Arne Øgaards nye bok «Ny økonomi for en truet verden»

Da Arne Øgaard ble intervjuet av Moss Avis i forbindelse med 60-års dagen, omtalte de ham som en generalist. Jeg (Jannike) foreslår å kalle ham en samfunnsengasjert generalist og formidler med skrivekløe. For det er ikke få kronikker og artikler han har produsert opp gjennom årene i Nationen, Klassekampen, Aftenposten, Vårt Land, Steinerbladet og ikke minst i Pengevirke. 9 bøker er det også blitt, både skjønnlitteratur og sakprosa. Nå er han også aktuell med en ny bok, Ny økonomi for en truet verden.

«Veldig mange er opptatt av miljø og klima», sier Arne, «men det er utrolig hvor lite de har tenkt på økonomi. I den nye boken går jeg helt ned til det grunnleggende og ser på hva er et menneske, hva er penger, hva er en bedrift, hva er arbeid og lønn? Skal vi få gjort noe med økonomien, må vi få gjort noe med de grunnleggende spørsmålene. Hvorfor jobber jeg? Er det for å tjene penger, eller er det for å føle at jeg gjør en viktig oppgave i samfunnet? Leif Holbæk Hanssen holdt en gang et foredrag i LO – han sa for å provosere – ‘det at man selger seg selv for lønn er en form for prostitusjon’. Etter det fikk han ikke holde noen flere foredrag.»

Arne er arvelig belastet når det gjelder interessen for bankvirksomhet. Oldefaren hans var med på å starte Verdal sparebank, og bestefaren var banksjef der. Likevel ble det i første omgang studier i naturvitenskap. Som student på Blindern skrev han også sitt første leserinnlegg.

«Mens jeg studerte jobbet jeg i Gateavisa noen år, jeg hadde fått litt sans for å skrive igjen etter å ha mistet skrivelysten på gymnaset. Gateavisa oppsto i et anarkistmiljø med folk som var veldig opptatt av frihet og alternativ kultur. Jeg gikk inn for å skrive anti rus-tanker.»

Interessen for økonomi våkner

Etter studiene tilbragte Arne 2,5 år i jordbrukskollektiv på Rott, som leverte varer til Helios. I forbindelse med Helios-arbeidet startet Arne et nytt lite blad som het Assosiasjon, som handlet mye om økonomi, praktisk alternativ økonomi, Helios-samarbeidet og mye annet. Her skrev økonomen Leif Holbæk Hanssen en artikkel om GLS-bank i Tyskland, som var grunnlagt i 1974. Ove Jakobsen, som nå er fast bidragsyter til Pengevirke, skrev også der.

Arne forteller at han deltok på et pinsestevne i regi av Antroposofisk selskap, der hovedtemaet var økonomi. Der var Barkov fra GLS-bank på besøk. Han la en gulldollar på gulvet, og sa at ‘her er startkapitalen til å starte en bank’. Etter hvert kom så Cultura Lånesamvirke i gang. De hadde en stor rådsgruppe, og Arne ble invitert til å være leder av rådet. Da Cultura Bank ble etablert i 1997, ble Arne leder av forstanderskapet.

«Etter hvert kom jeg inn i styret i banken. Jeg har alltid sett meg selv som den som kan stille de dumme spørsmålene. De som er utdannet økonomer, tenker litt annerledes enn de som er idealister. Hvorfor skal de med lavest betalingsevne betale høyest rente?

Jeg var selvfølgelig inspirert av Steiners tregreningstenkining, broderlig samarbeid i næringslivet, frihet i åndslivet og likhet i rettslivet. Pengevirke forsøker å holde noen av de grunnleggende ideene i live. Bankdrift skal være en fornuftig mellommann mellom de som har penger og de som trenger dem.»

I 1999 ble både Arne og Jannike spurt av Svein Berglund om å arbeide med nyskapningen Pengevirke.

