Høsten var en særdeles travel tid for våre forfedre. Uker da hele vinterens forråd av mat skulle i hus. Så skulle det syltes, saftes, hermetiseres, saltes ned og tørkes slik at folk hadde noe å leve av gjennom lange og harde vintre. Ingen av oss kan forestille oss hvilket slit det var å ikke ha egen fryseboks eller en butikk på hjørnet. Men du behøver ikke å ha overlevd en verdenskrig for å skjønne at å ikke utnytte råvarene, la de råtne eller kaste mat, er både uøkonomisk, dumt og særdeles lite empatisk.

Forrige Storting hadde et mål om at 15 prosent av maten vår skulle være økologisk innen 2020. Nåværende regjering har skrotet dette målet. Riksrevisjonen har rett; det ga jo ikke mening så lenge ikke engang det offentlige fulgte opp den politiske målsettingen. Oikos – Økologisk Norge har vært tydelige på at skroting ikke er en god løsning, la oss heller beholde målet og øke innsatsen for å nå det.

Oikos har fokus på et landbruk som ser sammenhenger, som tenker helhetlig på matproduksjon. Ikke bare fordi det er noe «in it for us» helsemessig, men fordi jordsmonnet mange steder snart har nådd en tålegrense for ødeleggelser. Stadig flere rapporter viser dessuten at det er mer næring i mat som dyrkes uten kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Veldig få forsker på effekten av blandingen av alle de unaturlige og giftige stoffene vi utsettes for og hva de kan forårsake av skade.

Det kan være mange årsaker til at vi har flere allergier, flere krefttilfeller, drastisk økning av infertilitet og dårligere sædproduksjon og at barn i økende grad har problemer med konsentrasjonen. Men det kan også skyldes maten vi spiser. Den enkleste måten å finne ut dette på for hver enkelt er selvfølgelig å legge om kostholdet. Vi må lese oss opp selv og gjøre en litt større innsats – dog slipper vi å slite som i gamle dager.

Den beste måten å endre vaner på, også matvaner, er å begynne forsiktig. Selv om vi er et skippertaksfolk er det de små og langsomme endringene som varer lengst. Etter hvert skjønner vi at det lønner seg å velge næringsrikt og godt bakt brød selv om det koster litt mer per brød, fordi det metter bedre, vi trenger mindre av det, og kroppen tåler det bedre enn industribrød pumpet opp med gluten og luft. Hvis vi gjør det til vane å tørke gammelt brød og lage strø eller krutonger til supper i stedet for å kaste det, blir vi raskt avhengige av dette lille tilskuddet i husholdningen. Barna elsker krutonger! Hver familie i dette landet kaster gjennomsnittlig ett brød i uka, det blir over 170 000 brød – hver dag! Det tallet kan vi endre, hver og én av oss.

Kjøper vi en hel økologisk kylling eller -høne, koker kraft, lager frikassé eller suppe, kan vi mate en stor familie med én høne og noen grønnsaker! Det er bra mat som nesten lager seg selv.

Det er mye god trening i en sopptur, avkobling og kontemplasjon i å plukke bær. Det gjør turene utrolig mye mer spennende hvis vi kan se etter noe, sanke noe, mens vi samtidig får oss litt etterlengtet frisk luft. Går du ofte forbi en frukthage der maten råtner på bakken? Det er vel ikke så flaut å spørre om du kan få noen epler eller plommer, de fleste jeg spør er glad de blir brukt. Har du selv en ørliten hageflekk er det både nyttig og vakkert å se på et tre eller en busk som også gir mat. Før plantet de rader med busker og trær i stedet for prydgrønt fordi de trengte maten. Poenget er at det gjør vi fremdeles. Vi trenger den for både kroppen og sjelen.

Her er noen gode tips med rimelige eller helt gratis råvarer. God mat du blir sterk og frisk av og som gir rikdom – i opplevelser og smaker.

Løksuppe

En god, varm suppe kan være det vi trenger, kanskje spesielt i forkjølelsestider. Løk er rimelig og sunn mat. Løk produserer en del tarmgass, dette er en del av gavepakken du har servert tarmbakteriene dine! Mange bruker kraft i en løksuppe, godt dét, men det er ikke nødvendig, løken er god i seg selv.
Fransk løksuppe, 4 pers

Løksuppe. Foto: Nadin Martinuzz.

Slik gjør du

• Skjær løken i tynne skiver, fres den i en klatt med smør og god olivenolje i en jerngryte. Løken skal bli blank og brun og avgi mye smak og sødme. Jo lengre du steker den, desto bedre blir suppen. Minst 30 minutter på ikke for sterk varme.
• Hell på vannet og legg i laurbærbladet. Krydre med pepper og salt, smak deg frem, og la suppen putre under lokk ca. 30 minutter.
• Riv ost, gul, smakfull og vellagret, gamle skorper også. Skjær opp brødet, gjerne noe gammelt, men helst bakt med fint mel. Rist skivene i brød­rister enten de er nye eller gamle.
• Fordel suppen i ildfaste suppekopper. Legg en skive i hver og ha ost på toppen.
• Gratiner suppen under grillen i ovnen til osten er gyllen. Bruk grytelapper og pass på når du tar ut de varme koppene!

