Innledning

I møte med de økologiske, sosiale og økonomiske utfordringene verden står overfor, rettes stadig mer oppmerksomhet mot hvordan utdanning og kunnskap påvirker samfunnsutviklingen. Ifølge Gregory Cajete har den etablerte vitenskapen og utdanningssystemet i stor grad bidratt til dagens krise ved å fremme materialisme, konkurranse og individualisme på bekostning av helhetlig tenkning og bærekraftige verdier. Miljøkrisen har utviklet seg som et resultat av en globalisert økonomi der fremgang gjennom ubegrenset vekst har blitt prioritert med lite hensyn til sosiale, kulturelle og økologiske konsekvenser. Cajete konstaterer at det vil være nærmest umulig å løse den økologiske krisen med dagens materialistiske kunnskap.

Alternativt kan vi hente inspirasjon fra urfolkskunnskap, som bygger på en dyp forståelse av naturens sammenhenger og menneskets plass i helheten. Gjennom økologisk og relasjonell kunnskap kan vi skape en ny retning for utdanning, samfunn og politikk – en retning der respekt for livet, harmoni med naturen og kollektivt ansvar står i sentrum. Dette krever imidlertid transformasjon av både våre verdier og våre handlinger.

Det økologiske mennesket

For å forberede en bærekraftig fremtid kreves det mer vekt på øko-utdanning der kunnskap, forståelse og kreativ tenkning bygger på flerdimensjonale og flerkulturelle kilder der urfolkskunnskap inngår. Det første skrittet i en slik endring er ifølge Cajete en indre rekonstruksjon, slik at vi oppnår en viss balanse, harmoni, klarhet i visjon og forståelse av vår plass i det større universet. Ved å endre oss selv og våre relasjoner, endrer og medskaper vi fremtiden.

Urfolkskunnskap er dypt forankret i en spirituell orientering og en dynamisk, harmoni preget av mangfold. Den bygger på at menneskelig kunnskap er uløselig knyttet til en grunnleggende forståelse av at alt i universet er levende.

Menneskene er deltakere i en større universell helhet der vi er gjensidig avhengige av hverandre, vi er alle beslektet. Det betyr at vi tar ansvar for vårt forhold til naturen, for å gjøre mer med mindre, og for å søke mening og selvrealisering fremfor altoppslukende materialisme. I dette samspillet er det viktig at vi gjennom handling viser medfølelse, mot og solidaritet.

Urfolkskunnskap

Urfolkskunnskap er dypt forankret i en spirituell orientering og en dynamisk, harmoni preget av mangfold. Den bygger på at menneskelig kunnskap er uløselig knyttet til en grunnleggende forståelse av at alt i universet er levende. Essensen av urfolks spiritualitet er ikke religion i vestlig forstand, men snarere et sett med kjerneverdier i relasjonen mellom mennesker og mellom mennesker og naturen. Cajete påpeker at sannhet ikke er et fast punkt, men snarere et stadig utviklende balansepunkt, kontinuerlig skapt og alltid nytt.

Mennesket deler en felles fortid med planter, dyr og alle elementer i naturen. Urfolkskunnskap er derfor sterkt orientert mot tid og sted, med en forståelse av at alt har sin tid og sin evolusjonære vei. Verden består grunnleggende av relasjoner, mønstre og sykluser, som må forstås for å leve i balanse med naturen. Alt er forbundet, og en dyp innsikt i sammenhengen mellom alle levende vesener er nødvendig for å opprettholde harmoni. Hvert geografiske område reflekterer naturens helhetlige orden, og relasjonene mellom mennesker, steder, planter, dyr og naturfenomener må respekteres.

Naturlig demokrati

Ifølge Cajete har naturlig demokrati en grunnleggende verdi, det vil si at jorden er levende, og alle skapninger har mening og rett til å eksistere. Man kan beskrive denne oppfatningen som en form for naturlig demokrati. Urfolk opplevde naturen som en del av seg selv og seg selv som en del av naturen. All menneskelig utvikling er avhengig av vår interaksjon med jorden, luften, klimaet, plantene og dyrene på stedet vi bor. Indianernes tilknytning til jorden var et symbol på deres forbindelse til livets energier.