«Det har vært veldig viktig, alle bøkene jeg har fått mulighet til å lese mens jeg har vært i Pengevirke. Jeg har mange meter med bøker om økonomi, og det har vært et viktig selvstudium. Jeg prøvde å sammenfatte en del av dette i den første boken min, Den tredje vei – der jeg forsøker å se noe både fra høyre og venstre side og sammenfatte det beste fra begge.»

Antroposofiens betydning

«Holbæk Hanssen var hoveddrivkraften bak ideen om å lage en bank. Så kom Svein Berglund og tok på seg det praktiske arbeidet. Svein Berglund uttrykte at det var gjennom sitt antroposofiske arbeid at han fant den indre kraften til å våge det dristige spranget som han tok, da han forlot en godt betalt fast stilling i næringslivet for å bli Cultura Banks første banksjef. Uten Svein Berglund ville ikke banken vært til», sier Arne.

Cultura Lånesamvirke lånte ut penger nesten bare til antroposofiske virksomheter, men ønsket var hele tiden at dette skulle bli til noe allment.

Arne fortsetter: «Steiner har satt i gang noen impulser som man må jobbe videre med. Steiner er opptatt av bevegelse og utvikling. For meg er antroposofien veldig viktig, en kilde til inspirasjon og nytenkning, den skaper bevegelse i tenkningen, utvider verdensbildet. Folk er så opptatt av fysisk trening – å jobbe med antroposofi er mental trening – å prøve ut noen nye tanker hver dag. Det har jeg vært opptatt av helt siden jeg studerte naturvitenskap, naturvitenskapen beskriver jo bare en liten del av virkeligheten.»

Erfaringene som lærer

«Steiner-pedagogikken, som jeg har drevet mest med, har vært en inspirasjon. Hvordan kan man legge fram stoff, hva er det vesentlige, hvordan skal vi forholde oss til elevene. Steiner-pedagogikken prøver å skape bilder, ikke abstrakte teorier.

Jeg har jobbet i skolen i cirka 40 år, noe av det i offentlig skole. De siste årene er det påfallende at elevene har fått elendig hukommelse og konsentrasjonsevne. Hvis vi kommer tilbake til samme tema etter 3 uker, så sier selv de flinkeste elevene ‘dette har vi ikke hørt om’. I gamle dager måtte man huske mange ting, ikke minst logistisk tenkning, man måtte avtale ting på forhånd og planlegge. Det er mange flere elever nå som har forskjellige psykiske problemer. Men elevene er veldig åpne og tillitsfulle i forhold til hvordan vi var.»

Arne signerer en av sine bøker.

Et enkelt liv

«De årene jeg bodde i jordbrukskollektiv lærte jeg å klare meg med utrolig lite. Jeg har alltid hatt en lidenskapelig sans for askese – jeg har likt å leve enkelt. Hvis jeg skal skeie ut, spiser jeg et par ruter mørk sjokolade. Jeg har ikke behov for noe som koster mye penger.

Jeg har alltid vært mye ute i naturen og har satt pris på det. Lese bøker. Og skrive. Jeg har veldig glede av å skrive om igjen og forbedre, men jeg vil ikke bli forfatter som er nødt til å skrive nye bøker hele tiden. Derfor kaller jeg meg heller bokskriver enn forfatter. Jeg skriver ikke for å tjene penger, men fordi jeg har glede av å skape og formidle.

Når jeg holder foredrag, pleier jeg ofte å fortelle om da jeg som liten lå i veikanten og skrev bilnummer. Det kom aldri en trailer, det fantes ikke. Det er et bilde på hvordan varetransporten, omsetningen og forbrukersamfunnet har utviklet seg. Norges overforbrukdag er 12. april. Resten av året lever vi på «kreditt» og bruker mer enn vår andel av ressursene. Hvordan skal vi komme tilbake til et forbruk som jorda tåler?»

Kanskje finner vi noe av svaret på dette i Arnes nye bok?