INNLEDNING

Ove Jakobsen

I flere bøker argumenterer Muhammad Yunus på en overbevisende måte for at sosial forretningsdrift er en mulig vei å gå for å hjelpe mennesker ut av fattigdom. I stedet for at de fattige skal motta hjelp fra de rike, mener Yunus at det må utvikles en sosial økonomi, som legger til rette for at det skal være mulig å etablere bedrifter eid av fattige mennesker. Ved å gjøre grunnleggende endringer i kapitalismen blir det mulig å utvikle næringsvirksomhet som bidrar til sosial rettferdighet.

Grameen bank ble opprettet for å forbedre de materielle livsbetingelsene gjennom mikrokredittlån til fattige familier som ønsket å starte egen virksomhet i landsbyene i Bangladesh. Senere videreutviklet Yunus prosjektet til å gjelde i global sammenheng.

PROBLEMFORSTÅELSE

Yunus beskriver kapitalismens utvikling over de siste hundre år som en kontrastfylt historie. På den ene siden har kapitalismen vært en suksess for Nord-Amerika, Europa og Japan, der millioner av mennesker ble ekstremt velstående. På den andre siden har utviklingen også ført til at milliarder av mennesker rundt om i verden ble etterlatt i dyp fattigdom.

De siste tiårene har antallet mennesker som lever i fattigdom økt kraftig. Grunnen er enkel, dagens dominerende økonomiske system fører til at multinasjonale selskaper lokaliserer fabrikker i verdens fattigste land, hvor krav til arbeiderrettigheter og miljølovgivning er svakt utviklet. Konsekvensen er at billig arbeidskraft (inkludert barn) fritt kan utnyttes, samtidig øker forurensning av luft, vann og jord. På denne måten unngår bedriftene kostnader til å sikre arbeiderrettigheter og innføre effektive miljøtiltak.

Alt skjer for å øke fortjenesten og dermed avkastningen for investorene. På denne måten viser Yunus at fattigdom ikke er skapt av fattige mennesker. Den er skapt av et økonomisk system der ressursene har en tendens til å ende opp hos de som har mest markedsmakt.

Å overvinne fattigdom er et viktig aspekt for å sikre fred blant mennesker. Freden er i dag truet av en urettferdig økonomisk sosial og politisk orden, fravær av demokrati, miljøforringelse og fravær av menneskerettigheter. For å bygge fred må vi finne måter å gi mennesker muligheter til å leve anstendige liv. Rettferdig fordeling av rikdom er til syvende og sist et bærekraftsspørsmål, like mye som klimaendringer, luftforurensning eller overforbruk av naturressurser.

Yunus hevder at en del av forklaringen på at de store multinasjonale selskapene i liten grad har klart å oppnå målsetninger innen bærekraft og sosialt ansvar er at de er byråkratiske, konservative, og saktegående. Han påpeker at dersom vi følger de gamle veiene, vil vi alltid ende opp på de samme stedene. Vi trenger nye veier for å nå en ny virkelighet. Sosiale og miljømessige utfordringer krever tiltak forankret i en bevegelse mobilisert av «verdens borgere».

BEDRIFTENS SAMFUNNSANSVAR

Corporate Social Responsibility – CSR (norsk: bedriftenes samfunnsansvar) tar to grunnleggende former, sterk og svak CSR. Svak CRS innebærer at bedriften setter i verk CSR-tiltak så lenge det ikke går ut over lønnsomheten. Sterk CSR krever at bedriften tar hensyn til mennesker og natur som en forutsetning for virksomheten. Yunus stiller spørsmål ved hva som skjer dersom CSR og profitt er i konflikt. Han mener at problemet ikke nødvendigvis er knyttet til at bedriftseiere og ledere er egoistiske, grådige eller at de mangler kompetanse, problemet ligger like mye i et økonomisk system som fremmer en viss type atferd.

Et viktig problem er at kapitalismen har et menneskesyn som innebærer at mennesker er endimensjonale vesener, som kun er opptatt av jakten på maksimal profitt. Ifølge Yunus er virkeligheten veldig forskjellig fra teorien. Mennesker er ikke endimensjonale, de er komplekse med mange ulike motiver og verdier. Hans positive menneskesyn kommer til uttrykk i påstanden om at ethvert menneske er en potensiell sosial entreprenør.

