Nr. 2012/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Morgendagens jordbruk

Jannike Østervold

BERAS prosjektet, som har sekretariat i Ytterjärna i Södertälje kommune i Sverige, vil redde Østersjøen, gi oss bærekraftig, klimavennlig, sunn og lokalprodusert mat og inspirere til omlegging av landbruket både i Skandinavia og internasjonalt.

I dag beslaglegger vårt kjøttkonsum stadig større arealer med jordbruksland i andre land til produksjon av kraftfor, istedenfor at jorden kan brukes til å produsere mat for lokalbefolkningen. Dette er langt fra noen ny problemstilling, Frances Moore Lappé fikk en stor leserkrets da hun kritiserte bruken av korn til dyrefor i boken Diet for a small planet fra 1971 og mente at dette var sløsing med ressurser og bidro til å skape globale sultproblemer.

Kretsløpsjordbruk

Konseptet økologisk kretsløpsjordbruk slik det er brukt i BERAS, baseres bl.a. på en selvforsyningsgrad på minimum 80 pst av fôrbehovet og gjødselbehovet innen én gårdssenhet eller flere gårder i et organisert samarbeid innen et avgrenset geografisk område. I dette inngår også optimal bruk av organisk avfall fra storsamfunnet.

Begrepet kretsløpsjordbruk innebærer kort sagt at gården skal være en selvbærende enhet, som kan produsere for til sine egne dyr og som kan nyttiggjøre seg gjødselen fra dyrene i jordbruksproduksjonen. Eventuelt at flere enheter i lokalmiljøet samarbeider. Noe av problemet med dagens spesialiserte produksjoner er den store ubalansen mellom gårdenes egen produksjon og forbruk av gjødsel og for, som gjør at bøndene må kjøpe kunstgjødsel eller for utenfra. Overskuddsgjødselen fra husdyrholdet og bruken av kunstgjødsel skaper forurensende avrenning med nitrogen og fosfor til vannområder i nærheten.

Kjernen i BERAS prosjektet er kretsløpsjordbruk, der avlingene roteres på en slik måte at jordens fruktbarhet styrkes og bevares, med minst 1/3 belgvekster. Oppbygging av organisk materiale i jorda binder karbon. Dyreforet baseres i større grad på gress og belgvekster i stedet for korn og importert soya. Det satses på lokal foredling av produktene og stor grad av lokalt forbruk, der det legges vekt på årstidstilpasset mat og en reduksjon av visse deler av kjøttforbruket. Men dette betyr ikke at alle må bli vegetarianere. I følge BERAS-modellen kan vi fortsatt spise noe kjøtt og meieriprodukter, men i mindre utstrekning enn det som er vanlig i dag. Det beste ressursmessig er å spise kjøtt fra drøvtyggere som har spist gress. De konkurrerer ikke med oss i matfatet, og melken og kjøttet blir bedre fra dyr som får variert markbeite. Årstidstilpasset mat for oss i Skandinavia innebærer mye rotfrukter om vinteren. Kostholdet som følger av denne modellen er bra for klimaet og jorden, og en undersøkelse fra 2004 av 15 familier i Järnaområdet tyder på at det også kan være bra for helsen. Barna som hadde spist hovedsakelig økologiske og biodynamiske produkter og lavere kjøttkonsum hadde signifikant mindre allergi enn andre barn.

Men det er sterke motkrefter i samfunnet. En ting er at våre daglige vaner er vonde å vende, men det er også store og sterke markedsaktører som ikke er villige til å gi slipp på sine posisjoner, og som vil forsøke å motarbeide det budskapet BERAS formidler. Det kan være store produsenter som driver ensidig spesialisert kostnadseffektiv, men ikke bærekraftig produksjon, selskaper som selger sprøytemidler og kunstgjødsel og produsenter som foredler mat ved hjelp av uønskede tilsetningsstoffer.

BERAS prosjektets forskningsresultater viser at det er mulig å drive jordbruk på en bærekraftig måte og samtidig produsere nok mat. Prosjektet har ca. 20 læresentre rundt Østersjøen, alle skapt ut fra sine lokale forutsetninger. ”Rundt disse sentrene søker vi å involvere næringsliv, forskning, kultur og politikere og skape oaser av en ny verdensforståelse”, forteller Jostein.

Til BERAS-sekretariatet i Ytterjärna kommer også frivillige for å arbeide og lære. Da jeg var på besøk, traff jeg Max fra Østerrike. På den måten spres kunnskapen fra prosjektet utover i verden. Ytterjärna er i seg selv et godt eksempel på et lokalmiljø som får til et samarbeid om produksjon, foredling og distribusjon av lokale råvarer, med Skilleby forsøksgård, Nibble gård med Järna meieri og Saltå Kvarn. Hotell og kafeer serverer stor grad av lokal mat. Som eksempel på et vellykket lokalt samarbeid mellom produsenter for å utnytte lokale overskuddsressurser, kan vi se på Nibble gård, som driver melkeproduksjon og selger all melken til Järna meieri, som er på gården. Det av kornet som ikke brukes til for til egne dyr, selges til Saltå kvarn. Overskuddsgjødsel går til nabovirksomheten, Nibble Handelsträdgård. I tilknytning til gården ligger det også et naturbruksgymnasium, der ungdom kan lære hvordan man kan forsørge seg på et middels stort økologisk gårdsbruk.

BERAS sprer inspirasjon over landegrensene. I Norge har landbruksavdelingene i de 5 fylkemannsembetene rundt Oslofjorden nå etablert et forprosjekt for å utrede hvordan Norge kan knytte seg til BERAS og utvikling av kretsløpsjordbruk. I Danmark er 3 gårder allerede i gang, blant disse er Merkurs kunde Krogagergaard.

Les mer:

Morgondagens jordbruk, med fokus på Östersjön av Artur Granstedt,
Trosa Tryckeri AB 2012.
ISBN 91-975017-2-7
Boken er utgitt på svensk og engelsk.

En nasjon av kjøtthuer, ni myter og en løgn om norsk landbrukspolitikk,
Espen Løkeland-Stai og Svenn Arne Lie
Forlaget Manifest 2012,
ISBN 9788292866405