Hans Nielsen Hauge

Hundrevis av økonomistudenter på Hauge School of Management på NLA Høgskolen er et godt eksempel på sterkt samfunnsengasjement.

Hans Nielsen Hauge (1771–1824) er definitivt en ruvende skikkelse i norsk historie. Forfatteren Karsten Alnæs beskriver ham som en av de mest betydningsfulle personligheter i vår historie, og professor Francis Seiersted påpeker at den haugianske bevegelsen var «…med på å danne forutsetningen for et fungerende demokrati i Norge». Alexander Kielland sa det slik: «Større Mand end Hans Nielsen Hauge havde vi aldrig havt.»

Hauge fikk sitt åndelige gjennombrudd 5. april 1796, mens han jobbet hjemme på familiegården i Tune, utenfor Fredrikstad. Dette var en livsforvandlende erfaring og førte blant annet til at han begynte å reise rundt i landet og forkynne – basert på det han opplevde som et kall fra Gud. I løpet av noen få år ble det dannet vennesamfunn over hele Norge etter hvert som mennesker responderte på forkynnelsen hans.

Forfatter og seriegrunder

Hauge skrev en rekke bøker og skrifter og med et opplag på i hvert fall 150 000 (et konservativt anslag) og var dermed Norges mest leste forfatter i sin samtid. Dette gjorde ham også til en betydelig bidragsyter til lese- og skriveopplæringen i landet på 1800-tallet. Med to tomme hender startet eller restartet han også mer enn 30 bedrifter og var sammen med sine venner engasjert i etableringen av omtrent 150 virksomheter. Ifølge beregninger av professorene Fritz Hodne og Ola H. Grytten ved Norges Handelshøyskole bidro Hauge og hans venner til å skape mellom 7 000 og 8 000 arbeidsplasser i perioden frem til 1828, i en tid hvor Norge hadde om lag 900 000 innbyggere. Dermed er han faktisk en av norgeshistoriens største og mest betydningsfulle seriegründere.

Den haugianske tilnærmingen var blant annet preget av hvordan man kunne kombinere profitt og etikk, i stedet for å tenke at disse er gjensidig utelukkende. Dette er en høyst relevant tematikk innen økonomiområdet også i dag, hvor bedrifters rolle i samfunnet og hvordan bærekraft og økonomisk aktivitet kan kombineres er viktige problemstillinger. Viktige sosiale mål for de haugianske virksomhetene var bekjempelse av fattigdom, utvikling av lese- og skriveferdigheter og opplysningsarbeid. Dessuten ble mange av disse virksomhetene også drevet godt og var lønnsomme.

Haugiansk næringsvirksomhet og -utvikling hadde et sterkt samfunnsengasjement og var bygd på en integrert tenkning hvor både sosiale og finansielle mål ble vektlagt. Den haugianske bevegelsen bidro gjennom en rekke bedriftsetableringer og bærekraftige forretningsmodeller til å prege norsk næringsliv på 1800-tallet. Og mange lar seg inspirere av den samme tenkningen i dag.

Etikk og entreprenørskap

Hauge School of Management (HSM), som er NLA Høgskolens økonomiutdanning, er et eksempel på det. Denne utdanningen startet opp i Oslo høsten 2013. Hensikten var å etablere studieprogram innen økonomi, nyskapning og ledelse med et særpreg basert på etikk og entreprenørskap, inspirert av arven etter Hans Nielsen Hauge (1771–1824) og tenkningen til de haugianske virksomhetene. Senere har studieprogrammet blitt lansert i Kristiansand (2021), Bergen (2024) og Stavanger (2025). Det er i dag mer enn 700 studenter ved Hauge School of Management.

Særpreget uttrykkes blant annet gjennom fag og emner som fokuserer på sosialt entreprenørskap, bedrifters samfunnsansvar og tjenende lederskap. Men kanskje aller tydeligst kommer dette frem gjennom et emne innen etikk, som går gjennom hele studieprogrammet, hvor studentene blant annet trenes i etisk refleksjonsevne og hvordan etiske perspektiver kan integreres i (økonomiske) beslutningsprosesser. Dette forsterkes blant annet gjennom en mentorordning, hvor studentene får en egen mentor fra andre studieår, gjennom studieturer til Europa og Afrika og ved at studentene blir utfordret til både faglig og personlig utvikling, som vektlegger verdimessige og etiske problemstillinger.

Her tilrettelegges det for at studentene blir utfordret og får trene seg på relevante etiske problemstillinger, og at de jobber med dette over tid. Et annet viktig poeng er at dette skjer gjennom refleksjon i en sammenheng hvor man kan diskutere, bli utfordret og samtale med andre om ulike etiske dilemmaer og verdimessige beslutninger. Dessuten viser forskning på dette området at faktorer som god veiledning, positive rollemodeller og mentoring er viktige for at denne typen kompetanse skal utvikles og styrkes.

For å bygge et mer bærekraftig, inkluderende og velfungerende næringsliv, trenger vi aktører som har solid fagkompetanse, men som også har utviklet sin etiske refleksjonsevne. Utdanningen bør legge til rette for at morgendagens ledere og medarbeidere har begge deler. Vi vil gjøre det vi kan for å bidra til dette og tror arven etter Hauge er en utmerket inspirasjonskilde i så måte.