Nr. 2022/3
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Front på grå bygning med røde vinduskarmer
Karusells lokaler i Moss. Foto: Arne Øgaard
Mot fremtiden

Brukt er best

Arne Øgaard

Publisert: 20/09/2022

Verden tåler ikke vårt høye forbruk. Råvarene strekker ikke til, produksjon og frakt forurenser, og vi har endt opp med et stort avfallsproblem.

Hvis vi først må kjøpe noe, bør vi kjøpe brukt der det er mulig. Et nytt initiativ i Moss er butikken Karusell, som har spesialisert seg på brukte barneklær, men den har også enkelte klær for voksne.

Lotte Haugen vokste opp i et miljøbevisst hjem, utdannet seg til sykepleier og fikk egne barn. Etter hvert oppdaget hun hvordan barneklærne begynte å hope seg opp på loftet. Dette ga impulsen til å starte butikken Karusell, som hun driver sammen med moren, Liv-Irene Aas. De hentet inspirasjon fra konseptet til Green Kids i Oslo, som selger brukte barne- og dameklær. Her leier kundene en stand til å selge sine egne klær. Leiekundene må selv fastsette priser og holde orden på varene. I Karusell koster det 250 kr uken for å leie en stand, men det gis rabatt hvis de leier i flere uker. I tillegg tar butikken 19 % av utsalgsprisen. Av dette siste beløpet må butikken betale moms. Mange brukthandlere opplever dette som urimelig da staten allerede har tatt inn avgifter på deres varer.

De fleste selgerne går i pluss. I de store luftige lokalene er det et rikt tilbud av klær, men noe lite tilbud for gutter 4 til 6 år. Skjønt kanskje er dette et godt tegn, smilte Lotte. Etter lang tids planlegging ble butikken åpnet i september 2021. Det var da mange håpet at koronabølgen var over, men det kom nye virusvarianter slik at det hele gikk litt tregt i starten. Etter hvert gikk salget over all forventing. Til nå har de solgt 16 000 plagg, som har innbragt over en million til selgerne.

Å drive bruktbutikk er ingen spøk, både politiet og skattemyndighetene skal ha fullt innsyn. I Karusell har de fått god hjelp av det finske dataprogrammet Zellr. Her registreres kundene og plaggene, og så kjøres det ut prislapper med strekkoder. Prislappene må kundene selv feste på plaggene. Via en app har de som leier stand oversikt over salget sitt.

Denne butikken er et miljøinitiativ, og de fleste kundene er miljøbevisste mennesker. Det er god stemning i butikken, og det hjelper at det er åpnet en hyggelig park like ved. Blant unge miljøbevisste foreldre er det en økende interesse for brukte klær. De ønsker seg også slike klær som gaver for besteforeldre. For noen kan det være uvant å kjøpe brukte gaver, men også mange besteforeldre er engasjert i miljø og klima.

Bruktbyen Moss

Lotte fortalte at flere av kundene er tilreisende, som kommer til Moss på grunn av det store utvalget av bruktbutikker. Karusell ligger rett under en stor Fretex butikk. Denne har bare et lite utvalg med barneklær. I en forretning er det bedre å holde et bredt utvalg i noen varegrupper enn å ha litt av alt.

To personer i butikk

Lotte Haugen (t.h.) driver Karusell sammen med sin mor, Liv-Irene Aas (t.v.) Sammen har de sørget for at over 16 000 plagg har fått nye eiere. Foto: Fredrik Wilhelmsen

Det er godt samarbeid mellom de to butikkene, og Fretex henviser ofte kunder ned til Karusell. Rundt om i byen ligger en rekke bruktbutikker. Noen kommer, og noen forsvinner, men en av de største er låven til Varna evangeliesenter, som ligger ute i Våler. Der har jeg skaffet meg både en seng og en stol. Selv tar jeg ofte turen innom Kambo og Sonsveien stasjon hvor jeg kan hente brukte bøker helt gratis.

Å gi bort er ikke alltid det beste

Mange tenker at det er en god ide å gi bort klær som ikke lenger passer eller som de er litt lei. Det er selvsagt fint for Fretex og andre som kan gi klær til trengende og skaffe inntekter til gode formål. Problemet er bare at de, loppemarkeder og andre får altfor mye.

Framtiden i våre hender hadde for noen år siden en artikkel som viste hvordan en stor del av gaveklærne ble sendt til Øst-Europa, og at det som ikke ble solgt der ble solgt videre til Afrika. Lokale torghandler kunne kjøpe en sekk med ukjent innhold, og hvis de var heldige, kunne de selge klærne videre, og dermed fikk både de og kundene et bedre liv.

Men overfloden av gaveklær ødelegger for den nødvendige utviklingen av afrikansk klesindustri. Dermed får de ikke utviklet sitt eget næringsliv. I dag er dette også truet av billig kinesisk import. For ikke lenge siden ble verden sjokkert av store kleshauger i søramerikanske ørkener. Det er en overflod av klær med dårlig kvalitet.

Et viktig mottrekk kan være å kjøpe klær av god kvalitet. Klær som holder så lenge at de kan selges videre hvis de ikke lenger skulle passe.

Ikke alt er like sikkert

Brukte klær kan selges på mange måter. En av dem er appen Tise. Det går som regel bra, men en dag jeg hadde på radioen hørte jeg om ei jente på 18 år som ville selge en kjole. Det endte med at hun mistet alle de 30 000 hun hadde på kontoen sin.

Det samme har hendt andre som har prøvd å selge noe både på Tise og Finn. Det finnes svindlere som utgir seg for å være noen andre enn de er og lokker deg til å klikke på lenker som gir dem tilgang til din konto. Jeg klarte ikke å gjennomskue hvordan dette skjedde, men pengene var i hvert fall tapt. De digitale bedragerne blir stadig mer utspekulerte. I en slik situasjon setter jeg pris på at det finnes fysiske bruktbutikker.