Nr. 2017/2
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Notatbok med tegning og notater

På fortellerverksted med World Wide Narrative

Jannike Østervold

Vi inviterte til digitalt fortellerverkstedet i forbindelse med jubileet. Vi ønsket å fortelle noe biter av historien om Cultura Bank slik den blir oppfattet gjennom øynene til kunder, eiere og ansatte.

Merete Grimeland og Therese Byhring i World Wide Narrative vet hvordan de skal få folk til å fortelle en historie. Rundt 500 personer har de hatt på verksted, og resultatet er blitt like mange digitale historier – små fortellinger på 1–2 minutter, der forfatteren leser sin egen tekst og illustrerer den med foto, tegninger eller video. Noen historier blir laget for intern bruk i bedrifter, andre kanskje for å hjelpe deltakerne med å bearbeide vanskelige opplevelser, mens på Cultura Banks fortellerverksted var vi ute etter å lage fortellinger som kunne formidle noe av Cultura Banks egenart og hvorfor mennesker velger å knytte seg til Cultura Bank.

Her kan du se de 5 filmene:

Dag 1

Kanskje var det ikke bare meg som kom til første verkstedsdag med noen sommerfugler i magen. Jeg visste ikke om jeg hadde noen historie å fortelle, jeg følte meg ikke spesielt kreativ, kanskje jeg heller burde ha brukt dagen til noe annet … Prestasjonsangsten var i stigende fase da Merete og Therese satte i gang. Heldigvis vet de hvordan de skal skape en positiv og trygg stemning, og ved at de ga oss faste og ganske strenge rammer å arbeide innenfor, klarte alle vi som deltok begge dager å komme i mål med hver vår historie. Selv om meningen var at vi skulle ende opp med hver vår digitale historie, var redskapene den første kursdagen bare papir og blyant. Supergode blyanter av merket Palomino (For blyantnerder: En limited edition Blackwing 1138, Sci-fi blyanten) og en spesiallaget verkstedsmanual, som inneholdt beskrivelse av alle fasene vi skulle gjennom.

Digital fortelling i prosess – dreieboken blir laget med papir og blyant.

Vi startet først med frie assosiasjoner rundt temaet, før vi valgte ut hver vår idé som vi skulle gå videre med. Så var det to omganger med 10-minutters skriverunder, hvor blyanten ikke fikk lov til å forlate papiret. Innimellom rundene leste vi høyt for hverandre og ga hverandre tilbakemeldinger. Vi tigget oss til noen ekstra minutter og skrev så hardt at blyantene måtte spisses stadig vekk. Alle historiene ble totalt forskjellige. Merete og Therese ga gode tips og tilbakemeldinger for å hjelpe oss videre, og nøkkelen for min del ble å forenkle og stryke for at innholdet skulle bli tilpasset tidsrammen. Og etter at jeg syntes jeg var ferdig, måtte jeg stryke enda ¹/₃ for å få det ned på en akseptabel tid. Etter den tredje skriverunden laget vi dreiebok, der vi skisserte opp hva slags illustrasjoner vi kunne tenkte oss til de enkelte delene av teksten.

Vi fikk mange gode tips om å lage innhold for nettpublisering. Seerne på nettet er utålmodige. Du har ikke mange sekundene på deg til å fange oppmerksomheten på internett. Er det en kjedelig start, så hjelper det ikke om de gode og morsomme poengene står i kø etterpå, for da har publikum surfet videre til et mer interessant sted. Da er det en dårlig ide å begynne med bilde av logoen.

Masete musikk er heller ikke smart, det er viktig at seeren oppfatter det som blir sagt. Og vær forsiktig med lydeffekter, de må ikke stjele oppmerksomheten fra historien. Et annet råd var å holde seg til samme illustrasjonsstil gjennom hele historien. Eller hvis vi valgte å bryte med stilen, så skulle det være et poeng med det – som for eksempel at du velger å vise noe fra fortiden i svart-hvitt og bruker farger på resten.

Det er viktig å ha styr på opphavsrettigheter når du skal legge ut noe på nettet, og vi fikk råd om bare å bruke bilder som vi hadde tatt selv eller egne tegninger. Og sist, men ikke minst, spørre om lov før vi publiserer bilder av andre mennesker.

Dag 2

Midtveis i dag to er stemningen god. Fra venstre bak: Therese Byhring, Christine Bakke Kiøsterud, Jannike Østervold, Kjersti Lie Holtar, Thomas Emil Lie Karlsen. Foran, fra venstre: Annette Dyvi og Merete Grimeland.

Ideelt sett skulle vi nå ha stilt med hver vår ferdige tekst og ferdige illustrasjoner, men det manglet fremdeles en del på det for flere av oss. Med gode råd fra Therese og Merete fant vi likevel frem til løsningsforslag både til tekster og illustrasjoner. De som ennå ikke hadde ferdige bilder, tok bilder av dreieboken og la inn i redigeringsprogrammet, så kunne vi senere bytte dem ut med de virkelige illustrasjonene. Det ble arbeidet intenst. Heldigvis var det enda noen timer å gjøre på. Etter hvert som vi ble ferdige med tekstene våre, gikk vi en av gangen inn i et av Culturas mini-møterom, der gulvet og den ene veggen er dekket av teppe. Det ga gode forhold for lydopptak. For sikkerhets skyld hadde Merete tatt med seg en gammel anorakk, som det gikk an å ta over hodet hvis det likevel ble for mye romklang. Men vi klarte oss uten anorakken. Når både bilder og lyd var lagt inn i redigeringsprogrammet, startet arbeidet med selve redigeringen, slik at bildeskiftene skulle komme på de riktige stedene i teksten. De fleste av oss brukte programmet iMovie på iPad eller Mac, og det viste seg å være et enkelt og effektivt redigeringsverktøy til vårt formål.

På slutten av dagen hadde vi invitert Culturas ansatte til premiere på våre digitale historier, og det var fint med en tidsfrist for når vi måtte være ferdige, ellers hadde vi nok ikke klart å være så effektive. Det var spennende å se hvordan de forskjellige historiene hadde utviklet seg fra de aller første idé-frøene og blitt klare og sterke og personlige i uttrykket.