Byøkologisk pilotprosjekt

Etter politisk behandling ble det slått fast at boligprosjektet Ormsundveien 14 skulle være et forsøksprosjekt på brukermedvirkning, byøkologisk rehabilitering og byøkologiske boformer. Beboerforeningen inngikk en langsiktig leiekontrakt med kommunen, og det ble gjort unntak fra markedsleie. Beboernes oppgave var å bidra i rehabiliteringsprosessen, samt å spre kunnskap som kommunal og nasjonal læringsarena for byøkologi.

Prosjektet har utviklet seg gradvis. De første årene fungerte huset som et kollektiv, men slitasjen på huset og på fellesskapet ble for stor, og gradvis endret beboermassen og boformene seg i retning av mer stabile boforhold og mer privatliv enn da prosjektet startet, og 18 beboere delte kjøkken og bad.

I dag har alle beboerne egne leiligheter med kjøkken og toalett, men deler vaskerom, bad og verksted. Huset er i dag bebodd av familier med barn i skolealder.

Hagen er også et felles prosjekt der beboerne bruker mye tid. Grønnsakshagen er bygd opp etter økologiske prinsipper, og de gamle frukttrærne gir fremdeles store avlinger. Eplene presses i en mekanisk fruktpresse og gir noen hundre liter råsaft hver høst. I hagen finnes også hønsegård og en liten bigård. Hvert år arrangerer beboerforeningen åpne dager der nysgjerrige kan komme og besøke hønsegården, lære om ville vekster og presse epler.

Siden oppstart har beboerne jobbet for alternative boligløsninger. I dag har vi en markedsstyrt boligpolitikk der inngangsbilletten til egen bolig stadig blir dyrere, spesielt i de store byene som Oslo. Samtidig har vi et dårlig fungerende leiemarked der folk bor med kortsiktige leiekontrakter, lav standard og en svært begrenset mulighet til å gjøre boligen til et hjem. I Ormsundveien har beboerne langsiktige leiekontrakter, som betyr at de kan bo i huset så lenge de ønsker. I kombinasjon med at prosjektet har en sterk medvirkningsprofil, fører dette til at beboerne har en sterk eierskapsfølelse til huset. Da blir det også naturlig å investere egen tid og penger på å pusse opp og selv bestemme hvordan boligen skal se ut.

Neste skritt – utvidelse til økogrend

De første årene ble prosjektet av mange oppfattet som smalt og alternativt. Delingsfunksjoner, miljøvennlig rehabilitering og en enklere standard har ikke stått høyt på ønskelista til Oslos befolkning, men de senere årene har disse prinsippene blitt mer vanlige, og interessen rundt alternative og bærekraftige boformer har økt betraktelig. Siden det byøkologiske pilotprosjektet har adresse i et område der Oslo kommune eier flere gamle trebygninger som står tomme, ble det naturlig for beboerforeningen å undersøke mulighetene for å utvide prosjektet. Ideen om Ormsundveien Økogrend ble skapt i 2012, og med økonomisk støtte fra Husbanken utviklet beboerne en mulighetsstudie for området sammen med arkitektkontoret Fragment. Resultatet ble en omfattende rapport som skisserer en økogrend med plass til opp mot 40 leiligheter. Alle leilighetene skal være frittstående og med en enkel standard, men det legges også opp til delingsfunksjoner, som felles storkjøkken, gjesteleilighet, kontorer og arbeidsrom, bibliotek, vaskerom, sauna og et lite matutsalg.

Fellesmiddag i hagen etter dugnad. Drivhuset i bakgrunnen har beboerne bygd av gamle vinduer

Grenda skal være et sted der folk med ulik bakgrunn og ulikt utgangspunkt kan bo sammen. For å oppnå likeverdighet, skal alle som bor i grenda skal ha langsiktige leiekontrakter. Da unngår man et hierarki der noen eier og andre leier. Medvirkning og beboerdemokrati ivaretas gjennom beboerforeningen, der alle beboerne automatisk blir medlem. Husene skal rehabiliteres etter miljøvennlige prinsipper, og beboerne skal selv delta i rehabiliteringen, for å holde kostnadene nede.

Fra utenforskap til sosialt bærekraftig fellesskap

Ormsundveien Økogrends grunnverdier er byøkologi og bærekraft. I dag er bærekraftbegrepet blitt et moteord, som har mistet mye av sin betydning. Grenda definerer begrepet ut ifra Brundtland-kommisjonens tre prinsipper om økonomisk, sosial og økologisk bærekraft. Den økonomiske bærekraften oppnås gjennom en enkel boligstandard og ved at beboerne selv rehabiliterer huset. Økologisk bærekraft oppnås ved bruk av byøkologiske prinsipper. Bygninger og uteområder rehabiliteres med bruk av naturlige materialer, naturlig overvannshåndtering, økologisk hagebruk og stor grad av gjenbruk. De gamle vinduene rehabiliteres gradvis heller enn å byttes ut, og gammelt trevirke blir plukket ned, restaurert og brukt på nytt andre steder i huset. Etasjeskillene i det eksisterende boligprosjektet er isolerte med hamp, og veggene males med linoljemaling.

Den sosiale bærekraften er vel så viktig. Sosial bærekraft er et kvalitetsstempel, som ofte settes på bolig- og byutviklingsprosjekter rettet mot et markedssegment som ekskluderer svakere grupper, men Ormsundveien Økogrend mener at den sosiale bærekraften skal forstås snevrere enn begrepsbruken som er vanlig i dag. Vi vil oppnå sosial bærekraft ved at ulike grupper som lever i utenforskap skal få mulighet til å bo i grenda. Derfor har Ormsundveien Økogrend vedtektsfestet at en andel beboere skal være økonomisk vanskeligstilte. Dette skal oppnås gjennom samarbeid med organisasjonene UngNorge, som bistår ungdom og unge voksne i barnevernet, og Wayback – livet etter soning. Dessuten vil kommunen få tilbud om å disponere leiligheter i grenda, for eksempel til barnefamilier med fattigdomsutfordringer.

Den sosiale bærekraften vil også styrkes gjennom fellesskapet som etableres i grenda i form av et sterkt beboerdemokrati og gode fellesarealer.

Langsiktige leiekontrakter til gjengjeld for egeninnsats

Oslo kommune har vedtatt en strategi for ikke-kommersielle boliger – Nye veier til egen bolig. I strategien har kommunen skissert en modell der leieboere kan få langsiktige leiekontrakter gjennom å bidra med egeninnsats, og Ormsundveien Økogrend passer som hånd i hanske inn i denne modellen. Byrådet har også vedtatt at området Ormsund skal utvikles etter byøkologiske prinsipper, med selvbygging og kollektive boformer, så det meste ligger til rette for at grenda kan realiseres i løpet av de nærmeste årene, så lenge den politiske viljen er til stede.

Beboerforeningen har vært Cultura-kunde siden prosjektet startet. Foreningen hadde en enkel økonomi uten særlig behov for banktjenester, men det var viktig for beboerne å ha en bank tuftet på bærekraft-prinsipper og med en høy etisk bevissthet. Da boligstiftelsen ble etablert i 2018, ble startkapitalen samlet inn med hjelp fra CulturaFlokk, og tidligere banksjef Lars Hektoen er også styremedlem i boligstiftelsen.

Les mer her eller finn oss på sosiale medier.

Ormsund Byøkologiske Buforening er kunde i Cultura Bank