Nr. 2015/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Niendeklassinger arrangerer gjestebud

Miljøvennlig, sosialt og lærerikt

Jolien Perotti forteller til Jannike Østervold

Publisert: 26/02/2015

Skoleelever lager festmat til besteforeldrene av mat som butikkene ikke vil ha.

Jolien Perotti underviser i mat og helse på Steinerskolen i Bærum. Hun fikk høre om to pensjonister i Bærum som hentet matvarer som var i ferd med å gå ut på dato fra butikker og distribuerte til institusjoner som ikke har råd til å kjøpe varm mat til sine brukere. De kjørte rundt på frivillig basis 2 ganger uken. Jolien fant ut at det var i hennes eget nabolag, og hun tok kontakt og spurte om hun kunne få være med på biltur en gang. Det gjorde stort inntrykk å se hvor mye spiselig mat som ble betraktet som avfall, og de ble enige om å samarbeide om et undervisningopplegg for elevene til Jolien.

Hva skjer med all maten som butikkene kvitter seg med fordi de er i ferd med å gå ut på dato? De fleste steder blir det bare kastet og destruert. Men det er dumt, for selv om butikkene ikke kan selge den, er det aller meste av denne maten høyst spiselig og av god kvalitet.

Jeg har selv jobbet i matbransjen i 20 år, men jeg var ikke forberedt på hva jeg fikk se i butikkene. Varmt brød havner i containerne, fordi det skal være fulle hyller til kl. 11 om kvelden. Mange varer hadde ikke gått ut på dato i det hele tatt.

Fra skepsis til begeistring

En mandag kom så de to pensjonistene til skolen for å fortelle hvem de var og hva de drev med. Til å begynne med var elevene meget tilbakeholdne og skeptiske. De kjente ikke disse gamlingene, som ville at de skulle spise søppelmat. Men mye skjedde i løpet av uken, frem til torsdag kveld, da de hadde invitert sine besteforeldre til å spise en 5-retters gourmetmiddag – velkomstdrikk, små kanapeer, forrett, hovedrett, dessert, kake og fruktfat – de slet med å få spist opp alt. Underveis hadde elevene flere oppgaver. De skulle servere, presentere menyen og fortelle om bakgrunnen for prosjektet. Det var inspirert av filmen Babettes gjestebud, som de hadde fått se på forhånd, så elevene hadde et inntrykk av hva et gjestebud innebærer: Å skape en god stemning, dekke et pent bord, ha gode samtaler og underholde gjester.

I Babettes gjestebud er det også en jubilant og en hedersgjest. Første gang var hedersgjesten de to pensjonistene. Hedersgjesten på det neste arrangementet var Norges bonde- og småbrukarlag, som fikk en liten omtale. Årets gjestebud hadde to hedersgjester. Den ene var den gamle klasselæreren til 9. klassen, og den andre var leverandør av maten, Kompass & Co.

Elevene måtte også sørge for underholdning, og da var det viktig at de ikke bare tenkte på hva de likte selv, men på hva gjestene likte, så de måtte legge om stilen fra lady Gaga til Prøysen. De skjønte at det var gjestene som skulle underholdes.

Elevene satt ikke selv til bords med besteforeldrene. Alle elevene hadde fått hver sin oppgave. I tillegg til det som allerede er nevnt skulle de servere drikke, holde fyr i peisen og servere kanapeer. I mellomtiden laget vi også et elevmåltid med dessert, som elevene fikk spise etter at gjestene hadde dratt. Alle hadde noe å gjøre, og elevene fikk belønning i etterkant med et godt måltid.

Selskap med stil

Det var viktig å ha skille mellom kjøkkenet og spisesalen. I spisesalen hersket en slags høytidelighet. Så selv om det kunne være roping og skriking og full kaos på kjøkkenet, så var det rolig når de gikk inn til gjestene. Alle var pent kledd i svart og hvitt, og vi prøvde å heve nivået til det beste de hadde å by på. Flere av ungdommene hadde ikke fortalt besteforeldrene hva de gikk til. Det var en enorm aksept fra besteforeldrene for prosjektet. Det var sterkt å se hvordan det fungerte. Den eldste generasjonen er jo den som kaster minst. De har fortsatt kunnskap om hvordan de kan bedømme matens kvalitet.

Det begynte med en viss skepsis og avsky fra elevene, til de begynte å se at det var i orden å bruke varene. Det var en overflod som strømmet ut av bilen. Franske oster, kjøtt, fisk, eksotiske frukter – det var hårreisende mye. De ble mer og mer overveldet over alt som fantes. Etter hvert begynte elevene helt av seg selv å takke for at de fikk lov til å få alt dette. Det sterkeste var da vi var helt ferdige med alt, og vi skulle rydde. Da var det en liten rest igjen i en gryte, og da sa en av dem: ’Men Jolien, vi kan jo ikke kaste det!’ Da hadde maten allerede blitt kastet 2 ganger! Jeg tror dette var sterk læring – særlig da vi sto ved bilen og så at det flommet ut med varer og på slutten da vi ikke ville kaste restene.

Jeg har gjort dette eksperimentet med tre klasser, 8. og 9. klasse, og det fungerte best med de som hadde litt skolekjøkkenerfaring fra før.

Kompass & Co var hedersgjest

Nå har de to pensjonistene overlevert virksomheten sin til Kompass & Co i Oslo. Til det siste gjestebudet leverte Kompass & Co mesteparten av maten. Kompass hadde ikke så mye varer med seg som de forrige leverandørene på grunn av at det nå er flere aktører som vil bruke kastet mat. Jeg spurte derfor Coop Mega Bekkestua om de også kunne bidra, og de ble vår andre leverandør.

Daglig leder i Kompass & Co, Sherry Hakimnejad, var hedersgjest i gjestebudet og fikk mange spørsmål fra besteforeldrene, blant annet om ikke Mattilsynet hadde innvendinger. Men Kompass & Co har alle formaliteter i orden. De gjør ikke bare noe meningsfylt med kastet mat, men de gir også et arbeidstilbud til ungdommer som har falt utenfor samfunnssystemet.

Kompass & Co

Den sosiale entreprenøren Kompass & Co er et kooperativ som hjelper vanskeligstilt ungdom ved å sette dem arbeid. Et av prosjektene er matbilen, som henter mat fra dagligvarebutikker og distribuerer til institusjoner som ikke har budsjett til å skaffe brukerne varm mat. Andre aktiviteter er urban dyrking og redesign.