Der er det pekt på at jord med god jordhelse leverer viktige økosystemtjenester, og er viktig for atmosfæren, klimatilpasninger, vannrensing, plante- og dyreliv.

I mars kom landbruks- og matminister Olaug Bollestad med følgende gladmelding under overskriften «Jorda er en del av klimaløsningen»:

«Norge tilslutter seg det internasjonale samarbeidet om å øke opptak av karbon i jorda. Det er et viktig klimatiltak som klimatoppmøtet i Paris pekte på. Både jord, skog, planter og røtter er en viktig del av klimaløsningen.»

Det internasjonale samarbeidet «Fire promille» ser på hvordan man kan øke opptak og lager av karbon i jord. Norsk jord og skog tar opp mer enn halvparten av klimagassutslippene i Norge. Globalt er det anslått at jordsmonnet inneholder to til tre ganger så mye karbon som atmosfæren.

Disse svært positive signalene legger et helt nytt grunnlag for et bredt anlagt samarbeid. Jeg vil her si noen ord om hvordan kretsløpsjordbruk kan være et av bidragene.

Hva er kretsløpsjordbruk

Kretsløpsjordbruk tar hensyn til samspillet i naturen uten at likevekten til kretsløpene blir truet.

• Det bygger på effektiv bruk og resirkulering av næringstoffene på gården
• Allsidig dyrkning med et balansert forhold mellom tærende og nærende planter.
• Vekstskifte mellom korn, grønnsaker, poteter og grovfôrvekster og flerårig eng med kløver og andre belgvekster, som ved en kombinasjon av fotosyntese, nitrogenfiksering og organiske prosesser bygger opp jordfruktbarheten (humus).
• Et variert husdyrhold tilpasset gårdens muligheter for tilstrekkelig med beite og annet fôrgrunnlag basert på flerårig eng med kløver og andre belgvekster (for å sikre jordfruktbarheten).

Kretsløpsjordbruk lærer først og fremst av naturen. Med dette som grunnlag foreligger det omfattende forskning, utvikling og utprøving på gårdsbruk. I perioden fra 2003 til 2013 har det vært gjennomført to store satsinger gjennom EU-prosjektene BERAS i et samarbeidende nettverk av rådgivere, bønder, forskere, myndigheter, næringsaktører og faglag fra 11 land i Østersjøregionen og også fra Norge. Det er utarbeidet en omfattende dokumentasjon med forskningsrapporter, lærebok, gårdseksempler og håndbøker.

Positive effekter av kretsløpsjordbruk for klima og miljø

Sammen med den flerårige engen er gjødselen fra husdyrene og kompostert organisk materiale fra gården med på å bygge opp livet i matjorda. Kretsløpsjordbruket har et stort potensial til å bedre jordhelsa og binde karbon i jorda, noe som kan gi positive klimaeffekter.

Stiftelsen BERAS International og FN-prosjektet «Organic Food System Programme»

Arbeidet med kretsløpsjordbruk er også en åpen invitasjon til forbrukerne om at de kan være med på å etablere og utvikle lokale, bærekraftige matsamfunn. BERAS er forkortelse for Building Ecological Regenerative Agriculture and Societies. Som del av BERAS-prosjektene laget vi for eksempel «Diet for a Green Planet», som særlig Södertälje kommune utenfor Stockholm har arbeidet videre med. De serverer 24 000 måltider pr. dag, og 60 % er økologisk, uten at utgiftene til maten har økt. For å ta vare på og dele videre kunnskapen fra EU-prosjektene ble stiftelsen BERAS International opprettet. BERAS’ arbeid med jordbruk, kosthold og lokale matvaresystemer er tatt opp i India, Tanzania, Den dominikanske republikk, Haiti og Kina.

I 2015 ble BERAS invitert som deltaker i FNs arbeid med bærekraftsmål 12, «Ansvarlig forbruk og produksjon». Bærekraftsmål 12 har 6 fokusområder, og vi er under «Bærekraftige Matsystemer», et 10-årsprogram, som startet i 2013. Nettverket som BERAS er med i, er «Organic Food System Programme» (OFSP) og har 70 partnere fra alle verdensdeler. I 2017 ble OFSP valgt som ett av åtte hovedprosjekt i FN programmet. Et eksempel på det arbeidet som gjøres for FN-programmet er å knytte sammen nettverk for å dele kunnskap og praktiske erfaringer.

Hva kan vi gjøre sammen nå?

I 2013 tok samtlige 6 landbruksdirektører i Viken-regionen initiativ for å starte et arbeid med kretsløpsjordbruk. Det ble gjennomført et forprosjekt med følgende mål:

«Kretsløpsjordbruk og matvaresystem basert på lokal og regional produksjon og verdiskaping. Det overordnede målet er å synliggjøre potensialer for et klima-, miljø- og ressursvennlig landbruk i Norge, og hvordan kretsløpsprinsipper kan forsterke interaktivitet mellom landbruk og samfunn.»

Det ble desverre bare med det ene året med forprosjektet. Siden 2013 er det holdt god kontakt med flere av deltakerne, som for eksempel Grønt Fagsenter på Buskerud Gård, Viken Fylkeskommune, videregående skoler og landbruksmiljøet i Vestfold og Telemark. Nye krefter og stort engasjement er også kommet til med blant annet «Multinational Soil Building»-prosjektet.

Tiden er absolutt moden nå for samarbeidende nettverk i en felles satsing på jordhelse, klima og miljø – kretsløpsjordbruket er klart med sine bidrag!