Nr. 2016/1
Pengevirke - Tidsskrift for ny bankkultur

Økonomer med fokus på miljø og samfunnsansvar

Malcolm Torry

Professor Ove Jakobsen, Senter for økologisk økonomi og etikk, Handelshøgskolen i Bodø

Malcolm Torry begrunner hvorfor det er en god ide å innføre borgerlønn (basisinntekt). Han argumenterer for at borgerlønn vil gi et vesentlig bidrag til å løse noen av de viktigste utfordringene i våre samfunn nasjonalt og globalt. Borgerlønn vil bidra til å redusere de økende forskjellene mellom fattig og rik, og den vil motvirke arbeidsledighet. I tillegg vil innføring av borgerlønn gi økt individuell frihet. Torry konkluderer med at borgerlønn har positiv innvirkning på økonomien, for enkeltmennesker, næringsliv og samfunn. I tillegg mener han at borgerlønn både er enkel å administrere og ikke veldig kostbar.

Borgerlønn

Boken Money for Everyone representerer et interessant og dagsaktuelt bidrag i den pågående debatten om borgerlønn i mange land over hele verden. Borgerlønn vil si at alle får utbetalt en bestemt sum penger hver måned, uavhengig av personlige forhold og forskjeller vedrørende sosial og økonomisk status. Borgerlønn utbetales individuelt og betingelsesløst.

Den økende oppmerksomheten om borgerlønn som en rettighet for alle, er først og fremst begrunnet i etiske og sosiale argumenter. Malcolm Torry utdyper de potensielle sosiale og økonomiske fordelene av å innføre borgerlønn. Han definerer borgerlønn som en inntekt utbetalt til hver enkelt som en rettighet knyttet til statsborgerskap. Han understreker at det er en rettighet og ikke veldedighet. Borgerlønn “should be about strengthening compassion and rights, leaving pity and charity to individual consciences”. Han hevder at borgerlønn både er enkel å gjennomføre og administrere.

De viktigste fordelene ved borgerlønn er at den reduserer ulikheter, øker individuell frihet, utvider sosiale sammenhenger og forbedrer de økonomiske betingelsene for familielivet. I tillegg har borgerlønn positiv innvirkning på den lokale, nasjonale og globale økonomien. Ikke minst har borgerlønn positiv innvirkning på arbeidsmarkedet.

Argumenter for borgerlønn

Dersom en ser bort fra de forhindringene som ligger i de strukturene som er etablert i det eksisterende systemet, er det lett å bli enige om at de fleste prinsippene Torry beskriver er både fornuftige og praktisk gjennomførbare. Problemet med vårt nåværende økonomiske system er at det er usammenhengende, og de forskjellige delene er ikke integrert på en gjensidig utfyllende måte. Resultatet er et komplisert og ineffektivt system, som ofte fører til urettferdige konsekvenser. I tillegg er det kostbart å administrere.

Torry forklarer de problemene som ofte oppstår når vi vurderer et nytt system med det eksisterende ved å vise til at vi tar utgangspunkt i at det eksisterende systemet er «normal and right, and what we might do (…) needs to pass the test that the current system passes, test that might be irrational, irrelevant, or both.» Han hevder at motstanden mot endring skyldes at det alltid vil være noen mennesker som ender opp med mindre penger når andre får mer. I stedet for å anta at problemene skyldes det nye systemet mener Torry at «it could equally mean that it is a problem with the present system and that the new system would offer a fairer distribution than the current one.»

Et nytt system basert på borgerlønn er lett å forstå, og det er rettferdig og ressurseffektivt. På grunn av sikker grunnlønn vil en mye større andel av befolkningen være i stand til å komme seg ut av fattigdom. Når systemet blir mer helhetlig og integrert, vil den enkelte unngå stigmatisering i et komplisert byråkrati. Stadig flere, også politikere og økonomer, er enige i at en mer rettferdig fordeling av penger fører til et mer effektivt arbeidsmarked fordi den enkelte får større mulighet til å gjøre valg om arbeid og sysselsetting.

