Nr. 2018/2
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Fra kaffekopp til østerssopp

JANNIKE ØSTERVOLD / STIG WESTON

Gruten AS og Siri Mittet er nå klar for neste utviklingstrinn – nå skal det blir kortreist østerssopp dyrket på kaffegrut. Gründer Siri Mittet har den rette kombinasjonen av miljøfaglig bakgrunn, nysgjerrighet, kreativitet og pågangsmot – og så er hun jo sunnmøring.

Siri Mittet har en mastergrad i miljø og bærekraftig utvikling og jobbet en periode i London innen avfall og kildesorteringsbransjen. Da hun flyttet hjem til Norge for 10 år siden, jobbet hun med klimaforskning i noen år, men etter hvert vokste lysten fram til å gjøre noe mer praktisk, og hun plukket opp dette med kaffegrut og at den kunne brukes til veldig mye. Etter gjennomført gründerkurs startet hun Gruten AS sommeren 2014, med såpeproduksjon og kursvirksomhet.

STARTER SOPPFARM

Nå er Gruten klar for neste trinn i utviklingen – oppstart av soppfarm i 2 brukte kjølecontainere. Innsamlingen på CulturaFlokk skal skaffe penger til å klargjøre containerne for sopproduksjon. Med det nye prosjektet vil hun kunne utnytte 2 tonn kaffegrut i måneden, for materialet som soppen dyrkes på skal inneholde nesten 100 % kaffegrut. Miljøaspektene er flere – å dyrke mat lokalt på noe som blir sett på som avfall og bruk av plastbøtter, som kan gjenbrukes i produksjonen, istedenfor plastposer, som må kastes etter én gangs bruk. Grunnen til at soppen må dyrkes i plast er at soppmycelet vil spise opp materialet dersom det er nedbrytbart.

«Støtten gjennom CulturaFlokk skal hjelpe oss til å ferdigstille soppfarmen. Soppdyrking krever helt spesifikke klimatiske forhold, vi må investere i mye utstyr, blant annet varmepumper og luftfukter, det må være areal som er lett å gjøre rent og kjøleskap for å holde mycelet kaldt», forteller Siri.

Soppen skal dyrkes i to containere, hver på ca. 12,5 × 2,5 m. Den ene containeren deles opp i to kamre. I det første kammeret gjøres forarbeidet med å blande kaffegrut og mycel og fylle det opp i plastbøtter. I det andre kammeret foregår første fase i østerssoppdyrkingen, hvor det hvite mycelet spiser opp kaffegruten (inkubasjon), der er det helt mørkt. Så, når mycelet har gjort seg nytte av kaffegruten, flyttes bøttene over i den andre containeren, som er fruktingsrom. Der må det være fuktig og med bra gjennomstrømming av luft, det imiterer en høstdag i naturen.

Siri forteller: «Det tar 4–5 uker fra oppstart til vi kan høste sopp, og du kan dyrke flere ganger på det samme materialet. Vi håper å kunne høste den første soppen i løpet av august/september. I tillegg til at vi produserer sopp i containerne skal vi også produsere dyrkesett, som gir folk mulighet til å dyrke østerssopp hjemme, med egen kaffegrut. Settene skal produseres med gjenbruksbøtter, som har vært brukt til smågodt. Vi kan få 50–60 i uken bare fra én Europrisbutikk.»

Dyrkesettene skal pakkes av Spir Oslo A/S på Økern, det bidrar til å gi prosjektet en positiv sosial effekt.

Deltakere på soppdyrkingskurs


Gruten arrangerer også soppdyrkingskurs, der du får med deg en dyrkingspakke hjem.

Siri har foreløpig ikke brukt mye tid på salgsarbeid, men har allerede flere på listen som gjerne vil kjøpe når produksjonen er kommet i gang. Tanken er å selge til restauranter, på bondens marked, til Kooperativet og utvalgte butikker.

FLYTTBAR OG ROBUST

Siri har valgt å sette soppfarmen opp i containere så de enkelt kan flyttes fra sted til sted, for i en by som Oslo er det alltid press på areal. Containerløsningen gjør at det er mulig å utnytte tilgang på midlertidige arealer. Containerne er isolerte og laget av stål, og de er lette å rengjøre. Når man skal dyrke østerssopp, trenger man at klimaforholdene skal være som en ideell høstdag i skogen. Hvis man setter det opp i et vanlig bygg, kan det oppstå skader. Containerne tåler påkjenningen.

Kvaliteten på kaffegruten er helt avgjørende for at prosjektet skal bli vellykket. Siri forteller: «Når du skal dyrke østerssopp i kaffegrut, er det lett å få muggsopp istedenfor østerssopp, så det er veldig viktig å ha ren kaffegrut. Det siste halvåret har jeg jobbet mye med å komme i kontakt med større bedrifter. Vi trenger fersk kaffegrut – maks 3–4 dager gammel. Den må ligge på kjølerom/kjøleskap for å unngå at det dannes mugg. Foreløpig er vi i dialog med flere større bedrifter, som Nordic Choice hotell og Ikea.»

MILJØVENNLIG SYKKELTRANSPORT

Siri er opptatt av miljøaspektet i alle ledd og forteller: «Kaffegruten skal fraktes fra bedriftene til våre containere på Vollebekk. Det har vært viktig fra dag en for Gruten og meg selv å gjennomføre transporten på en miljøvennlig måte. Jeg var en av de første i Oslo som investerte i en lastesykkel for 4 år siden, og nå ser jeg jo at det er mange fler som gjør det. Jeg håper å kunne ansette folk som trenger litt praktisk arbeid til å sykle med kaffegruten.»

Siri har fått støtte gjennom Oslo kvinnelige handelsstands stiftelse til å kjøpe en ny og kraftigere lastesykkel for dette prosjektet, og prosjektet har også fått støtte av Oslo kommune. Men det er fremdeles mye arbeid som gjenstår, og Siri håper at innsamlingen på CulturaFlokk kan hjelpe henne til å komme i mål med nødvendige investeringsmidler.

FINE BELØNNINGER

Siri håper å kunne nå innsamlingsmålet, og hun kan friste med fine belønninger til dem som bidrar. Dyrkesett, som gir deg mulighet til å dyrke østerssopp hjemme på din egen kaffegrut, fersk sopp eller navnet ditt på veggen av containeren.

Kvinne viser frem never med sopp

Siri Mittet frister med lokaldyrket østerssopp.

TAKK TIL VOLLEBEKK FABRIKKER

Siri avslutter med å trekke frem Vollebekk fabrikker, som har vært utslagsgivende for at hun nå er i gang med å bygge soppfarmen. Vollebekk fabrikker er et samarbeidsprosjekt mellom innovasjonsnettverket Pådriv, som holder til på Sentralen, OBOS, som eier tomta der fabrikken står, Aspelin Ramm, som er utbygger, og bydel Bjerke. Vollebekk fabrikker er et midlertidig prosjekt da bygget skal rives fordi det skal bygges leiligheter på tomten. I prosessen fram mot riving er det ønske om å gjøre noe bra for nabolaget, med fokus på grønt og sosialt entreprenørskap.»