Nr. 2017/3
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Økonomer med fokus på miljø og samfunnsansvar

Dag Andersen

Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk, Nord universitet

Innledning:

Kapittel 1 i Dag Andersens hovedverk, Det 5. trinn, innledes med følgende utsagn: «En gang, i en ikke altfor fjern fremtid, vil livet på jorden bli svært mye bedre enn det er i dag». Den epoken vi kaller moderne, som har vart i 500 år, bærer tydelige tegn på å være i sin sluttfase, og vi står foran et av kulturhistoriens store epokeskifter. Et viktig poeng i Dag Andersens forskning er at det er nødvendig å kjenne kulturhistorien, særlig de store epokeskiftene, for å si noe velbegrunnet om fremtiden.
I Det 5. trinn foretar Andersen en grundig analyse av den vestlige sivilisasjons utvikling fra 9000 år tilbake i tid og frem til i dag og anskueliggjør en visjon for en fremtid på et høyere utviklingstrinn. Transformasjonen har allerede startet, og et gjennomgripende skifte i virkelighetsoppfatning er i ferd med å etablere seg, dette fører til store endringer på flere plan; individuelt, samfunnsmessig og teknologisk.

Utvikling gjennom 5 trinn

Med endring av 1. grad menes forandringer innenfor en og samme ramme. Med andre ord, endring som innebærer mer og mindre av det samme. Med endringer av 2. grad erstattes en ramme av en ny av noenlunde samme type. Med endring av 3. grad intreffer det et skifte til en fundamentalt forskjellig ramme. Slike endringer er sammenfallende med Thomas Kuhns analyse av vitenskapelige paradigmeskift.

I Det 5. trinn gir Dag Andersen et bilde av utviklingen i Europa fra slutten av forrige istid og frem til i dag gjennom flere endringer av 3. grad. I begynnelsen levde menneskene som jegere og samlere. Overgangen til neolittisk tid der menneskene slo seg sammen i frede­lige stammesamfunn representerer det første skiftet. Virkelighetsforståelsen var basert på magi, og teknologien var enkel. Det andre skiftet fant sted ved overgangen til oldtiden. Da skjedde det en endring fra magiske til mytologiske forklaringer av virkeligheten. Menneskene gjorde store fremskritt på flere områder, ikke minst teknologisk, der overgang fra hakke til plog og fra jakt til husdyr hadde stor betydning. I tillegg fikk personlige herskere en sentral posisjon i samfunnet sammen med guder og mytiske heltefortellinger.

Det tredje skiftet skjer ved overgangen til middelalder. Aristoteles ble kristnet gjennom Thomas Aquinas, og myter blir erstattet med rasjonelle forklaringer (skolastisismen). Kirken får en dominerende posisjon og definerer Gud som den øverste hersker, overordnet konger og keisere. På samfunnsnivå er idealet lov og orden. Det fjerde skiftet skjer ved overgangen til renessanse og opplysningstid. Opplysningstiden preges av at vitenskap basert på en materialistisk virkelighetsoppfatning slår gjennom som grunnlag for en akselerert utvikling av kunnskap og teknologi. På samfunnsnivå preger liberalismen utviklingen blant annet gjennom store endringer i politikk, rettsvesen og økonomi.

Ut fra kunnskap om karakteristiske trekk ved de tidligere skiftene kan vi si mye kvalifisert om hva som kjennetegner det 5. trinnet. Det er særlig to trekk som har hatt stor betydning; det første er endringer i virkelighets­oppfatning, det andre er ny kunnskap og teknologi. Fordi mange kjennetegn ved det 5. trinn allerede er begynt å vise seg, mener Dag Andersen at det er mulig å gi en klar indikasjon på hva som står foran oss. Overgang til en holistisk virkelighetsforståelse der menneskene i økende grad forstår og behersker det ikke-fysiske står sentralt. Virkningene fører til at menneskenes mentalitet utvikles, verdisystemene endres, og samfunnet forandres.

