Nr. 2016/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Tre kvinner i gatebilde
De tre første medlemmene av arbeidsfellesskapet Nabolaget 5, fra venstre Katja Bratseth, Anne Wodstrup og Hanne Rekkedal.

Arbeidsfellesskap som styrker nabolaget

Jannike Østervold

I en av de snart 100 år gamle bygårdene på Torshov er det etablert et spennende arbeidsfellesskap med kompetanse på hvordan man kan styrke og utvikle gode sosiale og miljømessige kvaliteter i et nabolag. De kaller seg Nabolaget 5. Foreløpig er de et trekløver, men det er plass til flere.

Arbeidsfellesskapet består foreløpig av (fra venstre) Katja Bratseth, Anne Wodstrup og Hanne Rekkedal.

Anne Wodstrup er arkitekten som har gått fra å lede store komplekse byggeprosjekter for andre til å starte sitt eget firma som heter Urba. Hun er rådgiver for urban stedsutvikling og jobber med verdiskaping som endrer og forbedrer hverdagen til de som bor og jobber i byen. Anne har også spesialisert seg på miljøriktig ombygging og utbygging av Oslos småhusbebyggelse. Cultura Bank ble kjent med Anne og hennes arbeid da hun inviterte oss til å delta i et fortellerverksted der deltakerne skulle lage digitale fortellinger til hennes FOU prosjekt OBAN (som er «nabo» baklengs). OBAN prosjektet formidler kunnskap og motivasjon som hjelper husbyggere til å velge energismarte løsninger til sitt eget hjem. OBAN viser hvordan en urban livsstil, der folk er positive til å dele ressursene sine med nabolaget, kan gi både sosial verdiskaping og grunnlag for investering i alternative energisystemer i boliger i Oslo.

Hanne Rekkedal har mangeårig bakgrunn som leder i det private næringsliv. Nå har hun valgt å satse på en ny karriere og har startet firmaet Trebevaring AS sammen med sin mann, Erling Rekkedal, som er snekker med spesialutdanning i historisk treteknologi. Deres pasjon er å restaurere trevinduer og dører og annet av treverk, slik at bygninger kan settes i stand på en måte som tar vare på historiske bygningskvaliteter, samtidig som de også ivaretar brannsikkerhetskrav. De leverer også spesialbygde interiørløsninger og restaurerer gamle møbler og innredninger. Firmaet har verksted på Vøienvolden Gård på Sagene i Oslo, ved Fortidsminneforeningen, mens Hanne nå har fått kontorplass i det nye arbeidsfellesskapet på Torshov.

«Folk er veldig fornøyde med å møte håndverkere og få hjelp», sier Hanne. «Vi tenker på å utvide tilbudet fra Trebevaring AS til også å tilby prosjektledelse i litt større sammenhenger. Det finnes mange overarbeidede styreformenn som bare er blitt kastet inn i oppgaven med at gården må skifte vinduer eller brannsikre dører. Noen skal pusse opp en sveitservilla – de begynte kanskje for 10 år siden og holder på enda. Det er veldig mange situasjoner hvor folk har påtatt seg altfor store oppgaver i forhold til hva de har kapasitet eller kompetanse til. I disse tilfellene ønsker Trebevaring AS å tilby hjelp og kompetanse til å holde tak i prosjektene, hele tiden i tett dialog med oppdragsgiver.»

Katja Bratseth driver virksomheten Stedsantropolog. Hun har denne sommeren fulgt dyrkeprosjekter i kommunale gårder på Tøyen og rapporterer om hvilke sosiale og kulturelle effekter prosjektene har for beboerne. Hun bistår både offentlige instanser og sosiale iverksettere med å kartlegge, analysere og kommunisere. I sitt arbeid bruker hun ofte deltakende observasjon som metode, og hun forteller at hun både har snekret og laget mat mens hun har vært på jobb. Det er ikke bare de fysiske bygningsmessige kvalitetene som avgjør om et hus er godt å bo i, det handler like så mye om det er handlingsrom for at beboerne kan bestemme hva som skal skje der, mulighetene for å delta aktivt i utformingen av fellesområdene og de sosiale møteplassene som bidrar til trygghet i nabolagene. Katjas kunnskaper om hvilke faktorer som er med til å skape gode bomiljø er gull verdt i byutviklingsarbeid. Hun forteller at det ikke mangel på oppgaver, og at hun venter på en medhjelper fra Danmark.

Folk er veldig fornøyde med å møte håndverkere og få hjelp, vi tenker på å utvide tilbudet fra Trebevaring AS til også å tilby prosjektledelse i litt større sammenhenger.

Sunn somalisk mat fra Kulmis er med på å skape en sosial møteplass for naboer. Katja innsamler intervju, deltagende observasjoner og foto til rapport om dyrkeprosjekter som bomiljøtiltak. Foto: en av barna i bygården.

