Skattesnyterparadis
Arne Øgaard
Publisert: 20/06/2017
Vi vet at rike mennesker og store bedrifter unndrar enorme beløp fra skattlegging ved å plassere dem i såkalte skatteparadiser. Det dreier seg ofte om små land med høy grad av hemmelighold. Penger som skulle bidratt il offentlig velferd, til skoler, sykehus og kulturutvikling blir på denne måten stjålet fra fellesskapet.
Men hva skjer egentlig med pengene som plasseres i slike land? I de mange avisoppslagene har det ofte vært uklart hva som egentlig foregår. Gabriel Zucmans bok Skjult innsikt gir konkret innsikt i skatteparadisenes daglige praksis. Zucman vet ikke sikkert hvor mye penger som forsvinner inn i denne tvilsomme delen av økonomien, men han beskriver sine beregningsmetoder. Ut fra disse er omtrent 10 % av kapitalen i Europa plassert i slike land, det dreier seg om 2,6 billioner $, men på verdensbasis er beløpet 7,6 billioner. Det totale tapte skattebeløpet er 190 milliarder $. Spesielt urovekkende er det at det forsvinner mer penger fra Afrika enn fra USA.
Sveits har en lang tradisjon med å hjelpe folk med å unndra skatt, og sveitsiske banker har også styringen på mye av det som skjer i fjerntliggende små øysamfunn.
Sveits har en lang tradisjon med å hjelpe folk med å unndra skatt, og sveitsiske banker har også styringen på mye av det som skjer i fjerntliggende små øysamfunn. I følge Zucman kan man ikke stole på sveitsiske banker. Når Sveits blir pålagt å oppgi hva enkeltpersoner har innestående i deres banker, viser det seg at mange av innskuddene ikke fremkommer fordi de er skjult i stiftelser og stråselskaper. Forsøk på å stoppe skatteparadisene ender ofte med fantasifulle tiltak med nye former for svindel. EU prøver å forhindre denne typen virksomhet, men har et problem med Luxembourg, som er et av de opprinnelige EU-landene.
Zucman drøfter ulike tiltak som kan stoppe denne tvilsomme virksomheten. Han drøfter alt fra sanksjoner mot skatteparadisene til internasjonale registre over hvilke personer som eier aksjer og obligasjoner. Skal det være mulig å gjøre noe med dette store problemet trengs det større grad av innsikt og internasjonalt samarbeid. Det trengs også nye former for beskatning av multinasjonale selskaper. Selv om mye av innholdet i boken er av bankteknisk karakter, er denne lett å lese, og den gir verdifull innsikt. Men som all god innsikt kan den selvsagt misbrukes. La oss si at du driver et selskap i USA. Samtidig oppretter du et stråselskap på Caymanøyene eller et annet sted hvor det er liten ‘interesse’ for hvem som egentlig eier selskaper. Dette stråselskapet oppretter en konto i Sveits og sender deg en regning på 10 millioner for konsulenttjenester. Du kan dermed betale dette beløpet til din egen konto i Sveits. På denne måten slipper du inntektsskatt, og i Sveits investeres disse pengene i finansmarkedet hvor du kan tjene på både utbytte og kursstigning. Slike eksempler gjør det lett å forstå hvorfor de rike lett blir rikere og hvorfor andre velger transparente banker, som Cultura Bank.
