Nr. 2016/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Mann med plakat ved hus
Sjur Rørlien, aktivhus på Voss Fotograf: Kristin Rørvik, Naturvernforbundet

Hva kan og vil vi gjøre for klimaet?

Jannike Østervold / Sjur Rørlien, aktivhus på Voss. Fotograf: Kristin Rørvik, Naturvernforbundet

I dag vet vi mye om hva som er teknisk mulig av tiltak som kan redusere klimautslipp, men vi vet mindre om hva som skal til for å få gjennomført dem. For å belyse dette gjennomfører Naturvernforbundet og NTNU et forskningsprosjekt der de både ser på tekniske og psykologiske aspekter av klimatiltak. At det er mulig å oppnå svært store reduksjoner hvis alt legges til rette, ser vi fra det svenske eksperimentet One Tonne Life.

Hvor mye kan vi redusere våre CO2 utslipp?

For noen år siden ble det gjennomført et eksperiment i Sverige, der en vanlig Stockholmsfamilie på fire skulle se hvor mye de kunne klare å redusere sitt CO2 utslipp hvis alle forhold ble lagt til rette. De flyttet inn i et energismart hus, byttet ut bensinbil med el-bil, la om både kosthold og andre vaner. Prosjektet ble kalt One Tonne Life, for målet var å komme ned til 1 tonn CO2 pr. person. I starten hadde de et utslipp på 7,3 tonn pr. person, som omtrent tilsvarte det gjennomsnittlige CO2 utslippet i Sverige. I løpet av en 6 måneders periode oppnådde de en imponerende reduksjon, riktignok kom de ikke helt ned i 1 tonn, men klarte 1,5. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Chalmers i Göteborg, og A-hus, Vattenfall, Volvo, ICA og Siemens var alle med på å legge forutsetningene til rette for en klimasmart husholdning. Familien oppnådde de største reduksjonene på transport og strømforbruk. Utslipp fra transport ble redusert med over 90 %, blant annet takket være at familiens elektriske Volvo ble ladet med strøm fra vannkraft. Huset produserte sin egen elektrisitet, og med fornybar energi fra vannkraft ble CO2 utslippet fra kjøpt strøm nær null. Maten var det tredje området der familien gjorde store fremskritt. Gjennom at de kastet mindre mat og gjorde kloke valg minsket utslippene kraftig. I siste fase av prosjektet kuttet de kraftig ned på kjøtt og meieriprodukter.

Folkets klimaforskning

Naturvernforbundet og NTNU samarbeider om et 3-årig forskningsprosjekt der de skal kartlegge potensialet for å redusere klimagassutslipp i norske husholdninger. Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd. I september 2016 inviterte de til et seminar for å presentere foreløpige resultater av undersøkelsene, og det som sies i det følgende er basert på dette seminaret og må betraktes som foreløpig resultater.

I prosjektet undersøker de både det tekniske potensialet og det psykologiske potensialet, det vil si hvor sannsynlig det er at folk faktisk vil ønske å gjennomføre de tiltakene som er teknisk mulige. Dagens situasjon er at hver husstand i snitt slipper ut ca. 22 tonn CO2, som tilsvarer ca. 10 tonn pr. person i året. Prosjektet har undersøkt det tekniske potensialet av i alt 38 forskjellige mulige tiltak, basert på litteratur og internettsøk. Store og små tiltak innenfor områdene bolig, mat transport og forbruk. Eksempler på tiltak i boligen var etterisolering, redusere lengden på dusjen, ikke varme opp tomme rom, ha tidsstyrte termostater, skifte ut vedovner, redusere innkjøp av møbler med 25 % og skifte vinduer. På matområdet så de blant annet på effekten av å redusere forbruk av rødt kjøtt, meieriprodukter, alkohol og tobakk, innføre vegetardager og kjøpe lokale frukt og grønnsaker i sesong. På transportområdet så de blant annet på effekten av å gå over til bilkollektiv, redusere pendling ved mer bruk av hjemmekontor og å redusere feriereiser med fly.

På forbrukssiden var tiltakene blant annet å gi bort brukte klær og sko, resirkulere papir, kjøpe en større andel brukt og redusere volumet av innkjøp av klær.

Analysen av alle disse mulige tiltakene ga et bilde av det tekniske mulighetsrommet.

Ducky

Prosjektet samarbeider også med Ducky, som har utviklet et vaneendringsverktøy på nett. De så at det var mange som ikke trodde at det betyr noe hva de gjør, men alle verdens CO2 utslipp er summen av de mange små. Det var behov for en tjeneste som kan få folk til å bli oppmerksom på effekten av sine små tiltak, og Ducky startet opp i 2014 og laget den første appen.

Den psykologiske siden

Den psykologiske delen av prosjektet hadde som formål å finne ut hvor mye av det tekniske potensialet vi kan vente å få realisert, når vi tar hensyn til folks vilje til å gjennomføre dem. Nordmenn flest er kjent med at det er biff, bolig og bil som er de største miljøsynderne, men Christian Klöckner fra NTNU kunne fortelle at de fleste grovt underestimerer bidraget fra transporten.

På bakgrunn av intervjuundersøkelser gjorde de en analyse av alle de 38 tiltakene og beregnet hvor sannsynlig det var at det enkelte tiltak ville bli gjennomført. En del tiltak fikk stor oppslutning, mens andre var det mindre vilje til å gjennomføre.

En interessant observasjon var misforholdet mellom at mange ville gi bort ting, men få ville ta i mot brukte ting.

Når man tok hensyn til både de tekniske mulighetene og villigheten til gjennomføring, ble konklusjonen at følgende tiltak ville ha størst effekt:

Hus

  • Etterisolere vegger og tak
  • Ta effektiv dusj
  • Ikke varme opp tomme rom

Mat

  • Spise mindre rødt kjøtt
  • Drikke mindre alkohol
  • Spise mindre meieriprodukter

Transport

  • Mer effektive biler
  • Erstatte jobbreiser med videokonferanser
  • Bruke tog istedenfor fly på feriereise

Forbruk

  • Gi bort klær og sko
  • Mindre kjøp av klær og sko
  • Resirkulere papir

Resirkulering av papir har ikke så stor effekt for hver enkelt husholdning, men fordi det er så mange som gjør det, blir den samlede effekten av de mange små bidragene betydelig.

Og det er vel kanskje dette som er noe av kjernen i hele materialet. De små bidragene teller. Det betyr virkelig noe hva hver og en av oss gjør i vår hverdag. Men for at flere skal gjøre de gode miljøvalgene, må det tilrettelegges så det skal bli enkelt å velge riktig.