En sikker grunninntekt åpner for å velge deltidsarbeid. Deltidsarbeid, ofte i kombinasjon med selvstendig næringsvirksomhet, gir mulighet til å øke den disponible inntekten for husholdningen. Konsekvensen er arbeid for flere. Vekst i folketall kombinert med teknologisk utvikling fører til at vi i fremtiden må dele på arbeidsoppgavene på en annen måte enn tidligere.

En positiv konsekvens av redusert arbeidstid er at det blir mer tid til andre aktiviteter. Økning i frivilling arbeid, dugnad, hobbyer og kulturelle aktiviteter til beste for individ og fellesskap er en sannsynlig konsekvens. Torry hevder med andre ord at innføring av borgerlønn fører til at vi blir mer produktive, ikke latere. I tillegg vil borgerlønn føre til at vi blir mer samfunnsengasjerte og viser økende toleranse overfor hverandre. Når tillit og solidaritet erstatter mistro og konkurranse, vil samfunnet som helhet bli bedre.

Argumenter mot borgerlønn

Torry gjør rede for en rekke av de mest vanlige argumentene mot innføring av borgerlønn.

For det første: Rike mennesker trenger ikke borgerlønn. Torry’s kommentar er at det ikke er noen grunn til at de rike ikke skal motta borgerlønn fordi de betaler mer enn det i skatt.

Dernest: Vi bør ikke gi mennesker lønn uten noen form for motytelse. Torry påpeker at dagens system med en rekke ulike trygde- og støtteordninger er mer passiviserende. Forklaringen er at det ofte ligger inne en betingelse om at det ikke er tillatt å ha lønn ved siden av støtten fra det offentlige. Siden behovsprøvd støtte på denne måten har negativ effekt på sysselsettingen, er det behov for endring.

For det tredje: Borgerlønn er for dyrt. Hvor mye innføring av en basisinntekt til alle vil koste avhenger av hvordan systemet blir utformet. Torry påpeker at det er mye å spare på å fjerne alle kostnader forbundet med håndheving av alle eksisterende støtteordninger.

For det fjerde: Folk ville slutte å bidra til fellesskapet. I følge Torry vil det motsatte skje, de fleste ønsker å øke inntekten gjennom ulike former for arbeid. Aktiviteten vil bli større enn den er innenfor dagens passiviserende system.

Torry knytter fordelene ved å innføre borgerlønn til argumentasjonen i Wilkinson og Pickett´s bok Ulikhetens pris. De dokumenterer overbevisende gjennom statistikk at samfunn som kjennetegnes av små forskjeller skårer høyere på de fleste variabler knyttet til livskvalitet, helse og tilfredshet enn samfunn med store forskjeller. Ifølge Torry vil borgerlønn være et effektivt virkemiddel for å omfordele rikdom og dermed redusere urettferdighet. En slik politikk vil ha positiv innvirkning på sosiale og helsemessige utfordringer.

At de konkrete løsningene på borgerlønn vil være forskjellige i ulike samfunn begrunner Torry ved å vise til Wittgenstein´s påpekning av at de færreste begreper har en entydig og kontekstuavhengig definisjon. Fattigdom er et begrep som ikke gir mening uten å settes inn i en større sammenheng, både historisk og geografisk. På den ene siden er det vanskelig å trekke et entydig skille mellom fattig og rik kun basert på inntekt målt i penger. På den annen side er det vanskelig å bli enige om hvilke behov som er grunnleggende for alle mennesker. Behovene er knyttet til den konkrete situasjon og til individuelle og kulturelle forskjeller.

Avsluttende kommentarer

Torry’s konklusjon er at innføring av borgerlønn er fornuftig ut fra ulike politiske posisjoner. For det første representerer den et sikkerhetsnett som inkluderer alle. For det andre vil borgerlønn være et effektivt virkemiddel for å redusere arbeidsledighet fordi flere mennesker vil velge deltidsjobber. For det tredje er borgerlønn både enkel å forstå og lett å gjennomføre i praksis.

På lengre sikt vil borgerlønn være en realitet i store deler av verden fordi det som fremstår som en urealistisk utopi i én generasjon ofte vil være vanlig praksis i neste.