TO TYPER SOSIALE BEDRIFTER

For å løse de alvorlige utfordringene som er beskrevet i FNs bærekraftmål, mener Yunus at det er nødvendig å utvikle et næringsliv basert på sterk CSR. Han beskriver en ny type sosiale bedrifter, som konsentrerer seg om å fremstille produkter og tjenester som bidrar til å forbedre livsbetingelsene for fattige mennesker. Ved å prioritere tiltak som bidrar til å løse sosiale og miljømessige problemer, fungerer sosiale bedrifter som endringsagenter i samfunnet.

Yunus skiller mellom to typer sosiale bedrifter. På den ene siden bedrifter som prioriterer fattigdomsbekjempelse, helsehjelp for de fattige, sosial rettferdighet og global bærekraft, fremfor å maksimere profitt for eierne. Det er produktene og tjenestene som bidrar til å løse sosiale og miljømessige utfordringer.

Yunus nevner eksempler på virksomheter med sosial profil:

• De produserer og selger næringsrike matprodukter av høy kvalitet til svært lave priser til et målrettet marked med fattige og underernærte barn.
• De utvikler og markedsfører helseforsikringer som gir rimelig medisinsk behandling for de fattige
• De utvikler fornybare energisystemer og selger dem til rimelige priser til mennesker som ellers ikke har tilgang til energi
• De resirkulerer avfall som ellers ville generere forurensning i fattige samfunn

Sosiale bedrifter arbeider i likhet med andre virksomheter med produkter, tjenester, kunder, markeder, utgifter og inntekter, forskjellen er at prinsippet om profittmaksimering er erstattet av et overordnet mål om å bidra til å løse utfordringer knyttet til fattigdom og negative miljøkonsekvenser. Yunus poengterer at sosiale bedrifter er svært forskjellige fra «grønne bedrifter», som representerer ulike varianter av profittmaksimerende selskaper innenfor dagens kapitalistiske system.

Den andre varianten av sosiale bedrifter er de som driver i tradisjonelle bransjer, men som eies av fattige. På denne måten kan tradisjonelle bedrifter omdannes til sosiale virksomheter ved å gi fullt majoritetseierskap til de fattige. Denne typen sosiale virksomheter frembringer overskudd som skal brukes til fordel for lokalbefolkningen, for eksempel ved å finansiere en ny offentlig skole, et eldresenter, et oppgradert vannforsyningssystem, eller ved å skape arbeidsplasser for funksjonshemmede.

Yunus konkluderer med å poengtere at målet er å utvikle sosiale bedrifter som kombinerer de to variantene, de blir eid av fattige mennesker, og de tilbyr varer og tjenester som er viktige for å forbedre livsbetingelsene for de som lever i fattigdom.

FORSLAG TIL LØSNING

Yunus skisserer tre sentrale kriterier for en ny økonomi. For det første må vi utvikle sosiale bedrifter der egosentrisme blir erstattet med uselviskhet. For det andre må vi erstatte forutsetningen om at mennesker er jobbsøkere med en antakelse om at alle har potensial til å bli jobbskapende entreprenører. Problemet med arbeidsledighet er ikke skapt av de arbeidsledige selv. Det er skapt av et system som har fått oss til å tro at folk er født til å jobbe for noen få kapitalister. Hvis vi kan snu arbeidsledighet til entreprenørskap, er mengden av menneskelig kreativitet, talent og produktivitet nærmest ubegrenset. Dagens økonomiske system gir bare én løsning på arbeidsledighet; «økonomisk vekst».

For det tredje må vi omforme det finansielle systemet slik at det fungerer effektivt for menneskene nederst på den økonomiske rangstigen. Hvis vi er villige til å revurdere de verdiene og prinsippene som ligger til grunn for dagens dominerende kapitalistiske økonomi, kan vi utvikle et nytt økonomisk system, som er laget for å tjene behovene til alle mennesker.

Selv om det er ekstremt vanskelig å endre vårt tankesett når det først er dannet mener Yunus det er mulig dersom det blir stilt kritiske spørsmål ved etablerte begreper, teorier og modeller. For å lykkes stilles det krav til utdanningssystemet om å tilby studier og kurs som åpner for grunnleggende endringer i vår forståelse av virkeligheten. Dersom fattige mennesker blir stimulert til å slippe løs energi og kreativitet, vil fattigdom forsvinne veldig raskt. Yunus er overbevist om at vi har det i vår makt å gjøre de nødvendige endringene. Han begrunner optimismen med å påpeke at siden problemene vi står overfor er laget av mennesker, kan de også løses av mennesker.