Å skrive en slik ingress kan føles like naivt som å sende ønskeliste til julenissen, men det finnes ikke noe alternativ. Vi kan ikke gjøre annet enn å arbeide for endringer på alle nivåer. Det finnes ingen enkeltendringer som kan ordne det hele. Det som kan være positivt sett fra én vinkel, kan fungere negativt fra en annen. Vi trenger derfor mer omfattende og helhetlige analyser. Det vil være en grunnleggende endring om politikere og andre slutter å påstå at det finnes enkle løsninger, og at de har full kontroll.

Teknologi

Teknologioptimismen preger det norske nyhetsbildet, og det skjer mye bra når det gjelder utvikling av renseteknologi, resirkulering og energisparing. Men den storstilte elektrifiseringen setter stort press på naturområder som inneholder kobber og andre metaller, som brukes i batterier og elektronikk. Et spørsmål er om rike land som Norge legger beslag på en uforholdsmessig stor del av slike ressurser. Hvis vi skal fortsette en livsstil med økende energiforbruk, er det også et stort spørsmål hvordan vi kan få nok elektrisitet uten en storstilt utbygging av atomkraftverk. Men også her er det spørsmål om naturødeleggelser ved både utvinning og lagring av de radioaktive råstoffene. Utbyggingen av vindmøller i Norge har allerede medført en omfattende debatt om både plassering og hvem som skal stå for utbyggingen. Et mindre diskutert spørsmål er hva vi skal gjøre med utslitte vindturbinblader. Det samme spørsmålet gjelder utslitte solceller. De omtales ofte som om de skulle eksistere evig.

Sett fra ett perspektiv er det nødvendig å stoppe all oljeleting. Men det kravet vil ikke være realistisk så lenge norske politikere trenger oljeinntektene for å finansiere sine løfter. Et ubesvart spørsmål er også hvordan vi uten olje skal skaffe asfalt til alle elbilene. Uten olje kan vi heller ikke fremstille plast. Vi vil ikke ha plast i havet, men vi vil fortsatt trenge plastrør til vannledninger. I mitt nærområde legges det nå mange kilometer med tykke plastrør, som skal sikre vannforsyningen i de neste hundre årene.

Forbruket må ned

Vi har en livsstil i Norge som gjør at vi trenger rundt tre jordkloder for å dekke det vi trenger av ressurser. En helt grunnleggende endring er at vi må lære oss å leve et bedre liv med et betydelig lavere forbruk. Å skru av lyset i et rom betyr lite for vår private strømregning, men hvis alle gjør det, betyr det mye for den totale energibruken i samfunnet. Myndighetene kan selvsagt innføre bilfrie søndager og andre påbud og avgifter, men det at vi alle gjør vår innsats kan være like viktig i den store sammenhengen, enten det gjelder mindre innkjøp av nye klær, kjøttfrie dager, kortreiste ferier osv. Verden er full av gode råd for en mer bærekraftig livsstil. Desto flere som gjør det sammen, desto bedre virker det. En viktig endring kan bli at dette kan være et mål for foreninger, nabolag og på ulike sammenkomster. På den måten blir ikke forbruksreduksjon noe privat, men noe sosialt. I Landås ved Bergen er de alt i gang, og de er ikke de eneste.

Lønn

I et samfunn hvor forbruket må ned er det merkelig at selv de som tjener mye er opptatt av å tjene mer. På 1980-tallet grep politikerne sterkere inn i det økonomiske livet ved blant annet å innføre lønns- og prisstopp. Hva med lønnsstopp for alle med årsinntekt over 800 000? Det kunne være første skritt på veien mot maksimallønn i landet. Det vil selvsagt også innebære at det måtte innføres en maksimal avkastning til ulike investorer. For mange vil en slik tanke virke absurd i dagens situasjon, men den blir logisk den dagen vi innser at vi er en global overklasse som driver rovdrift på selve livsgrunnlaget. En slik erkjennelse krever også en total endring i hvordan vi tenker om penger, lønn og arbeid. Et aktuelt spørsmål er hva som skal gjøres med bedriftens overskudd hvis det ikke skal brukes til lønnsøkninger og avkastning. Hvis vi ser oss rundt i verden, er det svært mange områder som mangler penger. En viktig endring vil være å finne ut hvordan vi bedre kan fordele og styre pengestrømmen til glede for det globale fellesskapet og fremtidens generasjoner.

Penger

Vi trenger et endret syn på hva penger er. I dag har jeg inntrykk av at mange anser penger som en belønning for at de har vært flinke eller heldige. Men vi kan også betrakte penger som samfunnets uforløste skaperkraft og at det dermed følger et ansvar med det å bruke penger. Alle som har penger, kan få noe til å skje. Det kan være å holde liv i den lille butikken på hjørnet, i en lokal økologisk gård eller firmaet som omsetter klær som er produsert miljøvennlig og med rettferdige lønninger. Det kan også være å støtte konstruktive prosjekter i den fattige delen av verden, for eksempel via Utviklingsfondet. Men mange velger å støtte de som har mye penger fra før ved å kjøpe det billigste. Det ser vi gjennom at de rike blir stadig rikere. De store firmaene har mest ressurser til å effektivisere, de kan presse underleverandørene og dermed tilby de billigste produktene. De kan bruke sin makt til både sin og vår fordel, men det går ofte ut over noen andre. Er det slik vi vil ha det, eller er det mulig å desentralisere den økonomiske makten? Det vil være grunnlag for økonomisk utjevning både lokalt og globalt.

Arbeid

Politikerne prioriterer ofte å opprettholde arbeidsplasser fremfor nødvendige miljøtiltak. Fremtiden krever derfor at vi organiserer arbeidet på nye måter. Vi trenger også en ny bevissthet om hva det vil si å arbeide. I dag er det mange som tror at de arbeider for å få lønn. På en måte er det selvsagt riktig, men egentlig arbeider vi for å dekke andre menneskers behov. Det er det som gjør et arbeid meningsfullt, det at vi har en opplevelse av å gjøre en viktig innsats for fellesskapet. I den grad vi begynner å velge arbeid ut fra det som er mest meningsfullt, og ikke tilbyr oss til den som byr mest for vårt hode eller kropp på et arbeidsmarked, vil vi få et mer tilfredsstillende liv og ikke være så avhengige av den ytre statusen som følger med høy lønn og prangende forbruk.

Verdier

Et lavere forbruk kan gi et bedre liv. Hvis vi blir mindre opptatt av ting og miljøbelastende opplevelser, kan vi få bedre tid til å tenke over hva som er vesentlig i livet. Vi kan fordype oss i spørsmål om hvorfor vi er her på jorda, og om det kan være en mening med det hele. En materialistisk livstil kan være en konsekvens av et materialistisk livssyn. En utvidet virkelighetsoppfatning kan gi grunnlag for nødvendige endringer.