Bjørn Ambjørn viser meg de femten bikubene hvor biene overvintrer. Han er birøkter, og han øser sjenerøst av sin kunnskap. Han er godt vant til å fortelle om bier. Som en del av Bybis aktiviteter underviser han skolebarn i biavl. For tyve år siden ble han syk og mistet både arbeidet sitt og hjemmet sitt. I de siste to årene har han vært en del av Bybi.

„Jeg var med helt fra starten,“ forteller Bjørn. „Jeg begynte med å samle bikuber og å sette voks i rammene som brukes i disse. Senere skulle biene settes ut, og jeg var med på å passe og pleie dem.“ Siden den gangen har Bjørn blitt mer og mer involvert i Bybi, og det er tydelig å se at han setter stor pris på det å være birøkter.

„Det gir innhold i tilværelsen, stabilitet og så gir det selvtillit. Det er jo tre viktige ingredienser i en hverdag,“ mener Bjørn. „Og det å ha det godt og å trives med det man holder på med, i stedet for kun å ligge på sofaen“, legger han til. Det summer et par bier rundt oss, men ellers er denne tiden på året for kald for dem. Bjørn åpner en av bikubene og kikker ned i den summende kassen. Han gransker biene rutinert, og konstaterer så at de har det godt. Det blir passet godt på de små, stripete vennene.

Nektar fra parker og blomsterkasser

Innenfor i hallen er de i full gang med å tappe Valby. Honningen får navn etter de områdene i byen hvor den blir høstet, og det er tydelig forskjell både i smak og utseende. Oliver Maxwell som er direktør for Københavns Bybier forklarer:

„Man kan ikke vite helt nøyaktig hvilke blomster biene har hentet nektar fra. Men i Valby har vi små villahaver, Valbyparken og Vestre kirkegård. På Vesterbro er det Enghaveparken og mer røffe, grønne områder langs jernbaneskinnene. Derfor ser honningen forskjellig ut fra område til område.“

Honningen er helt ren, faktisk renere enn den som kommer fra landet, fordi bybiene henter pollen fra verandakasser og parker hvor det ikke blir brukt sprøytemidler. Byen har bruk for biene. Hvis vi vil ha epler og blomster og annet som vokser og gror, er det nødvendig med insekter som kan bestøve vekstene. „Men biene har også bruk for mennesker,“ påpeker Oliver. „Biene kan ikke lenger overleve uten mennesker, på grunn av plantevernmidler og på grunn av klimaforandringer og sykdommer. De trenger birøktere til å passe på dem.“

Når Bybi setter opp en ny bikube, blir det tatt godt i mot av de små, flittige skapningene. Det har ikke vært noen klager fra beboerne. Tvert i mot synes folk at det er veldig hyggelig å se biene i arbeid. De blir motiverte til å plante litt nye blomster til biene, og senere kan de kjøpe honning som kanskje kommer fra deres egen verandakasse.

Den tredoble bunnlinjen

Oliver Maxwells ambisjon er langt høyere enn kun å lage god honning. Hans mål er at samfunnet skal dreies i en retning som tar hensyn til mennesker og natur.

„Ambisjonen vår er å skape en byhonning-industri, som gir muligheter for mennesker som er på kanten av arbeidsmarkedet, og som samtidig bringer københavnere i nærkontakt med byens natur. Vi trenger noen industrier i storbyene våre som kan gi mulighet til å sysselsette noen av dem som faller utenfor samfunnet. Samtidig som vi kan produsere varer som ikke bare unnlater å skade miljøet, men som faktisk gavner det.“

Høstet honning med miljøministeren

Bybi tilbyr bedrifter å ha sine egne bifamilier. I år er det ti forskjellige bedrifter med. Blant dem er Bella Centret, Lundbeck og 3F, og det er også bier på Carlsberg og på Kongens Nytorv. Neste år kan det godt ha kommet enda flere med.

Bedriftene og organisasjonene har bikubene på taket, og de får sin egen honning, som de for eksempel kan bruke som gaver til de ansatte. Mange av bedriftene har små arrangementer for medarbeiderne sine, hvor de kan komme og oppleve biene og lære om hvordan biavl og produksjon av honning foregår. Ved de anledningene er det Bjørn eller andre av de tidligere hjemløse som står for formidlingen. „Og det gir noe til alle parter,“ mener Oliver Maxwell.

„Forrige sommer høstet vi den første honningen på taket av Det Europeiske Miljøbyrået på Kongens Nytorv. Det var tre hjemløse menn som viste frem prosjektet for den daværende miljøministeren Karen Elleman, den europeiske miljøkommissæren og direktøren for miljøbyrået. Det var jo et veldig annerledes møte. Jeg synes at det ligger noe meget viktig i at disse menneskene kan møtes og snakke om noe som ikke handler om å være hjemløs, men som handler om naturen og om å være biavler,“ sier han.

Snakke forskjellige språk

„Det er morsomt å prøve å bringe de ulike kulturene som eksisterer i bedrifter, frivillige organisasjoner og offentlige etater sammen,“ sier Oliver. „Virksomheter som Bella Centret er ikke vant til å kommunisere med tunge kommunale organisasjoner som Sundholm (som er et spesielt tilbud til sosialt utsatte innbyggere, red.). Da må vi være flinke til å kunne snakke de ulike språkene som finnes i kommunale organisasjoner og bedrifter. Når vi kommer inn og kan være en slags tolk eller megler mellom dem, og vi kan gi dem noen konkrete prosjekter å samarbeide om, så nyter begge parter godt av det.“

Oliver understreker at når man kombinerer privat virksomhet, sosiale prosjekter og offentlige institusjoner, får alle parter noe ut av samarbeidet. „Bedriftene får muligheten til å få en grønn profil, og de kan vise til noe helt konkret. Aktivitetssenteret kan gi brukerne mulighet til å komme ut og få kontakt med den virkelige verden, en annen arbeidsplass og en annen måte å arbeide på. Og for brukerne er det selvfølgelig bedre at de kommer seg ut og at de har noe fornuftig å gjøre,“ sier Oliver.

At Bybi gir meningsfullt innhold til tilværelsen og stolthet over å være en del av en suksess for de hjemløse som er med i prosjektet, er noe av det som gjør Oliver mest glad. „En av medarbeiderne våre som var hjemløs, fikk sin egen leilighet. Det første han gjorde var å sette et klistremerke fra Bybi ved siden av navneskiltet sitt på døren. Når jeg ser på dem vi har hatt med i prosjektet og på hvor glade de har blitt, så er nok dette det som gjør meg mest glad. At de har blitt glade og fornøyde, og at de har det godt. Og så er jeg veldig stolt over at vi faktisk har lykkes. Vi har vist at det er mulig å drive birøkting i byen. Og jeg synes at vi har fått et av de beste eksemplene på sosiale virksomheter i Danmark. Det er selvfølgelig noen utfordringer underveis, men vi har bevist at det er mulig å få det til.“

Hvis man ønsker å være en del av dette prosjektet som privatperson, kan man bli medlem i Bybi. Man kan da komme ut og besøke biene og lære å bli birøkter. Mindre bedrifter kan adoptere en bifamilie, og større bedrifter kan få sin egen bigård på taket.

Det finnes andre bybi-prosjekter i Århus og Odense og i de fleste andre europeiske storbyer. Hvis man har lyst til å starte sitt eget prosjekt med bier i byen, deler Bybi mer enn gjerne sine erfaringer.

Bybi oppfordrer også til at man planter blomsterfrø, som man planter slik at biene får mer å arbeide med.

Københavns Bybier er kunde hos Merkur, vår søsterbank i Danmark.