Vi kan ikke redde naturen og klima eller forhindre krig så lenge vi henger fast ved det materialistiske verdensbildet. Vi trenger også kontakt med vårt dypere selv og den universelle kjærlighetskraften. Dette er hovedbudskapet i Trude Dybendahls bok Medaljens innside. Hun var en av de beste norske skijentene på 1990-tallet og deltok på landslaget i 16 år. Hun var blant de første som tok opp dopingproblematikken, og hun fremhevet seg også ved sitt sosiale engasjement.

Senere utdannet hun seg på BI og som coach. Det siste er yrket hennes i dag, og hun arbeider ut fra et spirituelt perspektiv. En av hennes oppfordringer er at vi må finne tilbake til vår naturlige kraft. Den kraften vi hadde i leken som barn, men som ble kvalt av press fra omgivelsene og et skolesystem uten forståelse for det indre i mennesket.

Å lese om Trude Dybendahls karriere gir et interessant innblikk i en skiløpers hverdag. Dette er mennesker som åpenbart er sterke både fysisk og psykisk, og som befinner seg et stykke fra oss, som jobber for små seire i hverdagen. Men også vi kan ha glede av de kloke livsrådene i denne boken. Trude Dybendahl påpeker hvor viktig det er at vi våger å være oss selv og stå imot alle former for ytre press.

Hun advarer mot å bli oppslukt av skjermer og serier som fjerner oss fra den virkeligheten vi kan gjøre noe med. Hun oppfordrer oss til å lære å tenke med hjertet, finne indre ro, lytte til vår indre stemme, øve takknemlighet og tilgivelse og til å finne balansen mellom våre feminine og maskuline egenskaper. I stedet for å konkurrere må vi hente inspirasjon fra hverandre. Vi må utvikle skjelneevnene, og når vi trenger det, må vi kunne be om hjelp.

Å lese om Trude Dybendahls karriere gir et interessant innblikk i en skiløpers hverdag. Dette er mennesker som åpenbart er sterke både fysisk og psykisk, og som befinner seg et stykke fra oss, som jobber for små seire i hverdagen.

Hun påpeker svakheter i det materialistiske verdensbildet og presenterer reinkarnasjon som noe selvsagt. Hun påminner om at livet kommer mot oss med utfordringer som det er meningen at vi skal løse. Hun har også meditert, drevet med qigong og med pusteøvelser. Som barn kunne hun sanse hva andre mennesker slet med, men møtte motstand når hun fortalte dette til vedkommende. I verste fall frembragte det sinne.

I en drøm avslo hun å utvikle disse evnene videre, men som voksen har hun tatt tak i dem på nytt. Hun beskriver eksempler på indre veiledning og også at hun i et tilfelle av klarsyn kunne se hvor hunden hennes hadde forsvunnet et sted i Norge, mens hun selv befant seg langt nede i Europa.

Ut fra sin erfaring argumenterer hun for at det finnes et område med sannhet og ubegrenset kjærlighet, som vi mennesker kan opprette kontakt med. Hun kaller dette for kvantefeltet, men skriver at dette feltet kan ha en rekke andre navn, som for eksempel Gud.

En svakhet ved boken er at den gir en svært forenklet og nærmest materialistisk omtale av den ikke-fysiske delen av virkeligheten. Energi og kvanteteori er jo en del av fysikken. Det finnes omfattende kilder som gir et mer nyansert bilde, og som ville gjort oss bevisst på at det ikke bare finnes sannhet og kjærlighet i den spirituelle dimensjonen, men også destruktive krefter, som frister oss vekk fra vår livsoppgave og som forhindrer oss i å utvikle en virkelig helhetstenkning.

Til tross for disse siste innvendingene er dette en velskrevet bok, som er verdt å lese. Den er et av mange eksempler på hvordan spirituelle erfaringer og tanker kan vise seg hos moderne mennesker.