Helena Norberg-Hodge.
PROFESSOR OVE JAKOBSEN, SENTER FOR ØKOLOGISK ØKONOMI OG ETIKK, NORD UNIVERSITET
Publisert: 18/12/2018
Helena Norberg-Hodge har et optimistisk syn på mulighetene for å skape en bedre verden, og hun kritiserer massemedias ensidige fokus på negative nyheter knyttet til utryddelse av arter, klimaendringer, fattigdom og krig og terrorisme.
For å finne løsninger mener hun vi må bevege oss på et dypere systemisk nivå, det holder ikke å dempe symptomer. Ved å støtte en samfunnsutvikling som gir økonomien en dominerende posisjon har vi ubevisst lagt grunnlaget for en vekst i produksjon og forbruk som ikke bare truer menneskelige sivilisasjon, den er blitt en trussel mot selve livet på jorden. Gigantiske globaliserte bedrifter har fått så stor makt at de kan forvandle reelle miljøtiltak forankret i demokratiske politiske vedtak til markedsstyrte grønne tiltak som støtter økonomisk vekst.
Som motvekt til denne utviklingen finner Norberg-Hodge et økende engasjement fra lokalbefolkningen på alle kontinenter for å utvikle en lokal desentralisert økonomi i harmoni med lokal kultur og lokale øko-systemer. Ved å styrke den lokale økonomien reduseres avstanden mellom fattig og rik samtidig som belastningen på økosystemene reduseres. Lokale løsninger betyr ikke isolasjon og egoisme, Norberg-Hodge skisserer en utvikling der relasjoner mellom lokalsamfunn, mellom mennesker og mellom menneske og natur står sentralt. For å løse de store globale utfordringene kreves det i tillegg internasjonalt samarbeid.
PROBLEMER KNYTTET TIL GLOBALISERING
Globalisering er en økonomisk prosess forankret i deregulering av handel og finans, som gjør det mulig for de store selskapene å dominere lokale markeder over hele kloden. På denne måten blir globaliseringen en ny form for kolonialisme der de multinasjonale selskapene kan bevege seg inn og ut av lokale og nasjonale økonomier ut fra kortsiktige profittmotiver. Globalisering innebærer i følge Nordberg-Hodge at lokale, regionale og nasjonale økonomier blir absorbert av udemokratiske markedskrefter. Konsekvensen forsterkes av at fattige land begynner å konkurrere om å tiltrekke seg den globaliserte storkapitalen, ofte på bekostning av menneskerettigheter og miljøkrav. Resultatet er at alle blir tapere fordi: «all end up losing tax revenue and regulations needed to manage the economy». Selv om målet er økt effektivitet er resultatet ofte det motsatte. Sosiale og miljømessige negative virkninger blir eksternalisert, det vil si, overført til staten eller til kommende generasjoner.
All over the world, jobs are lost when a big business displaces local businesses
Globaliseringen fører også til økt behov for energi og transport. Selv om alle forstår at langveis transport, av for eksempel matvarer, er mindre ressurseffektiv enn lokal produksjon for lokale markeder, fører et innviklet system av subsidier og eksternaliteter til at ufornuftige ordninger blir lønnsomme for de involverte bedriftene. Resultatet er at multinasjonale selskaper og banker ekspanderer ved å erobre stadig større markedsandeler på bekostning av lokalt næringsliv. I dag kontrollerer et lite antall selskaper en økende andel av verdens matproduksjon og handel med det resultat at matsikkerheten blir skadelidende. Forklaringen er at storskala produksjon preget av monokulturer er mindre produktive og mer sårbare enn små gårder basert på mangfold. Målet for de multinasjonale selskapene er ikke å bidra til tilstrekkelig og næringsrik mat for jordens befolkning, men økt profitt for aksjeeierne i bedrifter innenfor produksjon, distribusjon og omsetning av matvarer.
Norberg-Hodge påpeker at den globaliserte konkurransen har ført til reduserte restriksjoner på finansielle transaksjoner og mindre fokus på sosiale ordninger i både fattige og rike land. En annen konsekvens av at økonomien blir mer og mer globalisert er at finanskriser sprer seg raskt og kan utvikle seg til uhåndterbare dimensjoner. I stedet for å bidra til å tilfredsstille samfunnets behov er handel med penger utelukkende motivert ut fra mulighetene til å oppnå høyest mulig avkastning på kapital. Resultatet er økende avstand mellom fattig og rik, innenfor land og mellom land.
