Nr. 2020/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Kuer på en beitemark
Hvem kan gjøre hva for klimaet?

Hva er betydningen av beitedyr?

Iulie Aslaksen, Ann Norderhaug, Anna Gudrun Thorhallsdottir

Beitedyr og rødt kjøtt er omdiskutert i klimapolitikken. Er det sikkert at beitedyr på naturbeitemark i Norge er klimaskurker, eller kan de være våre klimahjelpere? For å motvirke klimaforandringene forventes alle samfunnssektorer, også landbruket, å bidra med positive tiltak. Et av de forslåtte klimatiltakene i landbruket er å redusere antall drøvtyggere fordi de slipper ut metan og lystgass. Et annet forslag er skogplanting på gammel kulturmark. Umiddelbart kan disse forslagene virke logiske, men ved nærmere gransking framstår de som lite forankret i en helhetlig, økologisk sammenheng.

Treplanting som klimatiltak

I forskningsprosjektet CLIMATE-LAND ser vi på effekter av å plante skog som klimatiltak. Prosjektet er fortsatt under arbeid, og denne artikkelen rapporterer ikke resultater fra prosjektet, men beskriver bakgrunnen.

Arealene der det er aktuelt å plante skog, er i hovedsak gamle kulturmarker, dvs. først og fremst naturbeitemarker. Klimanytten av dette tiltaket er ikke tilstrekkelig klarlagt. Skog binder betydelige mengder karbon i vekstperioden, men vi har foreløpig liten kunnskap om hvor mye karbon som kunne lagres i beitemarka som blir tilplantet. Internasjonal faglitteratur tyder på at det bindes mye karbon i jord i grasmark. Vi trenger imidlertid mer kunnskap om karbonlagring i naturbeitemark i Norge og hvordan den varier avhengig av nedbør, temperatur og jordtyper og hvordan beitet foregår. Det er beklagelig at vi har lite forskning på karbonlagring i naturbeitemark under norske og nordiske miljøforhold.

Nærbilde av ku

Ku fra Bergsmyrene Gård. Foto: Scott Gilmour

Beitedyrene holder landskapet åpent og naturbeitemarkene i hevd. På den måten bidrar de til større albedo-effekt, dvs. refleksjon av solinnstråling. Absorbsjon av solinnstråling fører til temperaturøkning, og skog, særlig barskog, absorberer solinnstråling og dermed varme i mye større grad enn grasmark. I Norge finnes fortsatt store arealer med naturbeitemark i utmarka. Blir de ikke beitet på, gror de igjen. Dermed øker opptaket av solvarme i skog.

Beite og klima

Studier av karbonlagring i grasmark viser at beite stimulerer karbonlagring i jord . Nyere forskning viser også at karbon lagres mye dypere ned i jorda i beitemark, enn man tidligere har visst , og tyder dessuten på at karbonlagring i jord er størst i grasmark som naturbeitemark, der mykorrhiza (sopprot) spiller en viktig rolle for karbonopptaket . Karbonopptaket i jord motvirker utslippet av metan fra husdyrene, men det trengs mer forskning for å klarlegge denne balansen.

Naturbeitemark er ikke med i klima-statistikk

Selv om beite kan ha positive effekter på klimaregnskapet, regnes beitedyr inn i Norges klimaregnskap på den negative siden, gjennom utslipp av metan og lystgass. Når Miljødirektoratet rapporterer klimautslipp til FNs klimapanel (IPCC), tar de med karbonlagring i dyrka mark og innmarksbeite (dvs. pløyd, tilsådd og/eller gjødslet jord), men ikke lagring av karbon i ugjødslet naturbeitemark, selv om resultater av flere forskningsprosjekter tyder på at den er meget viktig. De store arealene av naturbeitemark i utmarka regnes derfor ikke med. Klimaregnskapet tar ikke heller hensyn til albedo-effekten, selv om den påvirker klimaet, og særlig på nordlige breddegrader som i Norge, kan ha stor betydning .

Naturbeitemark er verdifull

Naturbeitemark/utmarksbeite kan potensielt bidra positivt i klimaregnskapet. Likevel er det ikke den eneste grunnen til å opprettholde beite på naturbeitemarker slik at de ikke gror igjen. Tap av biologisk mangfold er en like stor trussel mot menneskeheten som klimaforandringene, og en stor del av vårt biologiske mangfold er knyttet til naturbeitemarkene. Mange rødlistearter av planter, sopp og dyr og flere ville slektninger til globalt viktige mat- og fôrplanter som står på den internasjonale plantetraktaten for mat og landbruk (ITPGRFA), finnes i norske naturbeitemarker. De er også viktige habitater for pollinatorer, som humler og andre villbier.

Klimaforandringer og norsk jordbruk

Beitedyr kan spille en viktig rolle for framtidens matsikkerhet i Norge. Den offentlige utredningen «Klimarisiko og norsk økonomi» skriver om jordbruket : «Landbrukssektoren … vil likevel representere viktige samfunnsmessige hensyn som må vurderes. (…) Klimaendringer kan bidra til økt usikkerhet knyttet til internasjonalt matvaretilbud. (…) En kan imidlertid ikke utelukke utilstrekkelig tilbud av enkelte importvarer i perioder. (…) Redusert global matvareproduksjon og høyere matvarepriser vil kunne gi høyere avkastning i jordbrukssektoren, (…).» Dette er en anerkjennelse av betydningen av jordbruksressursene for framtidens matsikkerhet.

Nærbilde av ku med horn

Ku fra Alm Gård. Foto: Scott Gilmour

I Norge er det lite dyrka mark, men store utmarksarealer. Drøvtyggere forvandler gras til menneskemat og gjør det mulig å utnytte også disse arealene til matproduksjon. Yngve Rekdal ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har beregnet at 45 prosent av Norges areal er potensielt utmarksbeite. Det er beitedyrene og utmarka som gjennom århundrer har gjort det mulig å produsere nok mat i Norge, og betydningen av utmarksbeite for matforsyningen kan igjen komme til å øke. Samtidig som det er behov for større matproduksjon i verden, gjør klimaendringene det vanskeligere å produsere mat mange steder. Her i Norden vil det sannsynligvis fortsatt være ganske gode muligheter for matproduksjon. Tørken i 2018 var imidlertid en påminnelse om at matsikkerheten er sårbar også hos oss, og at det kan være viktig å ivareta bærekraftige økosystemer, som naturbeitemarker.

Naturbeitemark må inn i klimapolitikken

Det er ikke lenge siden spørsmålet var hvordan man skulle få klima inn på dagsorden, nå er spørsmålet: Hvordan redde klima uten å ødelegge viktige naturkvaliteter? Det er med andre ord flere ting man bør ta hensyn til før man beslutter seg for å erstatte naturbeitemark med granplanting eller for å redusere husdyrbeite i utmarka.

Arbeidet med prosjektet CLIMATE-LAND har gitt innblikk i omfattende undersøkelser av karbonlagring i grasmark, men vi trenger flere studier av karbonlagring i naturbeitemark. For å få godt nok kunnskapsgrunnlag for vår klimapolitikk bør det satses mye mer på forskning om karbonlagring i naturbeitemark under norske forhold. På den måten kan vi finne lokalt og nasjonalt tilpassede løsninger på store globale problemer.