Klar hønsesuppe

Hønsesuppe har alle de riktige ingrediensene for at smaken skal bli god. Råvarene utfyller hverandre, de får trekke sakte sammen til en symfoni av matglede og tradisjon. Skal du først lage hønsesuppe, kok et par-tre høner i slengen. Det du ikke lager suppe av kan du koke inn litt mer og fryse så har du prima kraft. Bruk gjerne andre grønnsaker også, og gjerne større eller mindre mengder enn her. Slik suppe har sjel, jo eldre fugl desto mer smak. Se etter økologiske verpehøner i butikken, og har de ikke, spør om de kan ta dem inn! En kraftig, økologisk kylling gjør også nytten.

Kyllingsuppe. Foto: Nadin Martinuzzi.

Slik gjør du

• Del hønene i lår, bryst og rygg og ha alt i gryten. Bruk en stor gryte, varm en god slump olivenolje, og stek stykkene rund baut før du heller på vann så det står godt over skrottene. Sett fast nellikspikre i en løk, vask og del gulrøttene, ha i laurbærbladet, og la alt småkoke i minst en time. Kanskje må du skumme litt av på toppen.
• Ta ut hønene og plukk dem for alt kjøttet du får av beina, sil kraften. Gulrot og løk må du kaste eller gi til hunden.
• Finhakk alle grønnsakene, ha dem i kraften, og kok til de er møre. Legg tilbake hønsekjøttet, og kok forsiktig opp.
• Smak til med salt og pepper, og strø over hakket bladpersille og/eller andre urter, og server med godt brød til.

Sopplasagne

Når skogbunnen er dekket av sopp, er det som å komme til himmelen, tror jeg. Dette er en av de beste rettene vi lager når vi er heldige med fangsten, en sikker vinner både blant voksne og barn. Erstatt vill sopp med sjampinjonger eller annen kjøpesopp hvis du ikke finner nok.

Sopplasagne. Foto: Nadin Martinuzzi

Slik gjør du

• Finhakk grønnkålen uten stilken, soppen, chili og løken. Varm opp en stor jerngryte, og start med å svi av grovstøtt pepper før du steker grønnsakene møre i en god slump olivenolje og en klatt smør. Skru ned temperaturen, og la det stå og surre på lav varme mens du lager den hvite sausen.
• Smelt smør, rør inn mel og riv inn muskat. Rør mens det står og putrer litt. Spe med melken, litt etter litt, la melken bli varm før du rører den inn. Spar på ca. 2 dl.
• Rør inn ¾ av den revne osten, bruk gjerne parmesan, skorpen også, eller annen smakfull gul ost, og rør til du har en jevn saus.
• Ha det meste av sausen over i soppblandingen, men gjem litt som du skal tynne ut med resten av melken.
• Smør en ildfast form med olivenolje eller smør, og start med et tynt lag av soppblandingen. Legg på plater så det dekker, og legg et nytt lag med soppblandingen. Fortsett til formen er nesten full. Siste laget skal være plater. Den hever seg litt, så ikke fyll formen så full at det renner over under steking. Lag heller to former.
• Varm opp resten av den hvite sausen og kok den inn med resten av melken. Ha dette over til slutt. Strø over resten av osten, gjerne litt brødstrø også hvis du har. Hvis osten er fet, vil brødet suge opp fettet og gi en smakfull og sprø skorpe.
• Stekes på 200 grader i ca. 30 min. Formen kan godt fryses, i så fall stek den litt kortere slik at den tåler 10–15 min. i ovnen når den skal brukes.
• Server med en grønn salat til.

Nypesuppe

Nyper finner vi overalt, men veldig få bruker dem. Enten de er runde eller ovale er det sunn og gratis mat, så plukk nyper og bruke denne C-vitaminkilden for alt den er verdt! Lag en deilig suppe eller tørk nypene og bruk dem til te.

Nypesuppe. Foto: Emma Gerritsen.

Slik gjør du

• Plukk nypene godt modne, og fjern det grønne og stilkene. Frøene trenger du ikke å fjerne. Hell vann over, og kok dem møre, ca. 30 min.
• Hell nypene i en sil med en kasserolle under, og press dem mot hullene. Kast det som ikke går gjennom silen i komposten hvis du har.
• Kok opp igjen med ca. 2 ss sukker for hver liter suppe. Smak deg frem. Du kan tykne suppen med litt maisenna rørt ut i vann hvis du vil. En teskje eller to er nok per liter.
• Server lun nypesuppe med en krem- eller rømmeklatt. Frys det du ikke bruker, og lag en varm nypedrikk når du er forkjølet.