Nr. 2014/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Planter som helbreder

Jannike Østervold

Torunn Stangeland er engasjert i flere prosjekter for å bedre helsesituasjonen for fattige landsbyboere i Uganda. Oppstart av planteskoler for medisin- og matplanter og forebyggende helsearbeid for mødre og spedbarn gir store positive ringvirkninger i lokalmiljøene. Det er ingen tvil om at arbeidet gir gode resultater, men det er vanskelig å få økonomisk støtte til å videreføre aktivitetene.

I Uganda har healere tradisjonelt brukt en mengde forskjellige planter og trær til å behandle sine pasienter. Ofte brukes bark og røtter av trær. Nå har avskoging ført til at disse kunnskapene står i fare for å forsvinne, ettersom befolkningen i Uganda er 4-doblet på 50 år, og alle bruker ved eller trekull til å koke mat. Torunn har samarbeidet med tradisjonelle healere for å kartlegge hvilke planter det begynte å bli vanskelig å få tak i. Hun fikk ideen at de kunne lage planteskoler for å kunne ta vare på de nyttige trærne og se om det var mulig å dyrke dem på nye steder. Som del av sin doktorgrad gjennomførte hun et forskningsprosjekt med 40 ulike arter, der 27 endte opp med å bli plantet ut på gårdene til lokale healere, som ønsket å delta i prosjektet. Det var flest lokale arter, men også noen frukttrær, noen hurtigvoksende trær, som kunne gi ved, og noen trær som fikserer nitrogen. Det ble plantet ut i alt 400 trær på hvert felt, som var 40 × 40 m. Gjennom ett år ble det registrert overlevelse og vekst, en gang i måneden.

Etter at forskningsprosjektet var gjennomført, var det noen av de tradisjonelle healerne som ville forsette planteskolen, og hun har klart å skaffe dem noe støtte.

Plantemedisin mot malaria

Et annet felt hun har arbeidet med er å se på planter som brukes mot malaria. Det er et omfattende arbeid å analysere de enkelte plantene for aktive bestanddeler, og det er vanskelig å få økonomisk støtte til forskningen. For ett år siden var hun i Uganda på en workshop i plantemedisin, der metoden var såkalt ‘reverse pharmacology’ – det vil si å dokumentere hvilke planter som faktisk ble brukt av de som blir intervjuet sist noen i familien hadde f. eks. malaria og hva som ser ut til å virke best, deretter gjøre kliniske studier der de beste tradisjonelle behandlingene sammenliknes med skolemedisinsk behandling og til slutt analysere de plantene som har best effekt. Hun er med i en gruppe som har fått midler til et lite ‘reverse pharmacology’ prosjekt som skal utføres av farmasistudenter ved Mbarara Universitet i Uganda.

Frukt og grønt viktig for folkehelsen

En annen del av Torunns arbeid har vært å analysere antioksidant-aktivitet i lokale frukt- og bladgrønnsaker, som hun plukket eller kjøpte på markedet og fraktet hjem til Norge i frysebag, for å gjennomføre analysene på Ås. Afrika er det kontinentet som spiser minst frukt og grønnsaker, det spises mye karbohydratrike rotknoller. Hvis det er for mye frie radikaler i kroppen, er man mer utsatt for betennelser. Torunn mener at det vil være et viktig tiltak for å forbedre helsetilstanden i Afrika at det spises mer frukt og grønt.

Arbeidet med å etablere planteskoler har skapt interesse også hos myndighetene. Torunn fikk en henvendelse fra statssekretæren i miljødepartementet om at de ønsket å få i gang opplæring av tradisjonelle healere i å dyrke lokale medisinplanter. 50 stykker deltok på workshop, og alle ville ha planteskoler i landsbyene sine. Blant plantene som planlegges dyrket vil det både være medisinplanter og planter som er veldig næringsrike, og de skal dyrkes etter økologiske metoder.