Sunn somalisk mat fra Kulmis er med på å skape en sosial møteplass for naboer. Katja innsamler intervju, deltagende observasjoner og foto til rapport om dyrkeprosjekter som bomiljøtiltak.
Foto: en av barna i bygården.

Alle tre bor i nærmiljøet, og de har vært opptatt av at virksomheten deres skal ha en positiv innvirkning på naboene. I forbindelse med at de var i forhandlinger med gården om å få leie lokalene, hjalp de til med å organisere et beboermøte for å finne ut hvordan de best kunne utnytte lokalene i første etasje og kjeller, slik at både beboere og arbeidsfellesskapet fikk dekket sine behov. Det viste seg at beboerne blant annet ønsket seg overnattingsmuligheter for besøkende besteforeldre og fellesrom for feiring av barnebursdager og konfirmasjoner. Resultatet er blitt at gården får et fellesrom i første etasje der det blir plass til å dekke til 30 mennesker, og i kjelleren er det overnattingsmulighet for gjester. Arbeidsfellesskapet får to store rom, det ene med stort vindu mot gaten, det andre med utgang mot et pent opparbeidet gårdsrom. Lokalene inneholder også en kjøkkenkrok og en ‘telefonboks’, så man kan snakke i telefonen uten å forstyrre de andre.

Byutvikling er en maktkamp

Egentlig er jo folk veldig enige om mange gode ting, som idéer, men det å bygge og realisere de gode ideene er en helt annen historie», sier Anne. «Jeg har lenge prøvd å snakke med eiendomsutviklere om stedsutvikling, men det er vanskelig å nå fram til handling. Men så begynte jeg å snakke med bydelen der jeg bor, og de har en veldig interessant modell for hvordan de jobber med nærmiljøutvikling. Jeg følte først at det var nok at jeg bodde her, at jeg da hadde mandat til å blande meg i lokale saker, men nå har jeg arbeidsplassen min her også, da her jeg liksom full pott. Stedsutvikling tar tid, og da gir det menig å bli en ekspert på eget nabolag og være tilstede og tilgjengelig mens prosessene pågår. Byutvikling er en slags maktkamp, og den handler om hvem som har rett til å slippe til i diskusjonen. Vi lever i et forhandlingssamfunn hvor utbyggerne får lov til å sette standarden for kvalitet i byutviklingen. Jeg tror vi kan levere et bedre arbeid hvis vi forankrer våre ideer hos de som bor og arbeider i områdene vi skal endre. På sikt gir dette større verdiskapning for flere mennesker.»

Montering av utstilling Arkselfi – der arkitektene fikk se seg selv i speilet og lese hvordan de presenterte seg til byggherrer i en anbudssituasjon.

Montering av utstilling Arkselfi – der arkitektene fikk se seg selv i speilet og lese hvordan de presenterte seg til byggherrer i en anbudssituasjon.

Katja: «Det med tid er jo veldig viktig, at man må bruke lang tid for å skape noe som er bærekraftig frem i tid, og det er det jo ikke alltid det gis rom for.»

Anne: «Vi vil at folk skal få mer ansvar for sitt nærområde, at de lokale skal bry seg om at ting fungerer ålreit. Det er viktig at folk får bestemme selv hvordan de skal ha det i eget nabolag. Hvis det er én ting som er bra i byen, som er udiskutabelt, så er det at du har en fantastisk tilgang på ressurser. Det er folk som kan masse forskjellige ting, og hvis du har en god ide, så er det veldig stor sjanse for at du møter likesinnede. Men jeg ser jo at det er veldig stor forskjell på hva slags ressurser folk har, om du har språk, om de har nettverk, altså sånne ting som du ikke kan kjøpe, men som må øves og etableres. Her vil vi hjelpe til med vårt arbeidsfellesskap. Vi vil lage et møtested på Torshov for folk som vil noe, kan noe, eller vil dele noe. Og det er noe på gang i Sagene bydel, det er en fin bydel. Det er en bydelsadministrasjon her som møter beboerne, som har en åpenhet og en tilgjengelighet og som sier det er bra at vi er lokale næringsdrivende.»

Plass til flere

Innen 1. februar satser trekløveret på å ha utvidet arbeidsfellesskapet til 6 til 8 personer. Det kan for eksempel passe for noen som arbeider med tekst og grafisk utforming, markedsføring, foto eller sosiale medier. Hanne innskyter spøkefullt at det kanskje er for mye forlangt at det skal melde seg noen som har greie på fargepigmenter i linoljemaling. Men det viktigste, fremhever Katja, er at man har lyst til å inngå i et arbeidsfellesskap, ikke så mye hva man driver med. «Vår visjon for Nabolaget 5 er å bli et fellesskap for generøse nettverksbyggere. Nabolaget 5 jobber i samarbeid med naboene og ønsker å være en ressurs for nabolag», avslutter Anne.