Trond Ivar Qvale

Lanbruksdirektoratet ferdigstilte nylig rapporten «Nasjonalt program for jordhelse». Ordet jordhelse er et relativt nytt begrep, men interessen for jordas helsetilstand har økt med forståelsen av hvordan sammenhengene i naturen påvirker klimarelaterte hendelser som flom og tørke.

Ordet helse relaterer seg til at noen lever og er friske, i denne sammenhengen livet i jorda, som sopper, bakterier, mikrober, meitemark og gjødselbiller mm. Livet i jorda er avhengig av føde i form av karbon lastet ned via fotosyntesen. Jordas innhold av karbon henger nøye sammen med evnen til å lagre og filtrere vann. Jorda er det største potensielle karbonlageret etter havet. I klimasammenheng har naturlig karbonfangst via fotosyntesen til nå fått lite fokus i forhold til utfordringen med å redusere utslipp av klimagasser.

God jordhelse bygger på at de fire grunnleggende økosystemprosessene fungerer; vannets og mineralenes kretsløp, energiflyten med sola som kilde og samspillet mellom levende organismer. Stort artsmangfold og levende plantedekke er grunnlaget for at dette kretsløpet skal fungere.

Alle levende organismer, planter og dyr er avhengige av balansert tilførsel av mineraler som finnes i jorda. Mineralenes kretsløp er avhengig av levende organismer som bryter ned, fordøyer og frigjør mineraler fra grunnen. I et tilnærmet hierarkisk system av bakterier, sopper og mikroliv fortærer de hverandre etter tur inntil mineralene blir tatt opp av planterøtter.

Fra naturens side har et stort artsmangfold blant planter og dyr i samspill kunnet utnytte hverandres egenskaper for et økosystem i balanse. I næringskjeden med rovdyra på toppen er alle avhengige av energistrømmen fra sola. Fotosyntesen gir plantevekst og mat til jordlivet. I dette komplekse systemet må alle brikkene være på plass for optimal funksjon. Beitedyr stimulerer god jordhelse ved fysisk påvirkning og fordi mikrobene i vomma overføres til jorda gjennom gjødsla. Vår forvaltning er problemet, ikke rødt kjøtt. Boka Sjarmen med tarmen viser hvor viktig mikrolivet er for vårt personlige økosystem, men mikrobene er overalt i verden, i vomma, jorda og på huden, alt har en sammenheng, noe vi smertelig erfarer disse coronatider.

Vi er opplært til kontroll. Et reduksjonistisk tankesett applauderer rendyrking, nydyrking og monokulturer. Det gikk bra lenge, men nå sier naturen stopp, folkehelse og klimautfordringer er tydelige tegn. Tapet av artsmangfold og produktiv jord med påfølgende karbonubalanse er resultater av en reduksjonistisk forvaltning med industrielt landbruk og overbeiting.

Utarmet jordsmonn må gjenskapes, regenereres. Regenerativt landbruk bygger på helhetlig forvaltning og består av fem prinsipper: Permanent jorddekke; minst mulig fysisk og kjemisk forstyrrelse av jorda; levende røtter i jorda hele tiden; størst mulig artsmangfold og integrert med husdyr. Optimal jordhelse gir binding av karbon, næringsrike, helsebringende og smakfulle produkter.

En velfungerende økonomi er avhengig av velfungerende natur. Ordene økonomi og økologi er nært beslektet og betyr henholdsvis forvaltningen av og kunnskapen om det som er ditt ansvarsområde. Ved å erkjenne at vi alle er en del av økosystemet vil vi muliggjøre den høyst tenkelige vitalitet i helheten.

En tidligere versjon av teksten har vært trykket i Nationen i mars 2020.