Nr. 2017/3
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Stor gruppe med mennesker på gressplen
I Permatopia bor det både unge og eldre. Folk med og uten barn. Yrkesaktive og pensjonister.
Leve godt med mindre penger

Permatopia, en ny dansk landsby

Nanna Juul Jensen / Permatopia

Publisert: 29/09/2017

Høsten 2016 ble første spadestikk tatt til den fremtidseksperimenterende landsbyen med fellesskap og permakultur i sentrum, og i begynnelsen av oktober flytter de første beboerne inn i det som skal bli Permatopia.

Den nye økolandsbyen ligger ved den lille stasjonsbyen Karise på Syd-Sjælland. De ca. 200 som flytter inn vil øke Karises innbyggertall med 10 %. Landsbyen har en tomt på 290 dekar med dyrket mark, enger, skog og et vann. På sikt vil de i størst mulig grad være selvforsynt med mat, elektrisitet og varme, og de planlegger nøye kildesortering av søppel. De skal også ha et eget anlegg som håndterer kloakk og regnvann. Landbruket skal drives økologisk etter prinsippene for permakultur. De skal ha vindmølle, deleordning for el-biler og også griser, gjess og høns.

Planene er klare, men mens de fysiske rammene for Permatopia er i ferd med å realiseres, er det sosiale og praktiske fellesskapet stadig under utvikling. Deltagerne har en sterk pionerånd, og alle vil gjerne være medskapende. Her kommer man ikke til et fellesskap som har eksistert i 10 år med faste rutiner og vaner, men alle må være med på å bygge en kultur helt fra bunnen.

Suzanne Darmer er styreforkvinne for Permatopia og uttaler at de ikke har noe ferdig bilde av hvordan stedet vil komme til å bli. Dette er et fellesskap med 150 voksne mennesker, som kanskje har helt ulike måter å arbeide på. Prosessen handler om å finne ut av hvordan de kan møtes i fellesskap og få hverdagens beslutninger og arbeid til å fungere.

Suzanne Darmer er styreforkvinne i Permatopia. Her ses hun i et av de nybygde husene.

Hvem er med?

På tomten lå det tidligere en økologisk gård. Alle boligene er nybygde, miljøvennlige rekkehus og er fordelt i 8 klynger med 10–12 hus i hver. De totalt 90 boligene er en blanding av leie-, andels- og selveierboliger. Det som tidligere var en husmannsplass skal ombygges, og den gamle driftsbygningen med leirgulv skal renoveres. Her blir det felleskjøkken, spisesal og lokaler for pakking av egg, vaskeri og lekerom for barn.

Det har fra starten vært mange ulike planer, og Permatopia må kunne gi rom for mange ulike behov. Tilflytterne kommer fra både by og land. Noen er i full jobb, noen er studenter, mens andre er pensjonister. Den eldste ble født i 1932, mens den yngste ble født i 2017. Styret har fordelt boligene dels ut fra ventelisteansiennitet og dels ut fra at de ønsker å få en god spredning på kjønn, sivilstatus og yrkesaktivitet.

«Vi skal kunne overleve lenge som by, derfor må vi ha både unge, sterke krefter og eldre som har innsikt. Folk med og uten barn. Yrkesaktive og pensjonister, slik at vi avspeiler et normalt fungerende samfunn», sier Susanne Darmer.

Arbeidshansker og fellesvisjoner

Alle tilflytterne har en felles drøm om Permatopia, og alle må delta i det arbeidet som kreves for at drømmen kan bli realisert.

«Permatopia er et prosjekt som bare kan lykkes gjennom fellesskapet. Det er bruk for alle, spesielt i alt det praktiske arbeidet, og det gjør dette enormt meningsfullt. Det er ikke bare det sosiale. Det handler også om at vi skal drive landbruket, felleskjøkkenet vårt, renseanlegget og alt det andre vi tar sikte på i fremtiden», understreker Susanne.

