Menneskeheten har ikke behandlet naturen klokt. Som følge av menneskelige handlinger har arter blitt utryddet, fruktbar jord blitt ørken, den globale oppvarmingen er stigende, og husdyrene er fratatt sine muligheter til livsutfoldelse. Eksempler på artsutryddelse og ødelagte økosystemer finner vi langt tilbake i historien, men ødeleggelsene fikk fart med den industrielle revolusjonens teknologi og opplysningstidens materialistiske natursyn. Noen legger skylden på Bibelens ord om at mennesket skulle underlegge seg naturen, andre peker på Descartes manglende forståelse for dyrenes følelsesliv. Men i følge Rudolf Steiner er Descartes bare et symptom på menneskehetens bevissthetsutvikling. Tidligere hadde mennesker en mer inderlig opplevelse av livet i naturen og behandlet den derfor med større respekt. Men rundt 1500-tallet forsvant denne evnen til å oppleve naturen som besjelet eller beåndet, som det også kalles. Det gjaldt spesielt for den europeiske befolkningen, som ble sterkest preget av det Rudolf Steiner kaller en tørr intellektuell tenkning. Men dette var også positivt fordi det styrket menneskets evne til å tenke klart og selvstendig. Denne tenkningen har gitt oss en fantastisk teknologi, men dessverre også mulighet til å ødelegge alt liv. For å kunne overleve med denne teknologien trenger vi en høyt utviklet indre moral, men det trengs også at vi utvikler en ny form for inderlighet med naturen. En inderlighet som kan understøtte vår handlingsevne.

Meditativt jordbruk

Biologisk-dynamisk jordbruk kan vise til en stor og omfattende jordbrukspraksis i mange land, men dette er ikke et oppskriftsjordbruk. Det fordrer at de involverte arbeider med sin indre utvikling slik at de intuitivt kan kombinere sine kunnskaper og erfaringer til det som til en hver tid er en riktig handling. Første skritt på denne veien er å øve ærefrykt for alt som lever. Vi kan ikke verdsette alt i penger, men må øve oss i å verdsette alt i naturen som det det er. Et neste skritt er å øve nøyaktig iakttagelse og forsterket innlevelse. Vi må se oss grundig om og la inntrykkene få samspille med følelsene. I boka Spirituell økologi er det samlet en rekke meditasjonsøvelser og tekstutdrag fra Rudolf Steiner, som kan hjelpe oss til et fordypet forhold til naturen.

Biologisk-dynamisk jordbruk kan vise til en stor og omfattende jordbrukspraksis i mange land, men dette er ikke et oppskriftsjordbruk.

Undring er også et viktig utgangspunkt for naturfordypelse. Et helt grunnleggende spørsmål er hva liv egentlig er. Naturvitenskapen beskriver en rekke kjennetegn på liv, men kan ikke si noe om livet i seg selv. Liv er noe usynlig, som kommer til uttrykk i naturens mangfold og utvikling. Vi skjuler ofte de store spørsmålene bak forenklede forklaringer, som når vi sier at det er bare instinkter, det skyldes genene eller at hjernen har foretatt seg noe. Bak slike enkle utsagn kan det ligge store mysterier, som fortjener vår undring.

Innlevelse, undring og ærefrykt kan bringe oss et stykke på vei, men vi trenger også nye begreper og forestillinger. Fortidens respekt for naturen bygget på at menneskene sanset mer av det som virket i det skjulte. Vi som ikke ser alver, gnomer eller andre naturvesener, kan leve oss inn i Rudolf Steiners bilder av det som virker i det skjulte. Dette er ikke bilder vi skal tro på eller forkaste, men muligheter vi kan ha med i en undrende bevissthet.

Gårdsindividualiteten

En biologisk-dynamisk gård skal være en organisme hvor ulike vekster og dyr fungerer sammen i en gjensidig balanse styrt av bondens bevissthet. Men uansett hvor velbalansert en gårdsdrift er, vil det forsvinne viktige mineraler når avlingene sendes ut til forbrukerne. Dette krever en økt intensitet av livskreftene slik at det frigjøres mer mineraler fra undergrunnen. For å styrke denne livsintensiteten anbefalte Rudolf Steiner å anvende bestemte preparater. Disse er for en stor del satt sammen av medisinplanter og dyreorganer.

Å behandle jorda med slike homeopatiske virkemidler kan virke absurd for mange. Det lar seg ikke forklare med enkle naturvitenskapelige begreper. Men en vei til å få et forhold til disse preparatene er å fordype seg innlevende i de plantene og organene som brukes. I den danske boken De biodynamiske præparater. Bakgrunn, anvendelse og fremstilling gir Stef Hekman grundige beskrivelser av planter og dyreorganer. Boken er nyttig for bønder, men også for alle som vil meditere undrende over naturens sammenhenger og mysterier.

Matkvalitet

En av grunnintensjonene i det biologisk-dynamiske jordbruket er å få frem matvarer som kan gi menneskene indre styrke. Det vil si at det må bli større sammenheng mellom det vi tenker er riktig og det vi faktisk gjør. Dette dreier seg ikke bare om innholdet av de kjente næringsstoffene, men i følge Rudolf Steiner har det mer å gjøre med forholdet mellom næringsstoffene og hvordan de er forbundet. Et viktig spørsmål blir da hvordan vi kan registrere en slik kvalitet. Alle former for kvalitet er påvirket av en rekke faktorer i tillegg til dyrkingsmetoden, det gjelder blant annet jordsmonnets sammensetning og om det er rikelig med sol og passelig med regn. Det er derfor vanskelig å si noe generelt om kvaliteten på produktene fra en bestemt dyrkingsmetode. Men vi som forbrukere kan øve oss i å registrere om maten vi spiser virkelig gir oss noe. At den har god smak kan være et godt tegn, men smaken sier ikke alt. Å arbeide med å utvikle en mer våken sans for matens virkninger vil være en del av skoleringen til en ny og utvidet naturerkjennelse.