Allmannamøtet

De siste tjue årene har dette vært en ressurssterk by med et sterkt fellesskap. Da disse nyhetene ble kjent, ble det straks innkalt til allmannamøte. Byens innbyggere møtte tallsterke opp, og en ‘landhandelgruppe’ ble etablert for å finne forslag til løsninger.

„Vi ville ha en landhandel som man kan komme til hver dag. Slik at man har muligheten til å møte alle i løpet av en måned. Et slikt møtested er viktig for hvordan et fellesskap fungerer,“ sier Jens Jacobsen, formann i den lokale foreningen Liv i Landsbyen.

Kjøpmannsgruppen har fortsatt siden, og det har også vært arrangert flere allmannamøter. Det ble raskt klart at andre lokale klenodier som barnehagen, skolen og gymnastikkforeningen også kunne være truet av nedleggelse.

Fellesskap er løsningen

Hvis det er for få barn på skolene og institusjonene, må de jo legges ned. En stabil og bærekraftig løsning på lang sikt krever derfor en næringsutvikling med nye arbeidsplasser og en jevn befolkningstilvekst i området.

Det fellesskapet som innbyggerne var redde for å miste, viste seg også å være en del av løsningen. De innså at et sterkt fellesskap er den perfekte rammen for innbyggere med spesielle behov. Ved å invitere innbyggere med et fysisk eller psykisk handikap til å være med i byens arbeidsfellesskap, kunne landsbysamfunnet samtidig holde fast ved og styrke det rike menneskelige fellesskapet sitt. Men fellesskapet er ingen selvfølge:

„I min barndom på landet var samarbeid og vennetjenester mellom naboer nødvendig for å kunne drive gården, enten det gjaldt mange hender som ble med for å legge et tak eller lån av redskap og vogner. Det lå en materiell nødvendighet i å bevare og styrke det gode fellesskapet, som gjerne kunne være et spørsmål om overlevelse som eier eller ikke,“ sier Jens Jacobsen.

Vi skal ikke kunne klare oss selv

I dag kan nesten hver eneste familie skaffe seg de redskap og maskiner de har behov for, og vi er i stand til å klare oss selv på alle materielle områder. Det er veldig sjelden at noen må gå til naboen for å låne noe. Men når folk ikke lenger trenger hverandre, skaper det problemer for fellesskapet.

„Hvis man skal få et fellesskap til å fungere, er det veldig godt å ha behov for hjelp fra hverandre. Man er nødt til å være avhengig av de andre,“ mener Jens Jacobsen.

Derfor begynte innbyggerne i Alken å vurdere hvordan de i samarbeid med kommunen kunne skape romslige lokale arbeidsplasser, tilpasset innbyggerne med særlige behov. I tillegg til et kontant tilskudd til jobbetableringen får byen også et helt nytt liv med de nye arbeidsplassene.

„I et landsbyfelleskap kan vi innrette arbeidsplassene våre så alle kan bli med og være til nytte, gavn og glede for seg selv og for andre. Vi hjelper for eksempel landhandleren vår med flere serviceytelser, som å få kjørt varene ut,“ sier Jens Jacobsen.

Det er også mange mindre dagligdagse funksjoner som man kan betale for å få løst.

„For eksempel en varmesjekk i huset, med utskiftning av tetningslister. Håndverkerne er ikke interessert i oppgaver som dette, fordi jobben er for liten. Hagearbeid og småreparasjoner på huset, eller en systue hvor man kan levere inn klær til reparasjon. På den måten blir det plass til alle i fellesskapet, når alle har en spesifisert funksjon,“ hevder Jacobsen.

Frivillig arbeid

Å hjelpe hverandre og å arbeide sammen er også med på å skape og styrke fellesskapet.

„Frivillig arbeidskraft skal stå for ombyggingen av lokalbutikken. Noen er håndverkere, og noen er det ikke. Noen har ryddet murstein, og det er ikke så godt betalt arbeid, men man er med i fellesskapet. Andre murer en vegg for første gang i sitt liv. Uten oppgaver oppstår det ikke noe fellesskap med felles verdier,“ sier Jacobsen.

„Det at det er arbeidsoppgaver er faktisk en veldig positiv ting,“ mener Jens Jacobsen. Når det arrangeres felles måltider, er det noen som setter i gang med dette og som står og lager maten sammen, og så er det noen som setter seg til bords når maten er ferdig. „Men hvem har egentlig den beste og rikeste opplevelsen,“ spør Jens Jacobsen, og svarer selv at det er jo de som har vært med på å lage maten.

Hva skjer i fremtiden?

I Alken er det liv i landsbyen igjen. I juli eller august åpner landhandleren. Den skal drives av landsbyens innbyggere ved frivillig arbeidsinnsats og med hjelp fra dem som skal arbeide i byen.

„Men det er bare begynnelsen. Det er mange nye prosjekter på tegnebrettet. En kafé med bakerovn, hvor man kan kjøpe ferskt økologisk brød og spise lunsj, dyrking av grønnsaker og etablering av en gjenbruksbutikk,“ forteller Jens Jacobsen.

Alken er et godt eksempel på hvordan landsbyer med et sterkt menneskelig fellesskap har spesielle forutsetninger og muligheter til å integrere innbyggere med spesielle behov i lokale aktiviteter og arbeidsoppgaver, til nytte og glede for alle. Dette skaper utvikling og liv i landsbyen.

Fakta

I dag arbeider innbyggerne i Alken sammen med landsbyene Bjedstrup, Boes, Illerup og Svejstrup som alle ligger i det samme området. Samarbeidet omfatter skoleledelsen, idrettsforeningen, menighetsrådet, tre beboerforeninger, samfunnshuset og Liv i Landsbyen. De har blant annet sendt inn et felles høringssvar til kommunens lokalplan. Du kan lese mer på alken.dk.

Liv i Landsbyen er kunde hos Merkur, vår søsterbank i Danmark.