Hver uke skal de voksne beboerne bidra med ca. to timer til arbeidsfellesskapet. På jordene og i drivhus skal de dyrke alle slags grønnsaker. Mellom boliggruppene skal de dyrke frukt og bær. I skogen kan de samle nøtter, og de skal ha fjærkre, frilandsgris og kanskje noen sauer. Noen beboere er glade amatører, og andre er mer erfarne, men de kan trenge hjelp, og derfor skal det skal ansettes en økologisk bonde, som er fortrolig med prinsippene for permakultur.

Vi vil leve på en måte som er optimal for jorden, naturen og menneskene.

«Visjonen og viljen til å virkeliggjøre idéene føles utrolig sterk. Vi vil leve på en måte som er optimal for jorden, naturen og menneskene. Vi vil ikke utnytte naturen. Vi vil gi mer enn vi tar. Dette er så meningsfylt, for det er nettopp dette jorden har bruk for. Det er det verden har bruk for.»

Eksperiment under utvikling

Men selv om visjonen er klar, betegner Suzanne stadig Permatopia som et eksperiment. «Det er et ambisiøst prosjekt, og det er ikke mange steder i verden som har realisert alt det Permatopia vil. Det finnes ingen ferdigskrevet håndbok til suksess. Det er som et kjemperegenstykke som skal gå opp, og vi er i ferd med å regne ut hva som kreves for å drive de forskjellige delene av Permatopia. Men det er jo ikke det samme å regne det ut på papiret som å få det til å fungere i praksis. Dette kommer til å kreve lydhørhet og åpenhet fra alle beboerne slik at ikke noen låser seg fast på at sluttproduktet skal bli noe helt bestemt.»

For å bli kokere på hva Permatopia skal være har beboerne i de siste årene deltatt i utviklingsdager, generalforsamlinger og vært kontinuerlig aktive i ulike arbeidsgrupper. De har opprettet en kulturgruppe, en foreldregruppe, en bi- og innsektgruppe og en Spise-Arbeide-Leve-Sammen-gruppe.

«Noen grupper arbeider med de strukturene som må være i et sosialt fellesskap. Gjennom gruppearbeidet prøver vi å kartlegge alt fra ukentlige fellesmiddager til hvordan 200 mennesker kan få et fellesskap til å fungere slik at vi blir handlekraftige.

Vi har en meget eksperimenterende plattform, både for økologi og landbruksformer, men også med hensyn til beslutningsprosesser. Akkurat nå har vi et styre som tar beslutninger om økonomi, juridiske spørsmål og etablering av byggevirksomheten. Men når bygningene står ferdige, skal vi sammen bestemme hvordan beslutningsprosessen skal være fremover. Det snakkes mye om sosiokrati, men det er ikke noe vi har lagt oss fast på ennå.»

Omverdenen er velkommen

«Vi har aldri ønsket å isolere oss fra omverdenen. Det er viktig for oss å bygge bro til lokalsamfunnet, så vi ikke bare blir de merkelige menneskene som bor for seg selv i permakulturlandsbyen. Vårt prosjekt og eksperiment skal henge sammen med det som ellers skjer omkring oss, ikke bare i Danmark, men også globalt.»

Slike tanker er grunnlaget for planer som ligger litt lenger ut i fremtiden. Planer som å åpne gårdsbutikk, kafé, samt å holde workshops og dele kunnskaper. Folk utenfra må kunne komme inn i landsbyen for å hente inspirasjon.

«Vi vil gjerne åpne opp og inspirere. Det vil gjøre prosjektet mer meningsfylt. For hvis vi bare er en liten plett i Danmark som lever ‘riktig’, vil det ikke bety på langt nær så mye som hvis det sprer seg ut og blir en større del av verden.»

Permatopia er kunde hos Merkur Andelskasse i Danmark, og artikkelen er også trykket i dansk Pengevirke.