Nr. 2018/4
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Aktuelle bøker

Mange vil, men vet ikke hvordan

ARNE ØGAARD

Dein ferskeste, og kanskje beste, boka om borgerlønn kom i sommer på Res Publica.

Ekteparet Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal er erfarne og kunnskapsrike journalister. Det merkes på det gode språket og de omfattende undersøkelsene boka bygger på. Den økte automatiseringen i industrien har lenge bidratt til å redusere antallet arbeidsplasser, men nå sprer dette seg til stadig nye yrker. Et eksempel er SR-banks chatterobot Banki, som raskt og effektivt svarer på spørsmål om bank og forsikring. Banki kan jobbe døgnet rundt, året rundt. Den er aldri syk eller hjemme med syke barn, den streiker ikke og kommer heller ikke med lønnskrav. Roboten kan til og med fortelle vitser, og den lærer slik at den aldri gjør samme feil to ganger. I SR-bank har ingen blitt oppsagt på grunn av Banki, de er blitt satt til andre oppgaver. Men om vi derimot ser på DNB, falt antall ansatte fra 14 000 til 10 000 på få år, og de regner med å være nede i 5 000 i løpet av 10 år. Tendensen er klar, roboter og annen teknologi overtar stadig mer av arbeidsoppgavene. I noen tilfeller fører det til flere arbeidsplasser, men oftest går behovet for arbeidskraft nedover. I dagligvarebutikkene er det et økende tilbud om selvbetjening, og det planlegges selvgående trailere. Det finnes roboter som kan steke og servere 400 burgere i timen, med salatblad, tomat, sylteagurk og ketchup. Roboter skriver fotballreportasjer, og roboter kan plukke jordbær samtidig som de sjekker at bærene er modne. Roboter gjør stadig flere oppgaver i helsesektoren, og de har til og med begynt med juridiske oppdrag. Det er nesten ikke grenser for hva roboter kan settes til, og da gjenstår spørsmålet om det i det hele tatt er bruk for oss.

I denne situasjonen er det to grunnholdninger. Den ene er den såkalte arbeidslinja, som sier at alle som frigjøres fra en jobb må finne seg en annen. Alle har en plikt til å bidra både med arbeid og skatt til fellesskapet. Hva som er så viktig å få gjort er ikke alltid like klart, men fagorganisasjonene skal komme med en utredning. Det som imidlertid synes åpenbart er at det trengs mange til å ta seg av alle dem som får psykiske problemer av å miste jobben.

Den andre grunnholdningen er at det ikke vil være mulig å skaffe meningsfullt lønnsarbeid til alle. Det må derfor finnes andre muligheter til at folk skal kunne få et meningsfylt liv, og da vil borgerlønn være en mulighet. Borgerlønn brukes her som en sekkebetegnelse på flere mulige utbetalinger som gis til mennesker uten at det kreves en spesiell ytelse tilbake. Denne boka gir mange ulike eksempler på hvordan dette kan skje og hvilke konsekvenser det har hatt. I de forsøkene som er gjort eller som fremdeles pågår, er det få som havner passive på sofaen. De fleste mennesker trives best med meningsfull aktivitet. Boka slipper også til en rekke ulike stemmer med deres forskjellig syn på borgerlønn, og den gir dermed et omfattende bilde av dagens situasjon.

En konsekvens av automatiseringen av arbeidslivet er at de som blir igjen i bedriftene øker sine inntekter, mens de som kastes ut havner i en kamp om de dårligst betalte jobbene. Siden tilbudet av arbeidskraft er stort, presses lønningene hardt, og vi er i en situasjon hvor folk i både Tyskland og USA ikke kan leve av en fulltidsjobb. De må helst ha flere jobber for å klare seg. Så selv om antall ekstremt fattige, de som tjener under to dollar dagen, går ned, blir de aller rikeste stadig rikere. I boka diskuteres det hvordan borgerlønn kan bidra til å endre denne utviklingen.

Det store spørsmålet er imidlertid hvordan vi skal skaffe penger til en borgerlønnsordning. I denne boka er det mange gode forslag. Avgifter på miljøforurensing og finanstransaksjoner vil kunne innbringe betydelige summer. Andre gode inntektskilder er arbeidsgiveravgift på roboter og et skattesystem som kan hente inn de enorme overskuddene som store internettselskap får sneket unna i såkalte skattesnyterparadis. Når noen i dag tjener seg rike, er det sjelden på grunn av sin store genialitet. De benytter kunnskap som andre har bygget opp, og de benytter naturressurser, som egentlig tilhører fellesskapet. Det er derfor høyst rimelig at store deler av deres rikdom føres tilbake til fellesskapet. Innføring av borgerlønn vil kreve en kraftig omfordeling av samfunnets ressurser og også en grunnleggende mentalitetsendring, men det vil vi antagelig bli nødt til å gjennomføre, uavhengig av om borgerlønn blir innført eller ikke.