Nr. 2020/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Hvem kan gjøre hva for klimaet?

Hva prioriterer miljøorganisasjonene?

Arne Øgaard / Skolestreik i Oslo. Foto: Jørgen Næss Karlsen, Natur og Ungdom. Licenseret under Creative Commons

Norske organisasjoner som arbeider med miljø- og naturvern har et vidt arbeidsfelt. Her belyses noe av det viktigste noen av organisasjonene vil prioritere i møtet med klimautfordringene.

Tang og tare

Bellona prioriterer å arbeide med de store systemløsningene som må på plass for å begrense oppvarmingen. Karbonfangst og lagring er et hovedsatsingsområde, men de er også opptatt av at vi må binde mer av den CO2 som allerede er i atmosfæren. Bellona jobber blant annet med tang og tare for å dyrke rasktvoksende biomasse i havet og samarbeider med Sahara Forest Project, som skal produsere mat, energi, ferskvann – og revegetere ørkenen. På denne måten skaper de også nødvendig biomasse som trengs for å erstatte petroleumsprodukter. Et annet arbeidsområde er elektrifisering og nye energibærere. Deler av dagens «avfall» er ressurser som kan brukes andre steder eller i andre prosesser. Vårt matavfall kombinert med husdyrgjødsel kan til sammen gi biogass og jordforbedringsmiddel, og fiskeslam fra oppdrett er en kilde til nye råstoffer.

Blant de mange forslagene som florerer finnes et spenn fra gode intensjoner til reell svindel. Bellona jobber for å avsløre aktører som forsøker å sko seg på ikke-løsninger.

Varmepumper

Miljøvernforbundet er opptatt av at de beste tiltakene er energiøkonomisering og energieffektivisering, varmelagring, varmegjenvinning etc.

Varmepumper med sjø og jord/bergvarme reduserer strømbehovet. Oppgradering av eksisterende vannkraftverk vil kunne gi oss viktig strøm. Geotermisk elektrisitet kan fase ut vindkraft, solenergi, gasskraft, kullkraft og atomkraft internasjonalt. Kompostering av matavfall/organisk avfall vil gi jordforbedring, og dermed bedre karbonlagring. Vi må ta vare på matjorden.

Miljøvernforbundet er skeptisk til lagring av CO2 under havbunnen, da det kan oppstå lekkasjer. Miljøvernforbundet regner ikke vindkraft som grønn energi og er også skeptisk til havvind som satsingsområde, da driftskostnadene vil bli store, og land med billigere arbeidskraft vil kunne utkonkurrere Norge.

Stans leting etter mer olje og gass i Norge

Natur og Ungdom hevder at det viktigste klimatiltaket er å starte utfasingen av norsk oljeindustri. Videre krever de at myndighetene må satse på nye næringer og bruke kompetansen til oljearbeiderne i f.eks. offshore vindkraft. Barentshavet Nord må vernes, og iskantsonen må flyttes sørover, og skattefordeler i oljenæringa og leterefusjon må avvikles.

Planleggingen av nye rullebaner på Gardermoen og Flesland må stoppes, og dyre firefelts motorveier må droppes. I stedet må det satses på kollektivtransport og sykling.

Transportbehovet må reduseres

Landsstyret i Naturvernforbundet påpeker at samfunnets totale transportbehov må reduseres. Dette kan skje ved god arealplanlegging og utbygging av infrastruktur. I tillegg må arbeidet med mer miljøvennlige transportformer intensiveres. I byggsektoren er det mulig å få til en halvering av energiforbruket, men dette vil kreve utvidede støtteordninger og bedre rådgiving.

En ny rapport fra Naturvernforbundet viser at det er fullt mulig å avvikle olje og gass innen 2040 uten en massiv nedbygging av naturen med vindmøller. Naturvernforbundet støtter de andre kravene til Natur og Ungdom, men ønsker også å trappe opp finansieringen av regnskogsbevaringen.

Nytt økonomisk system

Spire er ungdomsorganisasjonen til Utviklingsfondet, og lederen påpeker at dagens økonomiske system er grunnen til at vi ikke makter å oppnå en bærekraftig og rettferdig verden. Spire vil være i sentrum av debatten om alternativ økonomi og arbeide for en langsiktig allianse med andre organisasjoner for å endre det økonomiske systemet slik at vi kan få en ressursforvaltning som ivaretar miljø, klima, matsikkerhet, kulturlandskap, biologisk mangfold, menneskerettigheter og fremtidige generasjoners livsgrunnlag.

Et konkret mål er å være en brobygger mellom landbruk og klima. Det kan styrke karbonlagring i jord, bygge matsikkerhet, ivareta biologisk mangfold, sikre mot tørke og flom og fange og lagre CO2. Klimarettferdighet er viktig. De tiltakene vi innfører skal ikke gå ytterligere på bekostning av de som allerede rammes hardest. Dagens utvinning av råstoffer bryter med menneskerettigheter, urfolks rettigheter og ødelegger livsgrunnlaget til folk over hele verden. Lederen i Spire mener derfor at det er viktig å redusere det totale forbruket av ressurser og energi. «Grønn vekst» er ikke løsningen.

Kreativ aksjonisme

Extinction Rebellion (XR) er en internasjonal organisasjon, og den norske avdelingen ble dannet 16. desember 2018. Den har nå 1700 medlemmer, og det er 13 lokallag rundt i landet, som alle har aksjonert på ulike måter. I Trondheim, Bergen, Horten og Alta har XR-grupper aksjonert for at kommunen skal erklære klimakrise og har fått gjennomslag.

Aksjonene har hatt ulike former, men hovedmålet er å vekke bevissthet om alvoret i klimasituasjonen. I en av invitasjonene oppfordres folk til å ta med musikkinstrumenter, og i videoer som ligger på deres Facebookside, har de kledd seg ut og gjennomfører skuespillaktige opptrinn.

Aktivister i røde drakter utenfor bygning

Røde Rebeller utenfor NRK på Marienlyst. Foto: Extinction Rebellion

De har aksjonert mot Aftenpostens og Schibsteds samarbeid med Equinor, mot cruiseindustrien, mot miljødirektoratet og har blitt arrestert for å avbryte stortingets spørretime. De har plantet et epletre, en mynteplante og gressløk i Stortingsplenen for å markere behovet for å sikre matsikkerhet og karbonfangst i flerårige planter. Det bare for å nevne noe. Når du melder deg inn, må du krysse av for om du er villig til å bli arrestert. Et av gruppens motto er: Hvis ikke nå – når da? Hvis ikke vi – hvem da?

Extintion Rebellion

Extintion Rebellion (XR) aksjonerer mot Aftenpostens og Schibsteds samarbeid med Equinor. Foto: Extinction Rebellion

Et mangfold av muligheter

Det er mye engasjement og ulike prioriteringer og synspunkter. Alt dette er viktig i en kompleks virkelighet hvor det ikke finnes enkle løsninger. Noen er mer opptatt av tekniske tiltak, andre av store systemendringer. Begge deler er viktig. Du kan bidra der du synes at det trengs mest.