Eiendommen er på 150 mål dyrket mark og 500 mål skog. Lene Stangnes driver i dag gården alene sammen med praktikanter og WWOOF-ere (World Wide Opportunities on Organic Farms), det vil si mennesker som tilbringer uker eller på måneder på gårder for å lære om økologisk landbruk.

Lene i åkeren

I det jeg ankommer gården, arbeider en østerriksk praktikant og to WWOOF-ere der. De sistnevnte fremhever seg ved sin glede over å gjøre alle typer av arbeid. Ute i det store grønnsaksfeltet sto plantene friske og ugressfrie, og nykommeren fennikel var i god vekst. Her møtte jeg en av de 20 andelshaverne, og hun lovpriste den gode smaken og helhetsopplevelsen det ga å hente grønnsaker direkte fra åkeren. Lene sender ut tekstmeldinger til andelshaverne hver gang en plante er moden til høsting. Hun gir også råd om hvordan innhøstingen skal foregå og om bruken av de 35 ulike vekstene på gården. Poteter, hodekål, løk og rotgrønnsaker blir lagret på gården og kan hentes gjennom vinteren, og andelshaverne får også noe egg og kjøtt. For dette betaler hver famille 4 000 kroner i året. De kommer både fra nærmiljøet og fra Oslo, og Lene understreker at det er viktig at det å komme til gården blir en helhetsopplevelse. Mange setter pris på å møte de unge geitene. De eldre geitene går på en kolle nær tunet, men blir håndmelket hver dag og gir ost til eget bruk.

Biologisk-dynamisk

Rundt år 1999 møtte Lene Stangnes Trygve Sund og ble inspirert til å drive biologisk-dynamisk. Senere deltok hun i studiearbeid hos Einar Grepperud på Frilund på Bjørkelangen, det er den nærmeste gården som drives biologisk-dynamisk. I dag sitter hun i styret i biologisk-dynamisk forening, og det er også avholdt preparatkurs på Sørgården. På verandaen på hovedhuset står utstyret for preparatutrøring. Det er en prosess som tar en time, men som gir fine muligheter for meditasjon og gode samtaler.

Vekselbruk er sentralt i det biologisk-dynamiske jordbruket, og på Sørgården har de 5 ulike skifter, og de er selvforsynt med fôr til husdyrene. Vinterfôret er en blanding av havre, bygg og erter, som nå stod grønt og friskt, men ut i åkeren hadde det også sneket seg en ku og to kalver. Selv om vi var på lang avstand, var det nok at Lene klappet i hendene og ga noen korte rop – så fortet kuene seg tilbake. De øvrige syv kuene sto og buet. Men om det var av forargelse over frekkhetene til de tre rømlingene eller om det var av misunnelse fordi de selv ikke torde å forsere strømgjerdet, det er det ikke så lett å vite. Disse dyrene er amme­kyr til kjøttproduksjon, men gir også melk til gårdens husholdning. Dette er en gård som er selvforsynt med det meste, en helhetlig jordbruksorganisme, som det kalles i det biologisk-dynamiske landbruket. Skogen gir ved og bjørk- og seljekvister som vinterfôr til geitene.

Ammekyr til kjøttprodkuksjon gir også melk til gårdens husholdning

Et godt utgangspunkt

Lene overtok en veldrevet gård med godt utstyrt maskinpark fra sin far, men han drev den konvensjonelt. De to eldre brødrene var ikke interessert i å overta gården, og dermed fikk hun muligheten til å legge om driften. På sikt ønsker hun å få den ut av arverekken og inn i en annen eiendomsform slik at den fortsatt kan drives biologisk-dynamisk. Hun ønsker også å bygge en boenhet til på gården slik at det blir plass for flere faste medarbeidere. Å være flere mennesker på en gård er både nødvendig og utfordrende. Lene nevner at det i Tyskland, hvor det finnes mange store biologisk-dynamiske gårder, er en psykolog som reiser rundt og hjelper til med samlivs- og samarbeidsutfordringene.

Hønsehauken lurer, men hønene holder seg i ly av frukttrærne.

I ly for hauken

I grenseskogene like ved gården lever ulver, men de har aldri avlagt noe besøk. Hønsehauken kan derimot være nærgående. Lene har løst dette ved å la hønene boltre seg i en tett skog av frukttrær hvor hauken ikke kan se dem. Å komme til dette stedet ga også en opplevelse av å komme til noe beskyttet, til noen som opplever verdien av å ta vare på kvaliteten i en allsidig drevet gård. Det er en livsform, understreker Lene, hvor det ikke er noe tydelig skille mellom fritid og arbeid. Skjønt når det gjelder å få husdyrmøkka ut av fjøset, er det ikke noen tvil om at det er hardt arbeid.