Kaos for fødende kvinner

Ved siden av dette er Torunn også blitt engasjert i et lokalsamfunnsprosjekt for å forbedre forholdene for gravide og fødende i en landsby. Det er veldig lite penger blant folk, og de lever mye av det de dyrker selv. Kvinnene blir oppfordret til å dra på helsestasjon eller sykehus når de skal føde, men det er vanskelig å få penger til transport, og det forventes at de selv skal bekoste og ha med seg nødvendig utstyr til fødselen. Kvinnene føder i gjennomsnitt 7 barn hver, og presidenten har gått sterkt ut mot prevensjon. Kvinnene selv vil ofte helst føde hjemme, enten ved hjelp av familie eller de tradisjonelle fødselshjelpere, men helsemyndighetene i Uganda har nå forbudt de tradisjonelle fødselshjelperne å ta imot fødsler. Problemet er bare at det ikke er fødeplasser nok til kvinnene, og mange føler seg dårlig behandlet på sykehus. En avisartikkel konkluderte med at fødestuen på hovedsykehuset i hovedstaden daglig fikk inn tre ganger så mange fødende som de hadde kapasitet til.

Torunn planlegger nå en workshop i samarbeid med helseteamet i landsbyen og lege Merlin Wilcox, som har forsket på dødsfall i forbindelse med fødsel, der de tradisjonelle fødselshjelperne og helsearbeiderne skal få opplæring i hvordan de kan identifisere risikosvangerskap og bli flinkere til å avgjøre når det er viktig å få de fødende til sykehus.

Mye kan utrettes med små midler

2014 er FN’s år for ‘Family farming’. Samtidig er WHO’s nye strategi for tradisjonell medisin for 2014 til 2023 at alle land skal integrere tradisjonell og komplementær medisin i helsevesenet. Torunn håper derfor at det skal være mulig å få noe økonomisk støtte til å drive disse nyttige småskalaprosjektene videre. I fjor sendte hun e-post til venner og familie og inviterte dem til å støtte prosjektene. Det førte til at hun kunne gjennomføre en workshop med tradisjonelle healere og at en gruppe tradisjonelle fødselshjelpere kunne få hver sin geit. En kvinnegruppe på Nesodden har gitt penger til frukttrær til en kvinnegruppe i landsbyen, og kirken, samt tre skoler, har fått en stor vanntank gjennom Rotary.

„Jeg har tro på at prosjektene er gode tilskudd til å ta vare på helsen og naturen, og jeg håper vi kan få noen midler til å gjøre mer. Vi har hatt gode resultater med arbeidet vi har gjort, og små tiltak gir gode ringvirkninger. For eksempel at de som har fått vanntank også kan begynne med høner, fordi de har vann.“

Torunn arbeider nå spesielt med disse to prosjektene:

  • Økologisk skogshagebruk (agroforestry), kurs og etablering av demonstrasjonshage
  • Workshop: trening av tradisjonelle fødselshjelpere til ‘Village Health Team’ for å begrense spebarn- og mødre-dødelighet.

Dersom noen av Pengevirkes lesere ønsker å støtte arbeidet i Uganda, kan bidrag overføres til konto 1254 05 50288.


 

Torunn Stangeland

Torunn Stangeland har etter studier i biologi og botanikk ved Universitetet i Oslo tatt doktorgrad på mat- og medisinplanter i Øst Afrika. Etter dette har hun fortsatt å samarbeide med lokale ressurspersoner i Uganda om prosjekter for å bedre matvaresituasjon og folkehelse. I Norge har hun bl.a. drevet økologisk småbruk og dyrking av økologiske urter. Fra tidligere er hun også utdannet lærer. Torunn er datter av Torleif Stangeland, som i mange år arbeidet med urter og deres medisinske egenskaper, og hun driver nå firmaet Stangeland Urteprodukter.

www.stangelandurteprodukter.no

Doktoravhandling: Ecology, conservation and bioactivity of food and medicinal plants in East Africa,