Nr. 2017/3
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Kommentar

Hvor rike må vi bli?

Arne Øgaard

Publisert: 29/09/2017

Vi lever i samfunn hvor penger er et middel til mat på bordet, tak over hodet og klær på kroppen. De fleste vil gjerne ha litt mer så de kan delta i kulturlivet, reise eller kanskje noe helt annet. Penger gir tilgang til mange nødvendigheter og goder, men det er ikke slik at livskvaliteten øker jo mer penger en har.

Arne Øgaard

Grensen mellom nødvendig og unødvendig forbruk vil være individuell. Noen av oss har et lidenskapelig forhold til asketisk livsførsel, mens andre opplever dette som livsfornektende.

Hva vi opplever kommer imidlertid ikke alltid ut fra vårt eget indre, men kan i stor grad være preget av en aggressiv påvirkningsindustri. I boka Jeg, individets kulturhistorie gir Peter Normann Waage et interessant innblikk i arbeidet til Edward Bernay (1891–1995). Han var nevø av Sigmund Freud og regnes som den moderne markedsføringens far. Hans hovedverk het Propaganda. Waage skriver: «Før Bernay var reklamen innrettet på å fremheve varens nytteverdi. Bernay så i en annen retning. Han spurte seg hvordan produktet kan forvandles til symbol for tilfredsstillelsen av lengsler forbrukerne knapt visste at de hadde. ‘Målet hans var ikke å overtale kunden til å kreve å få varen nå’; heter det i forordet til den seneste utgaven av Propaganda, ‘men å forvandle kjøperens egen verden, slik at varen blir noe kunden begjærer, uavhengig av selgerens overtalelser og mas.’»

Siden 1928 har denne påvirkningsindustrien blitt langt mer omfattende og raffinert. Store summer og mye intelligens er investert i å få oss til å tro at lykken ligger i et høyt forbruk. Men lykken ved å kjøpe noe nytt er svært kortvarig, og det kan være en sammenheng mellom dette og det vi ser som en økning i psykiske lidelser. Vi er rett og slett blitt manipulert bort fra en ekte opplevelse av hva det egentlig er å være menneske. Ved et lavere forbruk kan vi få mer tid til å tenke over hvem vi egentlig er og søke erfaringer som gir opplevelse av mer varig verdi og dypere mening. Det kan være en lengsel etter kontakt med noe opprinnelig som gjør at et økende antall mennesker søker til fjells som DNT-medlemmer. Mange begynner også med hagebruk og søker kontakt med allsidig drevne gårder.

I et samfunn hvor det har vært en trend å overgå hverandre med større hus, lengre båt, finere bil, dyrere klær, nyeste teknologi og mest mulig eksklusive reiser, kan det være vanskelig å gå foran og vise at en verdsetter det enkle. Det kan også være vanskelig å løsrive seg fra forestillingen om at høy lønn innebærer at du gjør en mer verdifull jobb og dermed er et mer betydningsfullt menneske. Men dette er viktige elementer i den moderne frigjøringskampen. Først og fremst for å frigjøre oss fra den aggressive påvirkningsindustrien slik at vi kan komme mer i kontakt med det som lever av konstruktive impulser i oss selv. Impulser til hvordan vi kan oppleve verdi ved å skape og gi i stedet for alltid å få noe nytt. Dette er ikke bare viktig for oss selv, men er også et nødvendig bidrag for å minske presset på den globale oppvarmingen, forurensingen og uttappingen av jordas ressurser. Hvis alle skulle forbruke like mye som oss nordmenn, ville det være nødvendig med mellom 2 og 3 jordkloder. Tesen om at vi må bruke mer for at de fattige skal bringes ut av fattigdom er derfor ikke holdbar. Skal ressursene på jorda fordeles bærekraftig og rettferdig, må noen sette ned forbruket. Noe annet vil være både usolidarisk og arrogant.