Nr. 2018/2
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Kommentar

Finansindustrien skaper fattigdom

TERJE HAUKLAND, PENSJONERT BANKMANN OG KUNDE I CULTURA BANK

Publisert: 19/06/2018

En milliard av jordens mellom syv og ni milliarder mennesker lever på eller under fattigdomsgrensen – av Verdensbanken stipulert til 1,25 amerikanske dollar eller mindre pr. dag. Samtidig sitter hundretusenvis av skarpe hjerner i utallige finansinstitusjoner på samme klode og kjøper billig i ett marked og selger litt dyrere i et annet, uten at de produserer noe som helst av verdi for menneskeheten.

Utrolig nok er bare fire–fem prosent av alle transaksjoner i finansmarkedet betaling for reelle varer og tjenester, mens 95–96 prosent gjelder oppdiktede verdier, viser en oversikt i det tyske magasinet Der Spiegel fra 22.08.11. Den nobelprisvinnende økonomen Manfred Max-Neef hevdet i 2012 at finansindustrien har en omsetning som er 50 ganger større enn realøkonomiens.

Mange av finansindustriens spekulasjoner fører til prisstigning i de utvalgte markedene slik at alle ekstremfattige her får for lite penger til mat. De dør ikke fordi det er matmangel. De dør av mangel på penger fordi disse gjennom inflasjon har tapt sin verdi. Disse lite påaktede drapene pågår hver eneste dag.

Det er ikke det minste merkelig at alle klodens storbanker, og de fleste små, tviholder på finansindustriens fordeler. Spørsmålet er vel snarere om vi forbrukere må tviholde på slike banker.

Folk flest er ikke klar over det, men det eksisterer allerede en del banker med høy etisk profil som legger all sin virksomhet åpen for fullt innsyn, og som tydelig og kompromissløst tar avstand fra finansindustrien og alt dens vesen. I juni 2014 feiret pionérbanken GLS-Bank i Tyskland sitt 40-årsjubileum som verdens første ‘sosialøkologiske universal­bank’, samtidig som den mottok den tyske hedersprisen Bank of the year for fjerde år på rad.

GLS-Bank er også moderbank for Global Alliance for Banking on Values (GABV), en sammenslutning av 26 (nå 48, red. anm.) banker fordelt over alle kontinenter. Blant mange hundre andre bankallianser viser den vei ut av den økonomiske krisen ved konsekvent å satse på utviklingen av realøkonomien og dermed fjerne seg fra trenden innen den øvrige bankverdenen, der en stadig økende del av inntjeningen kommer fra rene finanstransaksjoner.

Denne internasjonale bankbevegelsen bygger på to hovedprinsipper: Innskyterne får vite hva pengene brukes til, og utlånsformålene vurderes etter sosiale og miljømessige kriterier. Typiske prosjekter som støttes er de som bidrar til mindre forurensning og større sosial rettferdighet, for eksempel økologisk landbruk, grønn boligbygging, kulturaktiviteter og ulike typer sosialt entreprenørskap. Bankene avstår også fra spekulasjon i finansmarkedene, handel med penger og finansielle instrumenter for å skape profitt ut av ‘ingenting’.

Cultura Bank er den eneste av denne typen i Norge, og én av medlemsbankene i GABV. Cultura har allerede kunder over hele landet og mottok også Nordisk Råds natur- og miljøpris i 2010 for sitt ‘grønne engasjement og sine investeringer i bærekraftige prosjekter’. Kanskje er det nå på tide at vi her nord starter en realøkonomisk, demokratisk aksjon og flytter over til grønne banker?

Mange banker har de siste 10–15 årene brukt alle mulige triks for å øke inntjeningen, og har av den grunn fått en omdømmemessig knekk. Nå gjør de samme bankene store anstrengelser for å fremstille seg som sosialt ansvarlige og miljøvennlige. Men spørsmålene om hvorfor de da finansierer bedrifter som forurenser forblir ubesvart.

For en bank i dag finansierer det næringslivet som finnes, såfremt det tjener penger og ikke er kriminell virksomhet. De driver også med ulike markeds­aktiviteter for å skape meravkastning. Finansindustrien kan kriminaliseres og fjernes uten å fremkalle det minste savn ut over spekulantenes egne rekker. Vi på grasrota kan bidra til å fjerne den, og vårt første skritt kan være å benytte våre økologiske banker, og dermed øke deres kapital, utlånskapasitet og handlefrihet.

En slik aksjon trenger støtte fra et tilstrekkelig antall bevisste bankbrukere, og våre frie medier har her en viktig informasjonsoppgave. I realitetenes verden handler dette om liv eller død for millioner.