Hessens siste bok Verden på vippepunktet er en grundig beskrivelse av jordas tilstand og de siste hundre års utvikling. Den bevisstgjør også om hvorfor vi nå må gjøre radikale endringer i livsførsel, verdivalg og samfunnsorganisering.

Det mangfoldet vi selv er en del av er nå sterkt truet av arts- og bestandsnedgang blant dyr og planter i tillegg til at klimaendringer skaper store utfordringer for oss alle. Dette er jo noe vi ofte hører, men i denne boka finner du grundig dokumentasjon på hvordan det egentlig står til.

Det finnes selvsagt mange spørsmål som fortsatt kan diskuteres. Jorda er en for kompleks organisme til at det er mulig å forutse nøyaktig hvordan den vil reagere. Men diskusjonen bør foregå på et saklig nivå. I denne boka blir mange av påstandene til «klimafornekterne» klart tilbakevist.

Sahara var en gang et grønt og frodig område, men overbelastende bruk presset den økologiske balansen slik at forholdene ble stadig dårligere, og brått gikk forfallet raskt mot en ørkendannelse, som ikke kunne reverseres.

Et vippepunkt er et punkt hvor en gradvis utvikling brått endrer fart. Sahara var en gang et grønt og frodig område, men overbelastende bruk presset den økologiske balansen slik at forholdene ble stadig dårligere, og brått gikk forfallet raskt mot en ørkendannelse, som ikke kunne reverseres.

Bestanden av en dyreart kan synke sakte før hele arten brått dør ut. Det kan skyldes innavlsdepresjon, sykdom eller ytre årsaker. Det er slike brå skifter Hessen vil advare oss mot.

Men det kan også skje brå endringer den andre veien. Greta Thunberg startet en aksjon alene, men den 20. september 2019 var det 4 millioner som deltok i klimastreiker rundt om i verden. Dette kan kalles en snøball­effekt, noe starter og så baller det på seg.

Kampen mot slaveriet, aksepten av homofile og også #metoo kampanjen startet med noen få aktivister, som på relativt kort tid oppnådde store endringer. Det er derfor god grunn til å arbeide for det vi opplever som riktig.

Det er 120 år siden de første forskerne fastslo at forbrenning av kull, olje og gass ga temperaturøkning. I 1958 var CO2- innholdet i atmosfæren 280 ppm, mens det i dag er rekordhøye 415 ppm (0,04 %).

Vi opplever nå at ekstremvær er en del av hverdagen. Tidligere var dette en sjeldenhet man husket tilbake til i generasjoner. Det skrives titusenvis av forskningsartikler som dokumenterer de økende problemene, men forskerne fortviler over myndighetenes mangel på handling. Til nå har de norske politikerne satt sitt håp til teknologiske løsninger og grønn vekst.

Hessen anser også teknologiutviklingen som viktig, men den alene vil ikke være nok. Han går i liten grad inn på muligheten for å endre et destruktivt økonomisk system, kanskje fordi han anser det som lite realistisk. Men han har beholdt litt av troen på enkeltmenneskers handlinger.

Alle som frykter klimaendringer, bør føle et moralsk ansvar for å gjøre noe med dem. «Vi har i vår kultur også en velutviklet evne til å avvise moral som moralisme i miljøsammenheng. Det er imidlertid ikke moralisme å peke på at vi for tiden lever langt over evne.»