Det 5. trinn

Samspillet mellom det fysisk manifesterte, det emosjonelle og det rasjonelle i en større enhet bidrar til å løfte menneskene opp på et høyere utviklingstrinn. Motsetninger forenes i den holistiske virkelighetsforståelsen, spenningen mellom individ og samfunn overskrides og menneskene vil forholde seg til hverandre på en ny måte. Gjensidig inspirasjon vil skape energi og kreativitet for forandring og erstatter kontrollsystemer som binder energi og hemmer kreativitet. Et viktig element i utviklingen er at styringen utenfra må erstattes av en tilsvarende styring innenfra, ellers blir det kaos. På samfunnsplan skjer det en endring fra hierarkier til nettverk kombinert med kretsløpsløsninger på alle områder. Det innebærer at produksjonsmidlene ikke lenger eies av enkeltpersoner, men at de inngår i lokalsamfunnets felleseie. På det teknologiske området har utviklingen innenfor nanoteknologi ført til en revolusjon i mulighetene for nye løsninger i produksjon av nær sagt alle typer produkter. Dag Andersen avslutter boken Det 5. trinnmed følgende praktiske råd: «For ikke å gjøre utviklingen vanskeligere og mer smertefull enn nødvendig, er det viktig at noen arbeider med å harmonisere prosessen.»

Den emosjonelle økonomien

I boken Emosjonell kompetanse gir Dag Andersen en interessant analyse av økonomi innenfor en holistisk virkelighetsoppfatning, der emosjoner har fått en fremtredende posisjon. Emosjonalitetens første lov sier at jo mer energi du gir bort dess mer får du. Ved å inspirere hverandre kan vi tydelig merke at vi øker hverandres energinivå og åpner for kreativitet.

Når kunnskapen om hvordan det emosjonelle fungerer blir kjent og akseptert av enkeltindivider og av samfunnet generelt, vil enkeltstående innsikter og ferdigheter settes inn i et større system. Når bitene knyttes sammen og den enkelte blir oppmerksom på relasjonene, gir det grunnlag for en aha-opplevelse, som skaper kraft til endring. Enkelt sagt vil fokus endre seg fra ensidig å være opptatt av å dekke fysiske behov til å bli mer rettet mot å tilfredsstille ikke-materielle behov, der emosjoner står i sentrum. Emosjonelle behov knyttet til identitet påvirker våre kjøpsønsker i økende grad når det gjelder alt fra klær til bolig. Dag Andersen illustrerer overgangen ved å hevde at før bygde man fabrikker, nå bygger man merkevarer.

Denne utviklingen er ikke bare markedsdrevet, den er også teknologidrevet. I første omgang er det datateknologien som gjør at forbrukere og produsenter kan stå i direkte kontakt. Gjennom robotisering og nanoteknologi går utviklingen i retning av småskala høyteknologi, der lokale fabrikker kan produsere skreddersydde varianter til alle formål. Industrisamfunnets masseproduksjon løste problemet med knappheten, den innførte likhet som metode og som ideal. Nå går utviklingen raskt i retning av unikhet som metode og ideal. Markedstenkningen dominerer stadig større deler av samfunnet og overtar oppgaver som før ble dekket gjennom politikk, religion, frivillighet og ideelle organisasjoner. Denne utviklingen fører til at skillet mellom offentlig og privat etterhvert viskes ut.

100-årsmålene

Dag Andersen var en viktig initiativ­taker til prosjektet 100-årsmålene, der det gjennom bruk av dialogbaserte metoder er samlet inn et omfattende empirisk materiale, som utgjør basis for interessante fremtidsperspektiver. Et viktig resultat fra studien er at idealismen kombinert med engasjementet i samfunnsspørsmål er økende i Norge i dag. Studien viser med andre ord at noe er i ferd med å skje med vår individuelle og kollektive bevissthet. I de senere årene har det skjedd store fremskritt innenfor positiv psykologi, i forskningen om hvordan friske mennesker fungerer og hvordan bevissthetsutviklingen skjer. Kunnskapen om hvordan det emosjonelle fungerer har gitt oss teknikker for å ta denne innsikten i bruk.

Forståelsen av at vi har forstyrret balansen i økosystemene lokalt og globalt har ført til at mange begynner å stille spørsmål ved om økonomiens grunnsten, den snevre egeninteressen som førte til grov utnyttelse av naturen, har avslørt seg selv. Vi liker vår materielle velstand, men samtidig er vi i ferd med å oppdage at nok er nok. Etterhvert som det går opp for oss at naturen er det mest robuste systemet på planeten, og at det minst robuste er markedøkonomien, brer det seg en erkjennelse av at vi må komme sammen for å finne en vei vi vil gå i årene som ligger foran oss.

100-årsmålene konkluderer med at de fleste av oss ikke lengre tror at grådighet og beinhard konkurranse er det som skal til for å gi oss glede og trygghet. Tidevannet har snudd, og det er et stort flertall i folket for å legge om kursen fra å øke den materielle levestandarden til å øke livsgleden og livskvaliteten. Et viktig poeng er at endringene skjer som en del av evolusjonen, de kan hverken forhindres eller vedtas.