The rise of violence and civil disorder around the world is a predictable effect of an economic system that imposes monocultural stereotypes while simultaneously heightening economic insecurity
Støttet av intensiv og aggressiv markedsføring har globaliseringen av økonomien bidratt til at den vestlige ressursintensive forbrukskulturen spres til stadig nye områder. Oppløsningen av velfungerende landsbyer forsterker fraflyttingen og resulterer i en økende befolkning i allerede overbefolkede storbyer. Norberg-Hodge konkluderer med at økonomisk usikkerhet, økt vold og sivile lidelser rundt om i verden er en forutsigbar virkning av et økonomisk system som fremmer monokulturelle stereotyper.
LOKALE LØSNINGER
I følge Norberg-Hodge er desentralisering og utvikling av lokal økonomi løsningen på mange av de utfordringene globaliseringen har ført med seg. En slik systemisk endring innebærer at lokalbefolkningen får kontroll over egen utvikling, gjennom redusert avstand mellom beslutning og handling og mellom produksjon og forbruk. Hun argumenterer for at desentralisert småskalaproduksjon fører til fler og mer meningsfulle arbeidsplasser i land både i nord og sør. Forutsetningen for en slik utvikling er at lokaldemokratiet får økt makt og innflytelse på bekostning av de multinasjonale selskapene. Selvorganiserende lokalsamfunn fører til økt mangfold og livskraft gjennom utvikling av lokale forutsetninger og muligheter. Ved å utvikle samarbeidende nettverk mellom land og by vil begge oppnå store fordeler vedrørende økologisk og kulturell bærekraft.
Norberg-Hodge poengterer at lokalisering og desentralisering ikke handler om å skru tiden tilbake, men om å lære av erfaringer fra kulturer som dekker befolkningens materielle behov gjennom bruk av lokale ressurser og lokal kunnskap. Konsekvensen er minimal negativ miljøpåvirkning, kombinert med utvikling og styrkning av sosiale relasjoner, som er viktige i samfunn preget av høy livskvalitet.
HVORDAN SKAPE ENDRING
Selv om mange har gitt opp å foreta dyptgripende endringer i dagens dominerende økonomiske system, mener Norberg-Hodge at tiden er inne for handling. Det er av stor betydning at befolkning og politikere blir overbevist om at det kreves grunnleggende systemiske endringer, det er ikke tilstrekkelig å finpusse dagens økonomiske system.
Den globaliserte økonomien er så destruktiv, for både mennesker og økosystemer, at det er behov for en ny økonomi. I den forestående snuoperasjonen er det ikke tilstrekkelig å vite hva man er imot, det må utvikles konkrete forslag til utformingen av det nye systemet.
For det første må det settes i verk tiltak for å snu utviklingen fra den dominerende globaliseringen til økt satsning på desentraliserte og lokale løsninger. I denne prosessen er engasjement og initiativ fra befolkningen av stor betydning. En slik stegvis endringsprosess krever inngående kjennskap til og forståelse av lokale sammenhenger, og kan bare utvikles og implementeres av lokalbefolkningen selv. Selv om Norberg-Hodge prioriterer bottom-up løsninger mener hun at internasjonale avtaler også er av stor betydning.
Dagens forbrukersamfunn preges av myter og misforståelser som har ført til handlingslammelse og forvirring blant befolkning og politikere. De endringene som kreves har både en indre og en ytre dimensjon. Det vil si at individuell bevissthetsutvikling kombinert med systemiske endringer i den ytre verden er påkrevet. Norberg-Hodge nevner blant annet at New Age bevegelsen har ført til at millioner av vestens mennesker er begynt å lytte til indre følelser og visdom fra andre kulturer i sin søken etter alternative løsninger. Forankring i en dypere bevissthet medvirker til at den globale konkurranseøkonomien vil gi tapt til fordel for en økonomi som arbeider for fred og samarbeid mellom mennesker og mellom menneske og natur.
Norberg-Hodge konkluderer med at det indre og det ytre, menneske og natur er uløselig integrert og at alle løsninger må bygge på en holistisk forståelse, med hennes egne ord; «to experience more consciously the great interdependent web of life, of which we ourselves are part.»