Jon-Frede Engdahl er bankens nye styreleder.  Selv om han ikke har jobbet i bank, kjenner han Cultura Bank godt som kunde gjennom mange år, gjennom selskaper han har vært med på å grunnlegge.

Fra design til økologi

Hvordan ble du interessert i økologisk mat?

«Min reise startet i 1997 da jeg grunnla designbyrået Uniform. Vi bestemte oss for hvilke kunder vi ønsket å jobbe med – et politisk parti, kongehuset, Vinmonopolet, samt produsenter av mat og drikke. Vi fikk nesten alle som kunder etter hvert, unntatt kongehuset.

En av kundene var Frelsesarmeen. Vi ville finne en måte å levendegjøre deres kjerneverdier: suppe, såpe og frelse. Dette førte til ideen om en suppekalender, hvor kjente og ukjente kokker bidro med oppskrifter. Det ble en suksess, og inspirerte oss til å lage kokeboken Kraft, som ble årets mest solgte kokebok.

Senere startet jeg Sirene forlag. Et av prosjektene var å lage en kokebok hvor vi besøkte små lidenskapelige matprodusenter. Alle bøndene vi besøkte drev enten økologisk eller biodynamisk. Vi besøkte blant annet Bente Pünther på Ommang Søndre gård, Vidaråsen Camphill-landsby og mange andre innenfor dette miljøet. Jeg kom inn i det med litt skepsis på et tidspunkt hvor økologi var veldig smalt – for rundt 25 år siden. Det er alltid gøy å møte mennesker med et engasjement, som gjør noe med en overbevisning. Jeg trenger ikke å skjønne alt, konstaterer bare at de som driver biodynamisk lager helt fantastiske råvarer.»

(Og her må redaksjonen få lov til å skyte inn at både Ommang og Camphill er lånekunder i Cultura Bank – så disse gode råvarene har innskyterne i banken vært med på å finansiere.)

Oppstarten av Kolonihagen

Hvordan startet Kolonihagen?

«Ideen oppstod på en hyttetur i påsken. Vi pleide å feire påske sammen med min søster Jorun og mannen hennes – og min kone Katrine. Vi hadde kjøpt med oss en spekeskinke og satt og skulle spise den. Men den smakte mest salt, og vi irriterte oss over at kvalitetsvarer fra små produsenter var så vanskelig å finne i butikkene. I researchen til boken hadde vi kommet over den danske virksomheten ‘Årstiderne’, som leverte økologiske matkasser hjem til kundene. Så hvorfor kunne vi ikke bare gjøre det som de hadde gjort – legge disse råvarene i en boks og selge dem? Da vi kom hjem fra påskeferien, var Katrine og Jorunn så modige at de sa opp jobbene sine for å starte Kolonihagen.

Nå er det over 20 år siden dette bilde ble tatt, og Katrine og Jorun hadde sagt opp jobbene sine for å starte Kolonihagen.

De startet hjemme, pakket kassene på kjøkkenet og leverte til de fem første abonnentene. Snart vokste virksomheten ut av kjøkkenet, og Kolonihagen fikk etter hvert rundt 1500 abonnenter. Blant dem var også nåværende banksjef i Cultura Bank, Jannike Østervold, som også var saksbehandler for Kolonihagen da de kom med sin første lånesøknad til banken for rundt 20 år siden.

Senere var Jon-Frede med på å etablere flere selskaper: Kolonihagen Bakeri, Kolonihagen Restaurant og restauranten Maaemo, og Cultura Bank ble en viktig finansieringspartner. Jon-Frede fremhever det menneskelige aspektet – verdien av å kunne stikke innom og snakke med noen i banken. Det må vi ivareta selv i en digital tidsalder.

«En av bankene vi var i møte med var Landkreditt – vi skulle løfte fram bonden som helten i restaurantopplevelsen. Men der satt det en konvensjonell bonde, som syntes at dette med økologi var veldig smalt Hos Cultura trengte vi ikke å forklare eller forsvare hva økologi var.

Jon-Frede Engdahl

Hvorfor sluttet dere med salg av grønnsakkasser?

«Da Reitan kom inn på eiersiden, fikk vi tilgang til nesten 700 butikker rundt i Norge, det ville vært mye jobb for å flytte lite varer hvis vi skulle fortsatt med å pakke kasser. Vi har som mål å få til at det norske folk skal spise bedre mat. Og med REMA1000 som kanal når vi nå ut til nesten 1,5 millioner kunder.

I starten var vi usikre på om vi skulle gjøre Kolonihagen 100 % økologisk, men fant raskt ut at det var lettere å gå ‘all in’. I dag jobber vi etter prinsippet «økologisk eller bedre», som også inkluderer vilt.

Nå har vi i Kolonihagen vært sammen med Reitan i 9 år. Vi har klart å ivareta verdigrunnlaget, men samtidig har vi også vært nødt til å bli mer kommersielle. Det er ikke nødvendigvis negativt ladet. Gjort riktig kan det være et positivt ord. En må finne en balanse og være kommersiell nok til at virksomheten blir økonomisk bærekraftig.»

Overgangen til bankverdenen

Hvorfor bli styreleder i en bank?

«Jeg ble spurt tidligere om å være varamedlem i Cultura Banks styre, men takket nei. Jeg visste at jeg ville bruke like mye tid på å sette meg inn i sakene som et ordinært styremedlem, uten å ha reell innflytelse. Så ble jeg spurt på nytt nå. Jeg er ydmyk på at jeg ikke har dybdekunnskap om bank og finans – så jeg har en bratt læringskurve foran meg. Heldigvis er det mange som har den kunnskapen, både i styret og administrasjonen.

Jeg har erfaring med entreprenørskap, det å klare å forstå å tilpasse produktet ut fra hva et skiftende marked vil ha. Jeg har også sittet på kundesiden og har sett styrker og svakheter med banken. Jeg håper at jeg kan bidra til å gjøre banken enda mer aktuell i framtiden. Innenfor bransjen jeg driver kan det å være liten også bety noe positivt – det kan bety at man kan endre seg raskere og være mer agil.»

Fremtiden for Cultura Bank

Hva brenner du for?

«At styret og administrasjonen i fellesskap skal klare å gjøre banken aktuell for nok mennesker, og sammen finne ut hva vi skal være skikkelig gode på. Jeg tror på verdigrunnlaget, jeg tror at vi trenger en bank som Cultura, og jeg tror kanskje at jeg kan stille de rette spørsmålene så banken kan evne å tilpasse seg morgendagens kunder og behov.»