Konsekvensen er at vi har et ansvar for å ta vare på, opprettholde og respektere rettighetene til andre levende vesener, planter og dyr. Blant urfolk har dyr alltid blitt sett på som rettighetsbærere, likeverdige med mennesker når det gjelder deres rett til liv og til videreføring som art.

Tradisjonell miljøkunnskap

Respekt for livet er fundamentalt for å forstå hvordan man kan leve et godt liv. Fellesskap er en kompleks sammenheng av fysiske, sosiale og psykologiske relasjoner, som endrer seg og utvikler seg over tid gjennom generasjoner av mennesker som identifiserer seg med fellesskapet. Et urfolkssamfunn handler om å leve et «symbiotisk» liv i en «symbiotisk» kultur, der naturen er en viktig deltaker og medskaper av fellesskapet. Urfolkskunnskap kan også kalles «tradisjonell miljøkunnskap». Cajete begrunner sammenhengen med at en stor del av denne kunnskapen har hatt som formål å opprettholde urfolkssamfunn og sikre deres overlevelse i de miljøene de har levd i.

Urfolkskunnskap og bærekraft

Cajete mener at vi kan lære mye av urfolks forståelse av sammenhengene i naturen. Han har sammenfattet fem viktige punkter i en slik helhetlig, dynamisk forståelse.

Økofilosofi inspirert av urfolks visdom gir grunnlag for helhetlig utdanning, økonomi, samfunnsliv, organisasjoner, styring og politikk.

Den første formen for tenkning handler om kunnskap om stedet man fysisk bor. Dette er forutsetningen for integrerte relasjoner med naturen og med andre mennesker i fellesskapet. Den andre formen for tenkning skjer i relasjon til andre mennesker, planter, dyr, naturens elementer og andre fenomener. Det handler om å forstå betydningen av relasjoner for levende økosystemer. Den tredje formen for tenkning dreier seg om refleksjon, tale og handling. Her dreier det seg om å uttrykke respekt, etikk, moral og riktig oppførsel. Resultatet er ærbødighet for livet. Den fjerde formen for tenkning gjelder visdom, som utvikles gjennom lang erfaring med alle aspekter av menneskelivet. Visdom krever en form for læring, som kommer med modenhet. Den femte formen for tenkning er knyttet til kunnskap som begynner med visdom og deretter utvikler seg videre til en direkte intuitiv forståelse og opplevelse av den spirituelle energien i alt levende.

Veien videre

Økofilosofi inspirert av urfolks visdom gir grunnlag for helhetlig utdanning, økonomi, samfunnsliv, organisasjoner, styring og politikk. Den transformerende visjonen Cajete snakker om, må være dyp nok til å omfavne både det vi har blitt, og det vi nå må bli som deltakere i jordens utvikling. Vi må overbevise oss selv og andre om at vi kan gjøre en forskjell. Urfolkskunnskap er helhetlig og inkluderer etikk, spiritualitet, metafysikk, seremonier og sosial orden. Denne visjonen åpner for håp.

Det er bemerkelsesverdig, ifølge Cajete, at vi har vitenskapelige, objektive data som viser at vi har påført og fortsetter å påføre økosystemene, vann, jord, luft og alle levende vesener alvorlig skade. Likevel har vi ikke endret vår livsstil, holdninger eller tankemønstre og handlinger på en vesentlig måte.

Som samfunn fornekter vi fullstendig den virkeligheten vi selv har skapt. Våre institusjoner, vår økonomi, våre verdier, trosoppfatninger og vårt verdensbilde fortsetter å være basert på de samme prinsippene – materialisme, konkurranse, og individualisme, med andre ord det som har ført oss inn i denne krisen.

Urfolkskunnskap viser oss hvordan vi kan leve i harmoni med omgivelsene våre, med respekt for både mennesker og natur. Det er på tide å ta lærdom av denne innsikten og skape en bærekraftig og verdiforankret vei fremover. Forandring begynner med bevissthet, og det er gjennom nye måter å tenke og handle på vi kan skape en bedre fremtid.