Sunn økonomi med lavt forbruk?
Arne Øgaard
Publisert: 14/05/2021
Det økonomiske systemet krever en forbruksøkning som ødelegger vår klode.
Vinteren 2021 ble en vekker for norske TV-seere. I programmet Sløsesjokket fikk vi vi vite at vi daglig kaster tonnevis med klær, fyller 400 containere med småelektronikk, og at trailerlass med kontormøbler skrotes. Hvis alle skulle levd som oss, ville vi trengt tre hele jordkloder. Samtidig vet vi at mange lever i stor materiell nød.
Det høye forbruket medfører høye klimagassutslipp, og plastsøppel siger ut i havet samtidig som viktige naturmiljøer og dyregrupper trues av utryddelse. Enhver fornuftig tanke burde tilsi at vår livsstil er både uholdbar og urettferdig, og at vårt forbruk av energi og råstoffer må senkes betraktelig.
Shoppestopp
Men hvis vi nedsetter forbruket, kan mange miste jobbene sine, og det finnes ingen enkel løsning på dette dilemmaet. Men et lite skritt i riktig retning er selvsagt å øke gjenbruk, resirkulering og reparasjoner. Det dukker opp stadig flere reparatører, men ofte blir det dyrere å reparere enn å kjøpe nytt. Det trengs derfor endringer i avgiftssystemet.
Det skjer mye spennende med resirkulering, og et eksempel er Vestre Møbler, som har laget en benk av plast fra havet. Noen har begynt å pusse opp og selge brukte kontormøbler. På Livid tilbyr de en gratis reparasjon på buksene du kjøper. Slike tiltak hjelper selvsagt noe, men det trengs også en grunnleggende endring av det økonomiske systemet.
Vi konkurrerer oss til døde
Vi lever en liberalistisk markedsøkonomi, også kalt kapitalismen. Drivkraften i systemet er konkurranse. Det er ikke tvil om at denne økonomien har hatt mange positive virkninger, men i dagens situasjon trenger vi noe helt annet.
Konkurranse innebærer at noen vinner, mens andre taper. De som vinner skaffer seg makt, som de kan utnytte i den videre konkurransen. Dermed ser vi at mange næringslivsaktører vokser og underlegger seg stadig nye virksomheter. Så lenge næringslivet var nasjonalt, kunne statene ha en viss innvirkning, men nå som virksomhetene er internasjonale, styrer de i økende grad seg selv. Møbelgiganten IKEA er kjent som en mester i å bokføre alle utgiftene i land med høy skatt, mens de bokfører inntektene i land med lav skatt. Mange bedrifter har baser i skatteparadis, og med stadig mer sinnrike metoder unndrar de seg beskatning. Mange av de store virksomhetene driver omfattende lobbyvirksomhet og også korrupsjon for å påvirke lovgivningen til sin fordel. Deres hovedmål er å sikre seg selv mest mulig penger og makt. Pengene samler seg dermed hos dem som har mange fra før, mens andre lever i nød, og store sosiale oppgaver forblir uløst.
Vekstgevinsten må fordeles
Mennesker har alltid hatt oppfinnerglede. Det ligger i menneskets natur å finne stadig nye og bedre løsninger på praktiske problemer. Fra den industrielle revolusjon og fram til i dag har vi hatt en fantastisk teknologisk utvikling. Den har avhjulpet slit og ensformig arbeid, men har også gitt oss våpen til å utrydde menneskeheten mangfoldige ganger.
Nye ideer har frigjort arbeidskraft, men vi har ikke i tilstrekkelig grad klart å overføre denne arbeidskraften til helse, omsorg, undervisning og kultur. I stedet har mange måtte finne seg en plass innen kjøp og salg. Vi trenger selvsagt handel, men vi kan leve godt uten mange av de varene og ressurskrevende opplevelsene som tilbys i dag. Uten det sterke reklamepresset og materielle statusjaget kunne vi levd et bedre og mindre miljøbelastende liv.
En grunnverdi for alle mennesker er å utvikle og bruke egne evner til å gjøre noe som er til glede for andre. Det mangler ikke på meningsfulle arbeidsoppgaver, men pengestrømmen går ikke alltid dit den trengs mest. I stedet ser vi at store midler brukes til luksusforbruk, oppkjøp av andre virksomheter og forsvinner inn det store pengespillet, som kalles finansøkonomien. Penger kan investeres i noe som gir økt produksjon, men oftest investeres de i områder med håp om verdistigning. Det er særlig disse siste pengene som skulle vært tilbakeført til de som vil arbeide i det sosiale og kulturelle feltet. Med de pengene kunne vi også raskere ha innført borgerlønn slik at flere kunne ha gjort det de opplevde som mest meningsfullt i stedet for å delta i miljøskadelig virksomhet.
En slik endring krever sterke politiske virkemidler og nye lover, men i dag ser det ikke ut til at noen politikere er villige til å gjøre det som trengs. Så lenge vi mennesker er fanget i forestillinger om at forbruk av ting og ressurskrevende opplevelser er veien til det gode liv, vil heller ikke slike politikere bli valgt. Det kreves derfor en endring av verdibevisstheten, en endring som kunne vært impulsert av et mer aktivt og verdibevisst kulturliv.
Hva gjør vi så?
I juni ble det publisert en invitasjon til idedugnad for å endre utviklingen. Dessverre har Korona-situasjonen satt en stopper for flere sammenkomster, men det utveksles fortsatt viktige tanker gjennom skrifter og nettmøter.
Men vi kan ikke bare tenke. Det trengs også aksjonsgrupper som går sammen for å styre pengestrømmene dit de er mest fruktbare. For mange vil lavt forbruk innebære at de får mer penger til disposisjon, penger som kan settes inn i Cultura Sparebank, gis til Utviklingsfondet eller bidra i folkefinansiering av samfunnsgagnlige prosjekter. Det er mye positivt vi kan gjøre med pengene våre fremfor å la dem strømme til de store gigantene, som bare blir rikere og mektigere. Men gigantene frister med de laveste prisene, noe som de har kunnet oppnå med sin konkurransemakt.
Som individer kan vi bruke penger på kultur og tjenester med lavt miljøavtrykk, men virkningen blir større dersom vi samarbeider i grupper. Slike grupper kan samarbeide med produsenter de opplever som reelt verdiskapende. I et slikt samarbeid kan det drøftes hva som skal produseres og hva som er en fornuftig pris. Disse gruppene kan samarbeide med lignende grupper både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom slikt samarbeid kan vi gjøre viktige erfaringer som vil være til nytte i det politiske arbeidet.