Nr. 2022/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Mennesker rundt flere bord ved utendørs kafe.
Gerald Häfner arbeider ved det antroposofiske senteret i Dornach.
Økonomi og penger

Regjeringen skal ikke styre oss

Arne Øgaard

Publisert: 24/11/2022

Gerald Häfner inspirerer med nye tanker om pedagogikk, demokrati og endring.

Gerald Häfner var med å starte det grønne partiet i Tyskland. I tre perioder satt han i Bundes­tag for Die Grüne og senere i EU-parlamentet. Han var med på å starte den europeiske bevegelsen for direkte demokrati og er i dag leder for den sosialvitenskapelige seksjonen ved det antroposofiske senteret i Dornach. Han er en etterspurt foredragsholder, reiser i mange land, og fredag 16. september snakket han til, og med, en gruppe mennesker i København. Denne teksten formidler noen av mine notater.

Gerald gikk på skole i Syd-Tyskland, men var ikke særlig tilfreds med undervisningen. Som ung gutt reiste han rundt og besøkte ulike friskoler og skoler med alternativ pedagogikk, blant annet den danske Tvindskolen. Han ønsket å starte en alternativ skole i Bayern og inviterte til et møte på restaurant i München hvor han hadde reservert ett bord. Det kom 80 interesserte, og dette ble starten på en Montessoriskole hvor han selv underviste helt til myndighetene oppdaget at han ikke hadde noen utdannelse. Senere studerte han steinerpedagogikk og universitetsfag og virket også som steinerskolelærer.

Portrett av mann som gestikulerer med arm

Gerald Häfner

Denne innledende historien brukte han som eksempel på at vi alle kan gjøre en innsats for å skape endring. Vi lever i en tid hvor det er viktig at alle bidrar med det de kan. Tidligere var det alltid én på toppen, en farao, en konge, en general eller en bedriftsleder, men nå kan vi ikke stole på at lederne skal ordne opp. Vi kan heller ikke klandre andre. Vi er alle ansvarlige og må spørre oss selv om hva vi selv kan gjøre. Vi lever nå i en verden med likeverdige individualiteter.

MANGLENDE NATURINNSIKT

Tidligere opplevde menneskene seg sterkere som en del av en gruppe, og går vi langt tilbake så hadde menneskene også et mer inderlig forhold til naturen. Gerald fortalte fra et besøk hos en urbefolkning i et øysamfunn i Stillehavet. Her opplevde de at alt i naturen var vesener, og de kommuniserte med trærne før de hugget dem ned. “Passer det for deg at du nå blir omformet til en kano?” Hvis treet svarte nei, ventet de noen år, men da fikk de kanskje et ja. Det er vanskelig for oss å forestille oss at dette er noe vi kan vende tilbake til. Men det at vi har mistet det nære forholdet til naturen er en viktig årsak til at vi har vært i stand til å ødelegge den.

Den bibelske skapelsesberetningen forteller at mennesket spiste av kunnskapens tre. Vi ble i stand til å skille mellom rett og galt og til å utvikle en moderne teknologi. Vi utforsker, erobrer og tjener penger, men har ikke lenger en dypere opplevelse av å være en del av naturen. Dette må vi nå endre hvis vi skal utvikle det nødvendige ansvaret for helheten.

Gerald henviste til den østtyske filosofen og politikerne Rudolf Bahro, en av de mest kjente dissidentene i DDR på grunn av sin bok Die Alternative (1977). Han var lei materialismen i kommuniststaten og uttalte at “Vi må gi all makt til de spirituelle”. Gerald var uenig i dette og påpekte at heller ikke de spirituelle lenger kan lede, men vi må alle utvikle en ny spiritualitet. Vi må finne det guddommelige i oss og prøve å forstå hvilken dyp betydning Kristus har for jordlivets utvikling.

En ny spiritualitet kan ikke bygge på dogmer om hva som er rett og galt. Den kan heller ikke skje gjennom at vi går rundt og spiller ulike roller, men vi må bli bedre i stand til å være de menneskene vi er. Vi må bli bedre i stand til å skille mellom begjær og fakta. Gerald argumenterte for åpne samtaler mellom mennesker og henviste til familiestevner han hadde vært med på å arrangere i Sveits.

NYE FORMER

Hvordan kan vi organisere samfunnet slik at vi ikke ødelegger verden? Dette var et sentralt spørsmål for Rudolf Steiner fra 1917 da verdenskrigen fortsatt pågikk for fullt. På den ene siden må vi overvinne de gamle konfliktene som lever mellom ulike folkegrupper. Men vi må også utvikle et samfunn hvor det er frihet i åndslivet, hvor vi har et næringsliv som er basert på at alle arbeider for alle, samtidig som alle har like rettigheter i forhold til loven, og alle får dekket grunnleggende behov.

I dag kan vi som bor i et demokrati stemme ved valg. Vi bretter et papir sammen og setter kanskje et kryss. Papiret putter vi ned i en urne, og noen dager etter står det opp noen politikere og hevder at de har rett til å styre oss. Men kanskje er ikke dette mennesker vi er særlig bekvemme med. Vi får etter hvert også noen ministere, men minister betyr egentlig tjener. Det er altså de som skal tjene oss til hele folkets beste, men i dag fungerer det ikke alltid slik. Alternativet kan være å gjennomføre flere folkeavstemninger om sentrale spørsmål.

Gerald fortalte detaljert om hvordan bevegelsen for direkte demokrati ble dannet i Tyskland. Da han hadde påpekt behovet for folkeavstemninger, ble han avvist med at dette var i strid med den tyske grunnloven. Gerald argumenterte for at det var en uklar formulering i denne loven, og som ganske ung foretok han grundige studier av de mange bindene med bakgrunnsdokumenter.

Han oppdaget da at det manglet referater fra det møtet hvor den uklare formuleringen ble nedtegnet. Han fikk så tilgang på originalreferatene skrevet på papir som nesten var gått i oppløsning, og han fant det savnede referatet hvor det sto at folkeavstemninger måtte være en mulighet. Igjen et eksempel på at ett menneskes innsats kan være helt sentralt.

SELVEIENDE SELSKAPER

I Tyskland jobbes det nå med en ny lov for eierskap til næringslivsselskaper. En lov som gjør at selskapene tilhører seg selv og ikke kan kjøpes opp av internasjonale selskaper. Mange mente først at en slik lov ville være umulig. Men holdningen snudde etter at 46 entreprenører sto fram og sa at de ønsket en slik lov.

Et virkelig demokrati krever at vi utvikler nye holdninger og overvinner vår egoisme. Gerald fortalte om en seremoni i Sveits hvor folk marsjerte fram til den viktige møteplassen ved å gå tre skritt frem og to tilbake osv. En gammel seremoni, som påpeker at vi ikke bare må buse fram med vårt eget, men alltid ta oss tid til å gå tilbake og tenke oss om.

I Direkte demokrati-bevegelsen ønsker Gerald at det først skal være 9 måneder saklig debatt, og at det utformes et oversiktlig skriv med alle for- og motargumenter slik at det kan bli et valg ut fra innsikt.

På nettet finnes det mange videoer av Gerald Häfners ulike foredrag, og det arbeides med å få ham til Oslo neste høst.