilde av Pengevirkes redaksjonsmedlemmer, Arne Øgaard og Jannike Østervold
Pengevirke 20 år

Hvordan kom vi inn i dette?

Arne Øgaard og Jannike Østervold / Pengevirkes redaksjon, Arne Øgaard og Jannike Østervold (Foto: Thor Hauknes/Herman Dreyer))

Pengevirkes redaksjon intervjuer seg selv.

Jannike: «Vi konstaterer at det, utrolig nok, er gått 20 år siden vårt første redaksjonsmøte høsten 1999, som ble holdt i Cultura Banks gamle lokaler i Holbergsgate 1. I tillegg til oss to deltok Ole Uggerby fra andelskassen Merkur i Danmark, for nå skulle vi lage et nytt felles blad, med stoff fra både Danmark og Norge. Det skulle erstatte Merkurs kundeblad, Sociale penge. Siden har vi fortsatt med å utgi fire blader i året, helt til nå, med ett redaksjonsmøte forut for hver utgave.»

Arne: «Grunnen til at jeg ble spurt, var vel at jeg hadde skrevet mye før. Jeg hadde jo først et lite blad som het Assosiasjoner på 1980-tallet, der blant annet Ove Jakobsen, Leif Holbæk-Hanssen og Svein Berglund skrev. Så ble jeg spurt om å overta Herba, men jeg kunne ikke drive med to blader på en gang, så da gikk Assosiasjoner inn i Herba. Etter hvert ble det for mye ved siden av jobb og barn, og jeg måtte gi opp bladkarrieren, men jeg var jo hele tiden med i bankvirksomheten. Da banken ble stiftet, ble jeg med i forstanderskapet. Så ble jeg invitert av daværende banksjef, Svein Berglund, til å bli med på bladprosjektet, og da dukket du også opp, Jannike. Du hadde ikke jobbet der så lenge.»

Jannike: «Jeg hadde vel så vidt jobbet ett år i Cultura Bank den gangen, og vi var jo ikke så mange ansatte da, bare fem personer i alt. Jeg tror ikke noen av de andre ønsket seg eller hadde tid til å påta seg oppgaven med bladet. Jeg, derimot, hadde alltid vært glad i å skrive og syntes det var en spennende og morsom utfordring. Fra tidligere hadde jeg blant annet skrevet noen artikler for forskjellige ukeblader, vært aktiv bidragsyter til bladet «Fødsel i Fokus» og hadde et refusert barnebokmanus i skrivebordsskuffen.»

Arne: «Vi hadde litt respekt for disse danskene, for de hadde jo et blad fra før, og vi hadde et veldig hyggelig samarbeid med Ole Uggerby, som var dansk redaktør den gangen. Vi reiste rundt og laget reportasjer, var blant annet på Vidaråsen, på Rotvoll og Vidarskolen og Corona safteri. Vi hadde minst ett møte i året i Danmark, blant annet holdt vi møte i Christiania. Vi hadde også et redaksjonsmøte med etterfølgende miljøomvisning på Tivoli, der vi fikk kjøre berg- og dalbane.»

Jannike: «Det husker jeg godt. Jeg var spesielt imponert over ordningen Tivoli hadde med panteautomater for plastglass, som sørget for at ikke et eneste glass ble liggende og slenge, og det at plastglassene faktisk ble vasket og gjenbrukt.»

Arne: «Det var inspirerende med samarbeidet med Danmark, det foregikk mye der som ikke foregikk her på den tiden, det var alltid hyggelig å komme dit. Senere overtok jo Henrik Platz som dansk redaktør – han likte å komme på besøk til Norge og pleide å dra hit på skiferie. Han spilte vikingblues, men det fikk vi aldri hørt. Så ønsket Merkur at bladet deres skulle ha mindre generelt stoff, og det ble etter hvert to helt atskilte blader. Vi lærte å stå på egne ben, og etter at vi i en periode utvekslet enkelte artikler, er vi nå over på et rent norsk blad.»

Det var inspirerende med samarbeidet med Danmark, det foregikk mye der som ikke foregikk her på den tiden, det var alltid hyggelig å komme dit.

Arne Øgaard

Jannike: «Vi er privilegerte som får lov til å lage et blad uten at vi må tenke på at det skal selge mest mulig. Vi slipper å skrive om skandaler og får lov til å legge vekt på det som skjer av positive ting. Gode nyheter er jo ellers ikke det som selger flest aviser.»

Arne: «Det å bringe oppmerksomhet på folk som gjør noe positivt har vært en del av drivkraften. De siste sommerne har jeg klart å besøke en del kunder. Blant annet Holli mølle, kjolebutikken Tulip og Tatamo, undertøysprodusenten Vera og William og flere gårder. Det er interessant å bli kjent med menneskene som har lagt mye energi og krefter i det de tror på. Noen skriver selv, andre må man intervjue.

Det har vært morsomt å skrive disse kommentarene, og det dukker alltid opp noen nye ideer. Det får vi også når vi har redaksjonsmøtene. Vi har klart å holde sammen i 20 år, og selv om vi tenker at nå har vi dekket det meste, klarer vi stadig å finne noe nytt. Det dukker også opp mange bidragsytere som er flinke til å skrive selv. Vi får inn flere artikler nå enn vi gjorde før, og vi får også mer stoff uoppfordret – det tyder på at vi er blitt bedre kjent.

Jeg får tilsendt anmeldereksemplarer av alle bøker jeg ber om, og jeg har lært mye av det. Jeg har verken bachelor eller master i økonomi, men har minst en meter med godt leste økonomibøker i bokhylla. Boken Rødt lys, som er omtalt i dette nummeret av Pengevirke, bevisstgjør oss om en del av de destruktive tingene som skjer. Mye av det jeg har lært om økonomi har jeg også brukt i skolen. Jeg føler meg ikke underlegen når jeg treffer økonomer, selv om jeg ikke kan en eneste ligning. Jeg følger med i Klassekampen, er med i Rethinking Economics og prøver å være med der det skjer noe spennende. Jeg har jo på en måte hatt en fri stilling, jeg har aldri talt timer. Det å utforske er en del av mitt liv, selv om jeg ikke har det som jobb. Jeg vil lære nytt og videreformidle det, uten at det blir en akademisk oppgave. Jeg liker å jobbe i feltet mellom teori og praksis.»

Vi er privilegerte som får lov til å lage et blad uten at vi må tenke på at det skal selge mest mulig. Vi slipper å skrive om skandaler og får lov til å legge vekt på det som skjer av positive ting.

Jannike Østervold

Jannike: «Den formidlingsjobben synes jeg du gjør veldig bra! Men det er nesten litt komisk – Arne, du som er utdannet ernæringsfysiolog er veldig opptatt av økonomi, mens jeg, som er utdannet samfunnsøkonom, er veldig interessert i kosthold og helse. Men sånn sett utfyller vi vel hverandre på en god måte.

Jeg har forresten et ønske for det videre arbeidet med Pengevirke, at vi kan gjenopplive tradisjonen fra de første årene med at noen av redaksjonsmøtene kan kombineres med å lage en reportasje fra et interessant prosjekt – vi får se hva vi kan finne på.»

Redaksjonen takker for mange hyggelige tilbakemeldinger fra leserne, og vi håper dere vil fortsette å følge med oss videre.